– Hva skriver du om i doktorgraden din?
– Jeg skriver om kvaliteten på omsorgen kvinner og nyfødte mottar i Palestina, hovedsakelig på Vestbredden, forteller Khadeja Zaza.
– På grunn av den israelske okkupasjonen er det vanskelig å reise inn i Gaza. Derfor må jeg forske på Vestbredden.
I denne spalten inviterer Kildens nyhetsmagasin kjønnsforskere til å tenke høyt om eget arbeid og feltet sitt.
Khadeja Zaza er stipendiat ved Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid ved OsloMet. Zaza deltar i prosjektet Midwifery and Research and Education Development (MIDRED), og forsker på kvaliteten i svangerskaps-, fødsel- og barselomsorgen i Palestina.
– Det handler om ekte mennesker og ekte fødestuer
Prosjektet består av tre deler, utdyper Zaza. Den første delen handler om helsepersonell, hvordan jordmødrene på Vestbredden selv opplever kvaliteten på omsorgen de yter.
– Jeg intervjuer jordmødre, både for å finne ut av hva slags omsorg de gir, og hva de trenger for å gi god omsorg.
Den andre delen av prosjektet er et multinasjonalt samarbeid om å lage en tverrkulturell tilpasning av rammeverket «Framework for Quality maternal and Newborn Care». Et rammeverk som sier noe om omsorgen alle kvinner og nyfødte burde ha tilgang til, forteller Zaza.
– Vi oversetter rammeverket fra engelsk til moderne arabisk, og sjekker om det fungerer i en palestinsk kontekst.
Den siste delen av forskningsprosjektet går ut på å undersøke mødres erfaringer med omsorgen de har mottatt under svangerskapet, fødselen og i barselperioden.
– Jeg har gjort dybdeintervjuer med kvinner i Palestina for å fylle tomrommet mellom jordmødrenes opplevelser og kvinnenes egne opplevelser.
Zaza understreker at målet med prosjektet er å finne løsninger som er tilpasset den palestinske konteksten.
– Dette prosjektet handler ikke om politikk eller strategier, det handler om ekte mennesker og ekte fødestuer.
– I jobben min har jeg møtt kvinner som har født alene i biler mens de ventet ti til tolv timer på å komme seg forbi israelske kontrollpunkter.
– Det handler om respekt og verdighet
– Hvorfor valgte du å forske på dette?
– Det å bære barn og bli mor skal være preget av glede, men for folket mitt er det preget av angst.
Zaza forteller at hun selv er fra byen Jenin på Vestbredden, og at hun er utdannet jordmor.
– Jeg har jobbet som jordmor både på Vestbredden og i Gaza. I jobben min har jeg møtt kvinner som har født alene i biler mens de ventet ti til tolv timer på å komme seg forbi israelske kontrollpunkter.
– Jeg husker spesielt en kvinne som sa: «Det er greit om jeg dør, bare ta vare på datteren min». Dette er kvinner med familier, mennesker de elsker. De fortjener bedre liv, og jeg føler jeg kan bidra.
– Er det noe ved forskningen din som har overrasket deg?
– At kvaliteten på omsorg ikke alltid handler om utfallet, eller resultatene, men om respekt og verdighet.
Zaza forteller at en av kvinnen hun intervjuet hadde hatt en god opplevelse med helsevesenet selv om barnet hennes døde.
– Kvinnen opplevde at jordmoren hadde sett, hørt og respektert henne. Jordmoren hadde gjort så godt hun kunne.
Kvaliteten på omsorg avhenger heller ikke nødvendigvis av utstyr.
– En jordmor fortalte meg: «Jeg trenger ikke mer medisiner. Jeg trenger tid til å snakke med kvinnene, fortelle dem at de ikke er alene».
Kvinner og nyfødte i sentrum
– Hvilke kjønnsperspektiver bruker du i doktorgraden din?
– Fokuset mitt er på kvinner og nyfødte. Dette er liv som trenger mer oppmerksomhet.
