Norsk klimapolitikk mangler kjønnsperspektiver

Norsk klimapolitikk mangler kjønnsperspektiver

Mens det globale sør har drevet frem kunnskap om sammenhengen mellom kjønn og klima, er det få som ser denne koblingen i nord. Det bør man, mener Helga Eggebø.
Mer om Politikk
– Menn har i snitt et større klimautslipp enn kvinner. Så hvis alle kvinner kommer seg opp på utslippsnivået til menn, blir det mye mer klimautslipp, sier Helga Eggebø.

Sammen med Aase Kristine Lundberg og Mari Teigen har Helga Eggebø skrevet en artikkel om kjønnsperspektiver i norsk klimapolitikk. Artikkelen er foreløpig ikke publisert.

Forskerne har analysert styringsdokumenter i norsk politikk, altså stortingsmeldinger, statsbudsjettet og dokumenter om gjennomføringen av FNs bærekraftsmål. Her har de lett etter omtaler av klima og kjønn i sammenheng.

– Vi finner at koblingen mellom klima og likestilling er så godt som fraværende i norske politiske dokumenter. Det er primært et nullfunn, sier Eggebø.

Burde vært en kobling

Ifølge Eggebø ville det vært logisk å finne en sammenheng mellom kjønn og klima i norsk politikk.

– Grunnpilaren i norsk likestilling er det som på engelsk kalles «mainstreaming», eller likestillingsintegrering på norsk, sier hun.


Helga Eggebø ved Nordlandsforskning har forsket på kjønnsperspektiver i norsk klima- og miljøpolitikk. Foto: Nordlandsforskning

– Det innebærer at likestilling skal være et gjennomgående ansvar og perspektiv som skal gjennomsyre alle politikkområder og departementer – i alle sektorer.

Både Mari Teigen og Helga Eggebø satt i Skjeie-utvalget for ti år siden og bidro til utredninger (NOU-er) om likestilling. De fant ut at det generelt sto dårlig til med likestillingsintegreringen på en rekke politikkområder i Norge, forklarer Eggebø.

Arbeidsdepartementet var blant de som kom dårligst ut i rapporten, selv om mye av kunnskapen i departementet handler nettopp om menn og kvinner i arbeidsmarkedet.

– Det ville vært helt utenkelig å skrive en utredning om norsk arbeidsmarked uten å se på et kjønnsdelt arbeidsmarked. Også i familiepolitikken ville det vært absurd å skrive en utredning uten å se på kjønnsroller og kjønnede mønstre.

– Men innenfor klima, miljø og naturforvaltning er ikke det utenkelig i det hele tatt, det er normen. Klima- og miljødepartementet og naturforvaltning som sektor virker helt kjønnsblind.

Les også: Menn bestemmer over norsk natur

Eggebø spør seg om man kunne forventet å finne noe om kjønn i departementene som jobber med miljø og klima. Ja, mener hun, hvis man tar likestillingsintegrering alvorlig.

– Men ut fra hva vi vet i praksis, og ut fra hva den jevne mann i gata eller politiker vet, var det kanskje ingen grunn til å forvente det.

Kjønnsdelte utslippsmønstre

Eggebø har tidligere skrevet en kronikk, som også er publisert hos Kilden, om hvorfor man bør se klima og likestilling i sammenheng.

Blant annet har menn høyere inntekt enn kvinner i snitt, og med det kommer også mer forbruk og forurensing.

– Menn kjører også mer bil. Det henger sammen med strukturer i arbeidsmarkedet, og at flere menn jobber lenger unna hjemmet eller i transportsektoren. