– Det sender et litt pussig signal.
Det sier forsker ved Nordlandsforskning Helga Eggebø om at Forskningsrådet har besluttet å ikke støtte prosjekter om klima og likestilling i ny nordisk-baltisk utlysning.
Utlysningen heter «green transition» og gir finansiering på inntil 15 millioner kroner til forskningsprosjekter om grønn omstilling.
Det er NordForsk som utlyser midlene.
Hver av de nordiske og baltiske landene har spyttet inn penger i en felles pott som skal fordeles på tre områder:
- Energy Efficiency in the Food Systems for a Green Transition
- Climate and Gender Perspectives
- Democratic Engagement and Citizen-Involvement in Green Transition
Norges forskningsråd la kun penger i undertema «Democratic Engagement and Citizen-Involvement in Green Transition».
Det betyr at norske forskere og forskningsmiljø kun kan motta forskningsmidler hvis de deltar i prosjekter på dette området.
Konsekvensen er at temaet «Climate and Gender Perspectives» ikke er åpent for norske forskningsmiljøer.
Også Danmark glimrer med sitt fravær.
Derimot har både Finland, Island, Litauen og Sverige gått inn med finansiering til prosjekter om klima og likestilling.
Gryende innsats
Likestilling er i dag internasjonalt anerkjent som en forutsetning for grønn omstilling.
Siden 1970-tallet har forskning vist hvordan kvinner i den globale sør, særlig fattige kvinner i rurale områder, påvirkes av klimakrisen.
Her ble sammenhengen åpenbar tidlig.
I det globale nord, derimot, har klima og likestilling lenge blitt oppfattet som to separate tema.
Det skriver Eggebø om i artikkelen «Gaps and Silences: Gender and Climate Policies in the Global North», skrevet med Aase Kristine Lundberg og Mari Teigen.
– Konklusjonen er at koblingen mellom klima og likestilling er så godt som fraværende i norske politiske dokumenter, forklarer Eggebø.
Eggebø har tidligere skrevet en kronikk, som også er publisert i vårt nyhetsmagasin, om hvorfor man bør se klima og likestilling i sammenheng.
FNs kvinnekonvensjon i 2022 var viet til nettopp denne tematikken.
Samme år, våren 2022, signerte de nordiske likestillingsministrene felleserklæringen «A Green and Gender-Equal Nordic Region». Den slår fast at kjønnsperspektivet må med i klimapolitikken.
Man har også sett en økende mengde forskning på dette feltet de siste årene, ifølge Eggebø.
Les også: I politikken har klima samme vikeplikt som likestilling
– Dessverre
– Med tanke på den økende interessen rundt dette temaet, er det pussig at Forskningsrådet har valgt å ikke prioritere den nye utlysningen om klima og likestilling, sier Eggebø.
Forskningsrådet har kommentert saken:
– Midlene til klimaforskning er dessverre stramme og skal dekke mange gode formål. Midlene skal dekke forskning på klimasystemet, effekter av klimaendringer på mennesker og natur og omstilling og tilpasning til klimaendringer, skriver Eva Irene Falleth, områdedirektør for Bærekraftig samfunnsutvikling i Forskningsrådet i en e-post.
Tema for utlysninger vedtas hvert år av såkalte porteføljestyrer, som har ansvar for hvert sitt fagområde eller tema.
– Dette forslaget kom opp da utlysningen var vedtatt og vi hadde ikke frie midler tilgjengelig til tema. Vi oppfordrer fagmiljøene til å søke den løpende, åpne arenaen for forskerprosjekter om støtte til tematikken, sier Falleth.
Forsker Helga Eggebø karakteriserer dette som et «klassisk ikke-svar»:
– I denne saken virker det som om Forskningsrådet følger en langvarig tradisjon om å gi likestillingen vikeplikt, mener hun.
Begrepet «likestillingens vikeplikt» ble utviklet av Hege Skjeie og Mari Teigen i boken Menn imellom fra 2003.
– Selv om likestilling er et politikkområde som alle slutter opp om, skjer det ofte at når valget må tas mellom likestilling og andre gode formål, så blir likestilling satt til side, forklarer Eggebø.
I vårt portrettintervju med Mari Teigen kan du lese mer om likestillingens vikeplikt.
– Opptatt av kjønnsperspektiver i forskningen
Et av Forskningsrådets formål er at de skal «være i front for å fremme kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver i forskning og innovasjon, både nasjonalt og internasjonalt.»
– Forskningsrådet er opptatt av kjønnsperspektiver i forskningen, sier områdedirektør Eva Irene Falleth.
Hun forteller at porteføljestyrene som lyser ut midler vurderer alle prosjektsøknader etter de samme kriteriene, nemlig «hvorvidt prosjektet tar hensyn til etiske problemstillinger, sikkerhetsspørsmål og kjønnsdimensjonen i forskningen på en tilfredsstillende måte».
– Dette er dermed en del av beslutningsgrunnlaget for porteføljestyrene når de gjør sine bevilgninger, legger hun til.
