Vil bygge gode forskningsmiljøer

– Jeg er opptatt av feministisk filosofi, og har samarbeidet med senteret tidligere, forteller Kjersti Fjørtoft, fersk leder for Senter for kvinne- og kjønnsforskning ved UiT – Norges arktiske universitet.

Fjørtoft er til vanlig ansatt som professor ved Institutt for filosofi, men har nå tatt permisjon i fire år for å lede kjønnsforskerne ved samme universitet.

– Jeg har også vært leder av institutt for filosofi. Så verken faget eller det å være leder er helt nytt for meg, sier hun.

–  Vi er ikke så mange på senteret, men vi har mye god kompetanse! Og jeg kommer sakte, men sikkert inn i jobben.

Vil ha med mangfold

Spørsmålet om kjønn har vært viktig i det meste Kjersti Fjørtoft har jobbet med.

– Det har med hvilken fagtradisjon jeg kommer fra. Jeg har jobbet mye med feministisk filosofi, men ikke spesielt med kjønnsteori, forklarer hun.

– Jeg har jobbet innenfor den liberale tradisjonen i politisk filosof og ikke så mye med teorier om for eksempel hvordan tekster er kjønnet eller feministisk metodologi. Men kjønnsforskningen er tverrfaglig og rommer flere perspektiver og tilnærminger.  

– Man kan ikke være opptatt av rettferdighetsteori uten å beskjeftige seg med kjønn og minoritetsperspektiver.

Kjønnsforskning er også en viktig faktor i all samfunnsforskning, mener Fjørtoft.

– For eksempel i arbeidet for likestilling, forklarer hun.

– Tiltakene som skal fremme likestilling må være forskningsbaserte. Politikerne kan ikke lage planer uten å ha kunnskap om hva som hindrer og fremmer likestilling i samfunnslivet.

Fjørtoft er også opptatt av interseksjonalitet, som viser til hvordan sosiale kategorier som kjønn, rase, etnisitet, religion, sosial klasse, seksuell orientering og funksjonsevne kan påvirke personers leve- og livsvilkår.

– Det er viktig at vi ikke bare snakker om kjønn som den klassiske todelingen mellom menn og kvinner, men at vi utvider perspektivet til også å handle om mangfold.

Les også: Kvinnelige tenker skjules i filosofien

Kjønn og filosofi

Selv begynte Fjørtoft å studere filosofi fordi hun syntes det var så morsomt å ta ex.phil.

– Jeg har særlig interessert meg for områder som politisk filosofi, demokrati, medborgerskap, rettferdighetsteori, og forskningsetikk, forteller hun.

Doktoravhandlingen sin skrev hun om John Rawls rettferdighetsteori.

– Man kan ikke være opptatt av rettferdighetsteori uten å beskjeftige seg med kjønn og minoritetsperspektiver. Samtidig er filosofi et fag hvor kjønnsteori i stor grad mangler.

Det er flere og sammensatte årsaker til at filosofifaget fortsatt er så mannsdominert, ifølge Fjørtoft.

– Mangelen på kvinnelige filosofer har blitt diskutert i flere tiår. Mange peker på fraværet av kvinnelige rollemodeller som en viktig årsak.

Fjørtoft viser til at også pensumet på filosofi er dominert av menn.

– Det skyldes delvis overvekten av mannlige tenkere i historien, noe som også har medført at de filosofiske begrepene har sine røtter i mannlige idealer, sier hun.

– Men det finnes også flere kvinnelige tenkere, selv om disse ikke er like godt kjent. Mange av kvinnene har skrevet om temaer som ikke er anerkjent som «ordentlig filosofi», for eksempel følelser og omsorg.

Fjørtoft er likevel optimistisk.

– Jeg opplever at faget er i endring. Dette er noe flere er opptatt av, og det arbeides mye med å bringe inn flere perspektiver på pensum og i undervisningen.

Gir etiske råd til forsvaret

Fjørtoft har også vært redaktør for Norsk filosofisk tidsskrift og er leder for etisk råd for forsvarssektoren.

– Komiteens oppgave er å stimulere til etisk refleksjon i hele forsvarssektoren, blant annet gjennom å gi råd i konkret saker, forteller hun.

Senteret har et stort potensial, men er lite og er avhengig av å ha andre med på laget

– For eksempel har vi diskutert hvordan Forsvaret bruker kristne ritualer, og anbefalt at ritualene bør være mer inkluderende. Vi har også anbefalt Forsvaret å bli mer tilgjengelige for transpersoner.

En annen viktig oppgave har vært å se på om etikkopplæringen i Forsvaret er tilfredsstillende.

– For eksempel i forbindelse med bruk av kunstig intelligens i krigføring med høyteknologiske våpen og droner.

Les også: Feminismen er en naturlig del av filosofihistorien

Vil jobbe på tvers

Som leder er Fjørtoft opptatt av å bygge opp gode forskningsmiljøer.

– Senteret har et stort potensial, men er lite og er avhengig av å ha andre med på laget, understreker hun.

– For å skape gode forskningsprosjekter må senteret orientere seg mot andre enheter på universitetet. Senteret skal også bistå universitetet som helhet med å styrke og utvikle kjønnsforskning- både metodisk, teoretisk og empirisk.

Fjørtoft ser frem å kunne påvirke fagområdet og til å fremme kjønnsforskningen. Fra filosofi har hun også erfaring fra tverrfaglige prosjekter.

– Det kommer godt med når jeg skal jobbe med kjønnsforskning, som spenner over mange forskjellige fagfelt, sier hun.

– Vi er et senter med mange små forskningsprosjekter, som også samarbeider med andre fagområder. I tillegg skal vi bistå med likestillingsperspektiver på tvers i hele organisasjonen.