Hvem har skapt klimakrisen og hvem tar konsekvensene? Det opptar forsker Nina Hoel som har skrevet om feminisme og den antropocene tidsalderen.

– Jeg tror Hanna Resvoll-Holmsen ville ha vært rasende og fortvilet over hva som har skjedd med naturen på Svalbard, sier forfatter Anka Ryall.

I de siste årene har klima og kjønn kommet på den nordiske agendaen. Derfor er det oppsiktsvekkende at Forskningsrådet utelukker kjønn i ny klimautlysning, mener Helga Eggebø. 

De kvinnelige karakterene i «Lykkeland» får nye muligheter på grunn av det norske oljeeventyret. Men de negative miljøkonsekvensene blir ikke belyst, mener forsker.

Arkitekter og stedsutviklere må bli mer kjønnsbevisste, skriver Pia Haukali i sin kronikk.

Politikere bør tørre å tenke alternativt når de utvikler klimaløsninger, og få med kunnskap fra flere ulike grupper, mener Cicero-forsker.

Likestilling er en forutsetning for å løse klimautfordringene. Dette krever mer forskning – og at forskningen tas i bruk, skriver Linda Marie Rustad.

Klimakrisen løses ikke bare med elbiler og teknologiske løsninger, ifølge Hilda Rømer Christensen. Hun mener man må tilpasse transportsektoren til flere gruppers behov.

Mens det globale sør har drevet frem kunnskap om sammenhengen mellom kjønn og klima, er det få som ser denne koblingen i nord. Det bør man, mener Helga Eggebø.

Det trengst meir forsking på samanhengen mellom kjønn og klimakrise i industriland som Noreg, men dei av oss som utviklar politikk bør også kjenne til kunnskapen som allereie finst, skriv Helga Eggebø.

Å planlegge byer for og med kvinner kan gjøre byen både tryggere og mer miljøvennlig, mener forskere.

– Kjønnsperspektiv blir ofte redusert til å telje menn og kvinner. Det gjev eit veldig grunt inntrykk. For å skape eit betre klima må vi forstå menneska bak energipraksisane, meiner forskarar.

Maria Darwish vant STK-prisen for beste masteroppgave med kjønnsperspektiv ved UiO i 2018. Hun har sett nærmere på miljøengasjementet til nordiske høyreekstremister.

Nesten alle er enige om at klimagassutslippene må reduseres, men i praksis må hensynet til klimaet vike for flytrafikk, privatbilisme, arbeidsplasser i oljebransjen med mer. Her er det en parallell til likestillingspolitikken, skriver Mari Teigen og Helga Eggebø.