– Judith Butler er gjort til selve symbolet på kjønnsideologi

– Det er vanskelig å overdrive hvor sentral Butler har blitt i løpet av de 35 årene som har gått siden «Gender Trouble» ble utgitt, sier Amund Rake Hoffart, postdoktor ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved UiO.

Tidsskriftet Agora: Journal for metafysisk spekulasjon slapp nylig et eget temanummer om filosofen Judith Butler. To av bidragsyterne fra kjønnsforskningsfeltet, Randi Gressgård og Amund Rake Hoffart, beskriver det som en henholdsvis «etterlengtet» og «gledelig» liten begivenhet.

– Jeg har ventet på at Agora skulle lage et temanummer om Butler, skriver Randi Gressgård til Kildens nyhetsmagasin: 

– En så viktig tenker fortjener å bli mer tilgjengelig i norsk språkdrakt, både i form av oversettelser og kommentarlitteratur. 

Dystopisk aktualitet

– Dette er en tenker som har veldig bredt faglig nedslagsfelt, forklarer Janicke S. Kaasa, litteraturviter og medredaktør for utgivelsen. 

Utgangspunktet var å vie oppmerksomhet til en tenker som har vært virksom så bredt, så lenge, sier Kaasa til Kildens nyhetsmagasin. Hun ledet også en samtale med flere av bidragsyterne på slippfesten i september.

Butler er filosof, men har ikke gjemt seg vekk på kontoret sitt på universitetet UC Berkely. Filosofen har markert seg i offentligheten, ikke bare med sine teorier om kjønn, og har også vært kritisk overfor amerikansk utenrikspolitikk, samt en uttalt kritiker av Israels politikk og krigføring overfor palestinere.

Like etter Agora-slippfesten tidlig i september, kom også nyheten om at 160 ansatte og studenter ved Berkely, blant dem Judith Butler, skal etterforskes for antisemittiske uttalelser. Det gjør at utgivelsen har fått en «dystopisk aktualitet, sier Kaasa», noe vi kommer tilbake til senere.

Studentene forventer Butler

Amund Rake Hoffart er blant bidragsyterne til utgaven, og postdoktor ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, der han også underviser.

– Studentene kommer til undervisningen med en forventning om å lære mer om denne myteomspunne tenkeren, som de har hørt så mye om. Butler har nådd mye bredere ut enn bare til et akademisk publikum, og har blitt et aktivistisk symbol – for tenkning om skeives liv, men også for måtene vi alle er og blir våre kjønn på.

Judith Butler er kanskje mest kjent for sine teorier om performativt kjønn, og om at kjønn er noe man gjør med boka «Gender Trouble», som kom i 1990. 

Men også beryktet for sin knotete skrivestil. 

– Butler skriver på en måte som bevisst forsøker å trøble til ikke bare hvordan vi forstår kjønn, men også dagligspråket. 

Det er en strategi for å skape brudd med «common sense», sier Hoffart.

– Når Butler skriver på måter som kan oppleves vanskelige og utilgjengelige, så handler det mer om en bevisst filosofisk strategi enn om «dårlig språk». Sentrale deler av Butlers filosofi bryter med hva vi ofte tar for gitt, og vil få oss til å innse at noe vi har tenkt på som naturlig og uunngåelig, egentlig kan være annerledes. 

At Butler så bevisst tar avstand fra dagligspråket er også en av grunnene til at Hoffart ikke regner seg som «butlerianer». 

– Jeg har et ganske annet vitenskapsteoretisk utgangspunkt. Men det gjør meg ikke mindre interessert i Butlers tenkning. Snarere tvert imot, sier han.

Genus eller kjønn?

Artikkelen til Hoffart omhandler mottakelsen av Butler i Skandinavia, og hva den har fått å si for det akademiske ordskiftet om kjønn. Og om hvordan dette også har trøblet seg noe til i de skandinaviske landene, for å si det med Butler. 

For eksempel heter forskningsfeltet «genusforskning» i vårt naboland Sverige, og ikke kjønnsforskning som i Norge eller Danmark. 

Æren for at svenskene skiller mellom «genus» og «kön» skal ikke Butler ha alene, understreker han. Dette var en debatt som fra før av gikk høyt i Sverige  fra 1980- til 90-tallet. Men med oversettelsen og mottakelsen av Butlers filosofi ble skillet mellom «kön» og «genus» sementert, mener han. Det er et skille som speiler det engelske språkets skille mellom biologisk «sex» og sosialt «gender», som man ikke har innarbeidet i Norge eller Danmark.

Det at genusbegrepet fikk sterkere fotfeste i svensk kjønnsforskning gjennom mottakelsen og oversettelsen av Butlers tenkning, er et paradoks sier Hoffart.

