Nå kommer to nye bøker i kjønnsforskning

– Studentene strømmer til kjønnsstudier! Det sier bokaktuelle Ingvil Hellstrand, professor i kjønnsforskning ved Universitetet i Stavanger.

De nye studentene kan i år få bryne seg på fersk pensumlitteratur. En tiltrengt, liten begivenhet, mener redaktørene: De forrige bøkene er fra 2007 og 2008.

Hellstrand er aktuell med en av to nye lærebøker i kjønnsstudier. Fornyelse har det vært behov for lenge, mener forfatterne. Det er lenge siden sist, og både verden for øvrig og fagfeltet står overfor store endringer. 

Interessen for faget er også i vekst.

– Verden brenner, og kjønnsforskningen tilbyr noen viktige verktøy for å forstå og analysere det som skjer i samfunnet. 

Hellstrand er redaktør sammen med Sara Orning ved UiO og og Jennifer Branlat ved NTNU. Boka kommer på nyåret, ett år etter en antologi skrevet av Ann Torill Tørrisplass og Astri Dankertsen ved Nord universitet utkom i mars 2025. 

Møter store utfordringer

Hellstrand mener flere teorier med opphav i kjønnsstudier har fått ny aktualitet i takt med at forskningen skal svare på store samfunnsmessige endringer, både klimamessig, politisk og sosialt.

– I boka vår tar vi høyde for dette. Økofeminisme er ett eksempel på hvordan feministiske tenkere kan bidra til å møte aktuelle utfordringer i vår tid, sier hun.

Kjønn og seksualitet henger sammen med grunnleggende samfunnsstrukturer, noe som i dag er tydeligere enn på lenge, mener Hellstrand.

– Retten til fri abort og til å elske hvem man vil, bygges ned i land som for eksempel Polen, Ungarn og USA. I lys av dette internasjonale tilbakeslaget for menneskerettighetene, trenger vi kjønnsstudier for å forstå hva som skjer i samfunnet og hvordan dette rammer ulikt.

Ikke sært og snevert

– Det har vært viktig for oss å vise at kjønnsstudier ikke er et «sært», snevert felt kun for spesielt interesserte, men at kjønn- og mangfoldsperspektiver er relevante overalt, forteller Ann-Torill Tørrisplass. 

Tørrisplass er redaktør for På sporet av kjønn: Debatter og dialog i en nordisk kontekst, sammen med Astri Dankertsen.

Boka er en fagfellevurdert antologi, og ikke en klassisk lærebok.

– Men, det har hele tiden vært tanken at den skal kunne brukes i undervisningssammenhenger, forteller Tørrisplass. 

– Med boka vår viser vi at dette er perspektiver som kan brukes på så mangt. Både når en studerer trønderrock, spillteknologi, men også arbeidsliv og ledelse. 

Hun har stor tro på at kunnskap om fagfeltet kan føre til at flere forstår det som relevant.

– Kunnskap om fagfeltet vil være en nøkkel for at det skal bli litt mindre politisert. Vi skal diskutere, debattere, men økt kunnskap kan føre til mindre politisering. 

– Gode lærebøker blir lest

Hva mener så studentene selv er viktig i en lærebok?

– Det er viktig at det er enkelt å finne frem i boka, at hvert kapittel tar for seg ett tema, har gode mellomtitler og ikke hopper for mye frem og tilbake tematisk. Det teller mye at boka fungerer som et godt oppslagsverk.

Det sier masterstudent Bendik Viuf ved NTNU, som har jobbet med lærebokanalyse.

Viuf har tatt 30 studiepoeng i kjønnsstudier, og trekker frem sekundærlitteratur som et viktig supplement til teorien i faget. 

– Det er enklere å lese om den franske sosiologen Pierre Bourdieu enn å lese hans egne tekster.

At studenter sliter med lesing, er dokumentert av både medier og studier de siste årene.

– Lesing er ikke lenger en hobby de fleste har. Men når pensum er godt tilrettelagt for studenter, og tekstene er tilgjengelige, leser de fleste fra perm til perm, sier Viuf. 

– Jeg opplever at mange konsepter og teorier kan være tilgjengelige, men at de blir gjort mer kompliserte for å rettferdiggjøre at de har en plass i akademia.

Et generelt samfunnsproblem

Enya Hatlestad tar master i likestilling og mangfold, også ved NTNU.

– Jeg synes forskjellen på en god og dårlig lærebok er om de er skrevet for at man skal lære noe eller om forfatteren er opptatt av å vise frem egen kunnskap, sier hun.

– For meg er språket viktig, at det ikke er preget av unødvendig vanskelige formuleringer.

Ingen av de to studentene er fan av lærebøker med to kolonner.

– Det er slitsomt å lese. Jeg synes også det er fint med bilder, for å bryte opp teksten. Så lenge man ikke bruker KI-bilder, da mister boka troverdighet.

Hatlestad opplever ikke lesing i seg selv som et problem, så lenge tekstene er interessante.

– Det er tungt å lese hvis man må google masse fremmedord underveis. Men det handler jo også om hvor relevant innholdet er for det du studerer eller skriver om, sier hun. 

– Jeg tenker også mangel på oppmerksomhet er et generelt samfunnsproblem som ikke bare gjelder studenter. Dette må man ta tak i på et overordnet plan, og er ikke noe en professor eller formidler kan gjøre så mye med. 

Vil vise at likestilling angår alle

At mye av teorien innen kjønnsstudier kan være vanskelig tilgjengelig, er en utfordring, forteller Ingvil Hellstrand.

Løsningen har blitt å skrive korte kapitler og mange eksempler som viser frem teori, men også eksempler på hvordan man bruker den i praksis.

– Vi vil vise hvordan man gjør kjønnsforskning. Og vi vil lage en bok som møter studentene der de er. Det blir en annerledes fagbok, med mange figurer og tekstbokser. 

– Men skal vi bare godta at studentene ikke kan lese lange tekster?

– Nei, men det handler jo om en demokratisering av universitetene ved å gjøre utdanningene tilgjengelige for flere, ikke bare om fordumming, sier Hellstrand.

–  For eksempel gjennom hvordan man presenterer tekstene, og ved å gjøre dem tilgjengelige nok. På den måten kan flere lære seg å lese kritiske og analytiske tekster.

Hellstrand og medredaktørene ønsker at læreboka skal engasjere og vise at likestilling angår alle, også i dag.

– Vi vil inspirere og fenge. Gi folk lyst til å lese Butler, Haraway og bell hooks! 

– Kjønnsforskningen berører sårbare temaer, og mangfoldet kommer ofte rett inn i klasserommet. 

Et stort og mangfoldig felt

Behovet for nye lærebøker kommer også fra de som underviser i faget, forteller Hellstrand.

– Kjønnsforskningen berører sårbare temaer, og mangfoldet kommer ofte rett inn i klasserommet. Mange studenter har personlige grunner til å velge faget, noen er veldig kritiske, mens andre igjen har havnet der tilfeldig. 

Alt dette skal undervisningen romme, sier hun.

– Kjønnsforskningen er et stort og mangfoldig felt. Utfordringen blir å lage en bok som kan ha med ulike perspektiver og innfallsvinkler, men som samtidig kan virke samlende.

Redaktørene har derfor sluppet til mange ulike stemmer. Boka har over 40 bidragsytere som har levert alt fra korte faktatekster til lengre essay.

– Det blir en helt ny type fagbok, nesten som en kollasj. Tanken bak er “show don’t tell”. Det vil si at vi prøver å få frem, ikke hva kjønnsforskningen er, men hvordan vi gjør den.