– Innenfor mitt fagfelt har jeg flere amerikanske kolleger som har mistet forskningsstøtte eller ikke får midler til prosjekter som egentlig har vært innvilget, forteller Hilde Løvdal Stephens.
Stephens er førsteamanuensis i amerikanske studier ved Universitetet i Oslo, og forsker på amerikansk historie etter 1945. Hun er en av tre forskere på kjønn, likestilling og mangfold, og med særlig tilknytning til USA, som Kildens nyhetsmagasin har intervjuet om Trumps angrep på akademia: Vil angrepet få konsekvenser for norske forskere som jobber med disse temaene, og i så fall på hvilken måte?
Stephens forteller at Trump har foreslått å flytte midlene fra kunst- og forskningsprosjekter til National Garden of American Heroes, som er en patriotisk park.
– Jeg er for eksempel med på et bokprosjekt om religion og politikk i Colorado med et kapittel om skeives rettigheter i Colorado på 1990-tallet, da et lovforslag undergravde sivile rettigheter for skeive i delstaten.
Prosjektet lå godt an til å få føderale midler, men nå vil det sannsynligvis ikke skje.
Arkivmateriale går tapt
En stor bekymring er også at arkivmateriale i USA ikke lenger blir ivaretatt og til og med slettet, forteller Stephens og viser til at Trump nylig sparket hovedbibliotekaren ved Library of Congress.
– Library of Congress er et av verdens største biblioteker og spiller en viktig rolle i å dokumentere USAs historie. Spesielt den digitale samlingen brukes av akademikere og lærere i USA og internasjonalt, sier hun.
– Hva konsekvensen blir på lang sikt er umulig å vite helt sikkert, men det lover ikke godt.
Trump-administrasjonen har tidligere sørget for å få avpublisert nettsider med forskingsdata innen helseforskning, fortsetter Stephens.
– Det er også verdt å nevne at lokale museer, arkiver og andre kulturinstitusjoner rundt om i landet spiller en viktig rolle i å samle inn og bevare informasjon. Når mange av de nå mister føderale midler til å holde det gående, vil forskningen lide, sier hun.
Bygger ned statlige institusjoner
Trump har ymtet frampå at han vil kutte viktige kilder til humanistisk forskning. Her trekker Stephens en parallell til New Deal-politikken som ble innført av President Roosevelt på 1930-tallet under depresjonen hvor den føderale staten fikk en større rolle. Trump gjør det motsatte, påpeker hun.
– På sikt kan det ende med at hele det demokratiske systemet kollapser.
– Som en del av New Deal-programmet fikk kunstnere, skribenter og journalister i oppgave å samle inn materiale for å dokumentere amerikansk historie og folkeliv, forteller historikeren.
– Blant annet intervjue de folk som hadde vært holdt som slaver, og samlingene har vært svært viktige for flere forskningsfelt.
Ifølge Stephens har den konservative bevegelsen i flere tiår hatt det å gå tilbake til samfunnet slik det var før New Deal, som en av sine viktige saker.
– Trump leverer noe som har vært ønsket lenge når han bygger ned føderale institusjoner som fremmer humanistisk forskning.
Medisinsk- og klimaforskning rammes særlig hardt
Når det gjelder hvilke forskningsfelt som særlig rammes av sensuren, trekker Stephens frem medisin.
– Særlig forskning på kvinnehelse og all forskning som har med mangfold å gjøre. Det at det sitter vaksinefornektere og motstandere av moderne medisin i sentraladministrasjonen kan få enorme konsekvenser. Det vil påvirke hele verden, sier hun.
Medisinske forskere skriver ofte artikler flere forfatter sammen. Innenfor humaniora er det vanligere med individuelle prosjekter, forteller Stephens, og de blir derfor ikke like hardt rammet.
– For kollegaer i disse fagene må situasjonen være akutt. Føderale organisasjoner som Centers for Disease Control og National Institute of Health bygges ned. Det å gjenoppbygge disse vil ikke være enkelt.
Stephens understreker at å bygge ned kunnskapsinstitusjoner er det samme som å bygge ned samfunnet.
– På sikt kan det ende med at hele det demokratiske systemet kollapser, noe som for så vidt er i ferd med å skje.
Store statsstøttede prosjekter lider mest
Kristin Gjesdal er professor i filosofi ved Temple University i USA og underviser blant annet i filosofihistorie og feminisme. Også hun peker på medisinsk- og klimaforskning som særlig hardt rammet.
– Angrepet på akademia her i USA har så langt fått størst konsekvenser for de forskerne som er avhengige av føderal støtte.
Gjesdal viser til at store prosjekter innenfor disse fagene har fått markante kutt eller er blitt fratatt absolutt all den stipulerte finansieringen.
– En kollega som forsker på Alzheimer har for eksempel fått kutt fordi en del av forskningen hennes også diskuterte spørsmål knyttet til sosial rettferdighet.
Filosofi foreløpig forskånet
Forskere som jobber med filosofi ved Temple University, har derimot ikke mistet midler så langt, forteller Gjesdal.
– Men også vi vi vil måtte leve med kraftige budsjettkutt ettersom andre deler av universitetet har mistet støtte og midlene derfor må omfordeles.
– Det har ikke vært snakk om å endre undervisningsplaner så langt.
Det gjenstår fortsatt å se hvilke kutt som blir gjennomført og ikke, mener hun.
– Noen forskere som har fått beskjed om at de har fått kutt, får likevel pengene inn. Og andre, som først fikk beskjed om kutt, har nå fått kontrabeskjed.
Selv er den norske filosofiprofessoren nettopp ferdig med et kurs i feminisme som gikk etter planen.
– Det er et av de mest populære kursene vi underviser i på instituttet og vi har gjerne flere kurs parallelt, sier hun.