– For Butlers prosjekt i de tidlige bøkene om kjønn var jo å trøble til og oppløse skillet mellom «sex» og «gender» – biologisk og sosialt kjønn. En konsekvens av introduksjonen av genusbegrepet i Sverige har vært at begrepet «kön», som i utgangspunktet kunne vise til alle mulige aspekter ved kjønn, har fått en tydelig biologistisk klang. 

Det å importere et skarpt begrepsskille mellom biologisk kjønn og sosialt kjønn, rimer dessuten dårlig med feministiske teorier mer generelt, mener han. Her har en rød tråd vært å bidra til å dekonstruere slike dikotomier, som kropp og sjel, følelser og fornuft, natur og kultur, mener han.

Videre er det også pussig, påpeker han, at to land som er så nære naboer og med mye faglig samarbeid, har endt opp med så forskjellig grunnterminologi for kjønn. 

– Når jeg forteller at jeg har en doktorgrad i genusforskning, er det langt fra alle norskspråklige studenter som forstår hva jeg snakker om. 

– Betyr det at vi egentlig har misforstått Butler i Skandinavia?

– Nei, så generelt vil jeg ikke si det. Men jeg tenker at skandinaviske forsøk på å nærme seg det angloamerikanske og utvikle begreper som konsekvent skiller det biologiske fra det sosiokulturelle, slik som det svenske skillet mellom «kön» og «genus», ikke hjelper oss til å forstå Butlers tenkning om kjønn bedre. Det kan snarere være til hinder. 

Butler på norsk trengs, mener Randi Gressgård

– Det er få nærlesninger av Butlers tekster på skandinaviske språk, og det kan ha ført til en del uheldige tolkninger, skriver Randi Gressgård til Kildens nyhetsmagasin.

– Hoffarts bidrag viser hvordan særlig den svenske resepsjonen har vært preget av appropriering – altså at mange har ‘brukt’ Butler til eget formål, eller avvist tenkningen på sviktende grunnlag, fortsetter hun. 

Gressgård er professor ved SKOK – Senter for kvinne- og kjønnsforskning ved Universitetet i Bergen. Det er viktig med et norsk vokabular, forklarer professoren, særlig i undervisningssammenheng. 

– Butler skriver ikke enkelt, men vi skal kanskje ikke forvente eklere tilgjengelige tekster enn det vi har fra Lévinas, Derrida, Adorno og andre som Butler går i dialog med. 

Gressgård minner om at det ikke er slik at enkelt språk er det samme som klart språk, og fortsetter: 

– Selv synes jeg de mer tilgjengelige tekstene til Butler mangler den teoretiske klarheten som er viktige for å forstå dem. De kan skape like mye forvirring som oppklaring, slik som boken Undoing Gender. 

Det sårbare mennesket

Gressgård har bidratt i Agora med en artikkel om Butlers begrep om sårbarhet. Det er et begrep som først introduseres slik Butler forstår det i boken Exciteable Speech fra 1997. 

– Her får vi innsikt i hva Butler mener med lingvistisk sårbarhet. Butler mener kroppens sosiale eksistens er avhengig av andres språklige påkallelse, skriver Gressgård.

Gressgård forklarer at sårbarhetsbegrepet og teorien om den gjensidige avhengigheten mennesker har til hverandre, blir grunnlaget for det som kalles den «etiske vendingen» i Butlers forfatterskap utover 2000-tallet. Men at det ikke er snakk om noe brudd.

– Det er heller slik at nye betraktninger blir til, mens noen gamle problemer tas opp på nye måter, slik at tenkningen går inn på nye spor, sier hun.

– Min gjennomgang vektlegger hvordan den tidlige handlingsteorien eller performativitetstenkningen, tanken om at kropper er utsatt for sosial eksponering og samtidig sosial formasjon, om ikke direkte bereder grunnen for sårbarhetsbegrepet, så i alle fall sier oss noe om hvor sårbarhetsproblematikken kommer fra.  

For Butler er det den gjensidige avhengigheten mellom mennesker som danner vilkåret for politisk, likeverdig sameksistens. Men når denne avhengigheten utnyttes, blir den hierarkisk, forklarer Gressgård.

Butler er opptatt av hvem som blir sikret «levelige liv» og hvilke liv som anses som «sørgbare».

– Visse befolkningsgrupper er spesielt utsatte for lidelse, skade og død som følge av sviktende materielle betingelser samt mangel på sosial anerkjennelse. Normative rammer for sosial eksistens gir visse liv eller kropper et legitimt uttrykk, slik at de kan anerkjennes, mens andre fratas sosial eksistens, skriver hun.

