Kjønnsforskerne i Oslo trekker seg fra samarbeid om bærekrafthus

Senter for tverrfaglig kjønnsforskning (STK) har deltatt i samarbeidet om å etablere et Senter for global bærekraft ved Universitetet i Oslo, med sikte på å bli en del av huset sammen med Senter for utvikling og miljø (SUM). 

I et intervju med Kildens nyhetsmagasin tidligere i år, understreket Andrew Feltham, kontorsjef ved STK at ingenting var avklart: 

– Vi har ikke gitt et endelig ja til å bli med. Først må vi vite hvordan huset skal være organisert og hvordan de som flytter inn der skal drifte dette sammen, sa han den gangen.

– Viktig å beholde kjønnsforskning som fagfelt

Nå trekker STK seg fra samarbeidet i den neste fasen av planleggingen. Dette gjør de rede for i et brev som ble sendt til rektoratet i slutten av mai. 

– Grunnen til at vi har tatt en foreløpig pause fra samarbeidet er at hvis vi blir en del av Bærekrafthuset, vil STK bli oppløst som en faglig enhet, forteller professor og senterleder ved STK Inger Skjelsbæk.

Bærekrafthuset skal behandles på et møte i rektoratet 18. juni hvor man skal beslutte rammene for huset og veien videre. 

Jeg opplever ikke at kjønnsforskningen er under press i Norge eller på UiO.

Forslaget som skal opp til diskusjon på møtet i juni er at Bærekrafthuset organiseres etter emner knyttet til bærekraft. De ansatte vil bli organisert på tvers av enheter som går inn etter hvilket fagområde de forsker på. Det ville bety at personene og kompetansen på STK ikke forsvinner, men vil inngå i nye temaområder, som kjønn og mangfold, utdyper Skjelsbæk.

– Vi mener at forslaget om organisering som nå skal opp til vurdering, ikke innebærer gode nok betingelser for kjønnsforskningen som fag. Dette er et særlig viktig for oss i en tid hvor vi opplever at kjønnsforskningen er under press flere steder i Europa, sier hun.

– Det kan jo se ut som kjønnsforskningen er under press her hjemme også. Ta for eksempel Senter for kvinne og kjønnsforskning ved UiT som er oppløst som senter og underlagt Institutt for filosofi, og nå dette forslaget om at STK skulle oppløses som faglig enhet. Hva tenker du om det?

– Jeg opplever ikke at kjønnsforskningen er under press i Norge eller på UiO, så denne formuleringen er jeg ikke enig i. Jeg oppfatter heller ikke at miljøet ved UiT har gått inn under institutt for filosofi fordi det skulle oppløses, men fordi de trengte mer administrativ støtte.

God dialog

Skjelsbæk understreker at dialogen med arbeidsgruppen har vært god og at døren hele tiden har vært åpen for at STK kunne trekke seg hvis de ikke ønsket å være med videre i prosessen.

– Det at vi nå trekker oss fra prosessen betyr ikke nødvendigvis kroken på døra. Det kan godt hende senteret ønsker å komme tilbake til forhandlingsbordet på et senere tidspunkt, understreker Skjelsbæk.

– Hvis organisasjonsformen endrer seg i videre utforming av Bærekrafthuset, slik at vi kan inngå i som et gjenkjennelig kjønnsforskningsmiljø, er vi fortsatt interesserte. Bærekraft og miljø er viktigere å forske på en noen gang, og kjønnsforskerne har mye å bidra med når det gjelder denne tematikken. 

– Forslaget ville jo i realiteten betydd å legge ned STK. Opplevde du det som dramatisk?

– Nei, det var jo aldri vært snakk om å si opp noen eller fjerne kjønnsforskning som fagfelt, sier Skjelsbæk. 

– Jeg ser også på det som positivt at STKs faglige ressurser er ønsket som en del av Bærekrafthuset. Og, som sagt, samarbeidet har vært helt frivillig og vi har hele tiden kunnet trekke oss hvis vi ikke ønsket å fortsette.

– Kjønnsforskning er mer enn bærekraft 

Hovedgrunnen til at STK har trukket seg er altså at de ønsker å bestå som et gjenkjennbart og enhetlig miljø for kjønnsforskning, forteller Skjelsbæk.

– Forskerne hos oss arbeider med mye mer enn bærekraft og miljø, sier hun.

– Sånn som forslaget om Bærekrafthuset framstår i dag er det ikke åpenbart hvordan det skal være rom for hele bredden innenfor kjønnsforskningen. Som for eksempel å forske på 1800-tallsromaner, som vi også skal drive med. 

Dette handler jo om mer enn det som skjer her og nå, det handler også om kjønnsforskningens fremtid. 

– Hvordan blir situasjonen oppfattet internt i STK?

– Mange har nok opplevd det som dramatisk at det å oppløse STK har vært et tema, sier Skjelsbæk.

– Men jeg oppfatter at vi har hatt en åpen dialog hvor alle har kommet med innspill. Dette handler jo om mer enn det som skjer her og nå, det handler også om kjønnsforskningens fremtid. Hvilke ønsker og visjoner vi har for faget, ikke bare i dag, men om femti år.

– Er det bred enighet blant de ansatte om å forlate forhandlingene?

– Noen synes det er leit, mens andre er lettet. Noen så dette som en ny og spennende mulighet for vår forskning og studenter, mens andre opplevde det som en endring på uklare premisser og mulig marginalisering, sier Skjelsbæk. 

– Samtidig er ikke dette nødvendigvis slutten på samarbeidet. Som sagt, hvis forhandlingen går inn i en ny fase hvor vi ser at det blir rom for STK på en annen måte, så er vi ikke fremmed for å sondere mulighetene på nytt.