– Til høsten skal jeg forelese basert på boken min om kvinnelige radikale filosofer. Det har ikke vært snakk om å endre undervisningsplaner så langt.
Universitetene takler presset ulikt
Amerikanske forskere og universiteter har håndtert angrepene fra Trump-administrasjonen ulikt. Og bildet er svært sammensatt, forteller Gjesdal.
– Mange mener Columbia University ikke har respondert på noen god måte. De har blant annet sendt politiet på sine egne studenter. For meg er dette fullstendig uakseptabelt.
Gjesdal sikter til at ledelsen ved Columbia med politiets hjelp fjernet studenter som demonstrerte mot krigen i Gaza på universitetsområdet. Samtidig har myndighetene gått etter Columbia på en helt annen måte enn andre universiteter, påpeker hun.
– Harvard University har derimot gått til søksmål mot myndighetene.
Med de store endringene på daglig og ukentlig basis er det vanskelig å vite hvordan høsten blir, forteller Gjesdal.
– Nå reiser jeg hjem til Norge i tre måneder og vet ikke hva som vil skje her i mellomtiden. I øyeblikket er det såpass mye usikkerhet at det er vanskelig å spå.
En rekke fagdisipliner er rammet
Det er en lang rekke fagdisipliner som er rammet av de massive kuttene i offentlige bevilgninger som Trump-administrasjonen har truet et sekstitalls universiteter med, skriver Sindre Bangstad i en e-post til Kildens nyhetsmagasin.
Bangstad er sosialantropolog ved ved Institutt for kirke, religions- og livssynsforskning (KIFO). Han var gjesteprofessor ved Princeton University i 2022–23, og forsker blant annet på muslimer i sekulære samfunn, menneskerettigheter, tros- og livssynsfrihet, rasisme og islamofobi.
– Senest 6.mai annonserte Columbia at de er tvunget til å si opp 180 forskere finansiert av føderale bevilgninger.
Også Bangstad peker på den medisinske forskningen som særlig hardt rammet. Felt som medisin og meteorologi, hvor føderale bevilgninger utgjør en stor andel av de totale inntektene har vist seg spesielt utsatte, påpeker han.
– Det er interessant i denne sammenhengen at universitetenes angivelige utilstrekkelige innsats mot antisemittisme har vært påskuddet for disse kuttene. Men først og fremst har man hittil rammet fagdisipliner som er nokså apolitiske, som altså medisin.
Universiteter med store medisinutdanninger, som Harvard, Johs Hopkins og Columbia har dermed vært mest utsatt for kutt, påpeker Bangstad.
– I tillegg kommer det at Midtøsten-studier har vist seg som et særlig mål for Trump-administrasjonen: dette skyldes en antakelse om at man her finner forskere og studenter med pro-palestinske sympatier, som mange republikanere ganske enkelt ønsker fjernet.
Kjønnsstudier ikke et hovedmål, så langt
Mange har trodd at kjønnsstudier og kritisk raseteori ville være de fremste målene, forteller Bangstad.
– Det har så langt ikke slått til, selv om det ikke er noen grunn til å tvile på at det vil komme. Konsekvensene er, som under McCarthy-tiden på 1950-tallet, også at det oppstår en ubehagelig fryktkultur på de enkelte universitetene.
– Akademisk frihet er ikke det samme som ytringsfrihet, den finner sted innenfor rammene av et forskningsfelleskap og må finansieres av noen.
Bangstad mener det er opplagt at forskere utenfor USA også vil rammes av dette. I tillegg til at USA vil fremstå som mindre attraktivt for mange forskere.
– Allerede 13. mars meldte amerikanske nyhetsmedier at Johs Hopkins University, som blant annet utmerker seg ved medisinsk grunnforskning i utviklingsland og utviklingsforskning, at de sier opp 2000 ansatte på grunn av kuttene i og nedleggelsen av USAID.
Bangstad har venner og kollegaer innen antropologisk forskning på Midtøsten, som de siste månedene har vært rammet av frykt i møte med det som skjer.
– Vi har å gjøre med en administrasjon som har satt seg fore å få fjernet såkalt «propalestinske» forskere, og å bringe deres studenter til taushet. De har derfor all mulig grunn til å være bekymret.
Foretrekker den norske modellen
Bangstad håper at man i Norge og Europa blir enda mer oppmerksomme på akademisk frihet som en verdi av fundamental betydning for fri kunnskapssøken og -dannelse.
– Akademisk frihet er ikke det samme som ytringsfrihet, den finner sted innenfor rammene av et forskningsfelleskap og må finansieres av noen.
Den krisen man i USA nå står i burde også fremtvinge en del refleksjoner knyttet til det nyliberale universitet, mener han.
– En av de grunnleggende sårbarhetene i den amerikanske modellen er knyttet til den betydelige makten private donorer og universitetsstyremedlemmer med næringslivsbakgrunn har. Når føderale myndigheter heller ikke har noen grunnleggende forpliktelser på akademisk frihet og går i autoritær retning, er man ille ute.
Den norske modellen – hvor staten er en så viktig finansieringskilde – er også sårbar, ifølge Bangstad.
– Det krever at staten har en grunnleggende forståelse av hva akademisk frihet er, og hvordan den best kan ivaretas. Ingen av modellene er perfekte, men så langt ser jo den norske modellen ut til å være langt å foretrekke.
Etter at Kildens nyhetsmagasin gjorde disse intervjuene har Trump-administrasjonen satt visumsøknader for utenlandske studenter og forskere til USA på vent. «Dette er en opptrapping i kampen mot Harvard, som er økonomisk avhengige av utelandsstudenter og -forskere», skriver Aftenposten 30/5-2025.