– Jeg bruker ingen bestemt kjønnsteori eller kjønnsperspektiv, men jobber med rammeverket «Framework for Quality maternal and Newborn Care», som setter kvinner i sentrum, og vektlegger verdighet og valgfrihet.
Videre forteller Zaza at hun er inspirert av Alison McFadden, professor i Mother and Infant Public Health ved Universitetet i Dundee.
– McFadden har lært meg mye om kvalitativ forskning. Hun har vist meg hvordan jeg skal møte menneskene jeg intervjuer, verdien av å lytte og å skape en trygg atmosfære, det å la noen snakke uten å legge press på dem.
Zaza er også inspirert av den palestinske poeten Mahmoud Darwish.
– Han skriver om kvinnekroppen som del av naturen. For meg er dette koblet til jordmoryrket, hvordan vi må søke tilbake til naturen, de naturlige prosessene.
– Som jordmor tror jeg fødsel ikke bare er en medisinsk situasjon, men en naturlig kraft som må respekteres.
– Når jeg trenger å gråte leser jeg «Morgen i Jenin» av Susan Abulhawa og dikt av Mahmoud Darwish.
Vanskelig å skrive i sorg
– Hvor tenker du best?
– Før var det sammen med pappa, når jeg hjalp han med medisiner.
– Nå har jeg lært å tenke klarere gjennom intervjuene med alle disse kvinnene, som når en av dem sier: «Du er den første som har spurt meg om jeg har det bra». Prosjektet mitt, det handler ikke lenger om meg, det handler om dem.
– Leser du noe utenom doktorgraden?
– Ja, fordi jeg trenger å puste.
– Og når jeg trenger å gråte leser jeg Morgen i Jenin av Susan Abulhawa og dikt av Mahmoud Darwish.
I tillegg er Zaza i gang med å oversette boka Barselbrølet av Berit Mortensen fra norsk til engelsk.
– Mortensen er hovedveilederen min, og som en norsk mor for meg.
Zaza trekker også fram boka Palestina av mannen til Mortensen, Odd Karsten Tveit. Den handler om Palestinas historie.
– Denne boka burde stå på flere pensumlister!
– Hva er det vanskeligste med å forske på det du gjør?
– Det vanskeligste er å snakke om kvaliteten på helsetjenester samtidig som faren din venter på hjelp som aldri kommer. Menneskene i Palestina får ikke omsorgen de fortjener fordi helsesystemet bryter sammen.
Zaza forteller at det er vanskelig å skrive når man bærer på en slik sorg.
Bygger nye nettverk
– Er det noe du er redd for å forske på?
– Jeg har historier fra Gaza som jeg ikke er klar for å dele. Når jeg forteller dem, vil jeg gjøre det sakte, med respekt. Noen historier trenger tid.
– Kommer forskningen din til å forandre verden?
– Moren min sa alltid: «Hvis du har ett barn, én lærer og én bok kan du forandre verden». Jeg tror hun mente at hvis du starter å gjøre noe, så vil det få resultater.
Zaza forteller at forskningen hennes har ført til nye samarbeidsprosjekter.
– Forrige måneden var jeg på en konferanse i København med over 1000 jordmødre. Etter jeg hadde presentert prosjektet mitt var det flere som spurte meg hvordan de selv kan bidra for å hjelpe kvinnene jeg skriver om.
Konferansen fikk Zaza til å starte arbeidet med å bygge et nettverk mellom danske jordmødre og universiteter på Vestbredden.
– Danske jordmødre har mye kunnskap om hjemmefødsler, og i Palestina er det mange kvinner som føder hjemme fordi de ikke har noe annet valg. Kunnskapen om hjemmefødsler er derfor viktig i Palestina, som en slags kriseløsning, sier hun.
– Det kjennes meningsfylt å vise verden at palestinske kvinner og jordmødre finnes. De lever ekte liv, og forteller ekte historier. Og hvis én kvinne eller jordmor i Palestina føler seg sett, er det nok.