McCartyhy-spøkelse

Butler har ved flere anledninger kritisert Israel, og Donald Trump.

Kort tid etter at Trump ble innsatt som president i januar 2025, erklærte han at det kun finnes to kjønn i presidentordre 14168. Formålet med denne erklæringen var ifølge presidenten å «beskytte kvinner mot ekstrem kjønnsideologi».

Kjønnsideologi er et begrep som først ble lansert på 1990-tallet som en kritisk reaksjon fra Vatikanet på FNs befolknings- og utviklingskonferanse i Kairo (1994). Her stod seksuelle og reproduktive rettigheter var et sentralt tema, og vatikanets utsendinger var kritiske til abort og uttrykte bekymring for kjernefamiliens framtid, noe Butler skriver om i sin siste bok,«Who's afraid of gender?». 

– Butler er gjort til selve symbolet for kjønnsideologi, og har blitt angrepet både fysisk og verbalt, forteller Gressgård.

Siden har forestillingen om at feminister og kjønnsforskere står for en kjønnsideologi spredt seg til andre konservative og radikale bevegelser, særlig på den ytre høyresiden. Det er også her den såkalte internasjonale anti-genderbevegelsen har sitt utspring, selv om det ikke er snakk om noen ensartet organisasjon. 

Boka Who’s Afraid of Gender? som kom 2024, er et svar på angrepene fra ytre høyre. 

– Her beskriver Butler hvordan autoritære bevegelser fører en kamp mot såkalt woke- og kjønnsideologi for å frata minoriteter grunnleggende rettigheter og muligheter til å leve et liv uten frykt og vold. 

Noen uker etter Trumps presidenterklæring tok Judith Butler til motmæle i essayet «This is wrong» i LA review of books, og markerte seg som en tydelig kritiker av Trump-administrasjonen.

12. september kom nyheten om at UC Berkeley, der Butler underviser, har informert 160 ansatte og studenter om at de står på en liste over personer som skal etterforskes etter påstander om antisemittisk trakassering og diskriminering. Professor ved Sarah Lawrence College, Joel Swanson har reagert kraftig, blant annet i lys av at Butler selv har skrevet om sin jødiske identitet.

Gressgård beskriver det som en «ny ‘McCarthy’-forfølgelse» av kritikere.

– Butler har uttalt at det kan få alvorlige konsekvenser, særlig for internasjonale studenter, som risikerer utvisning fra landet. Butler selv kan risikere å miste retten til å undervise og muligens også reiserestriksjoner, i tillegg til å oppleve økt overvåkning og trakassering, fortsetter hun.

En glede når man griper det

Janicke S. Kaasa har selv bakgrunn fra litteratur, og hadde mest kjennskap til Butler ad andre veier enn Butlers kjønnsteori. 

– Inntrykket mitt fra litteraturfeltet, men også andre fagfelt, er at man stadig vender tilbake til Butler når det kommer til en relasjonell subjektforståelse og sårbarhetstenkning, sier Kaasa.

Kjønn fortsetter å være sentralt i Butlers forfatterskap, og blir etter hvert mer opptatt av flere sårbare grupper i samfunnet.

Butlers maktkritikk ligger i stil og språk, sier Kaasa, og påpeker at dette er etter inspirasjon fra franske teoretikere.

–  Det er bevisst knotete, for det skal ikke være slik at språket fanger, kategoriserer, reproduserer maktkategorier hos Butler.

Det at Butler er så offentlig, kan ha bidratt til at de er så kontroversiell, sier Janicke S. Kaasa. Teoriene har ikke blitt liggende i en skuff, men aktivt formidlet ut i offentligheten av Butler selv, påpeker hun.

– Butler er ikke redd for å hente de teoretiske synspunktene ut i en offentlighet. Men kan det tenkes at lange resonnementer på en medialisert flate der det skal være kortformat, også har en polariserende effekt, spør Kaasa.

Det knotete språket gjør også at oversettelsesarbeidet blir krevende – det floker seg fort til, sier Kaasa. I Agora utgaven har Lars Holm-Hansen oversatt tre av Butlers artikler til norsk.  

Men man kan spørre seg om det vanskelige språket også bidrar til å dekke over, heller enn avdekke, sier hun.

I alle fall har redaktøren en klar oppfordring til den som ønsker å bli klokere på Butler: les Agora! Håpet er nemlig at Agoras temanummer om Butler skal fungere som inngang til Butlers forfatterskap. Selv ble i alle fall Kaasa klokere på filosofen av å redigere bidragene.

– Det er ikke alt jeg har forstått hos Butler når jeg har lest meg opp underveis, men det er en glede med alt man klarer å gripe.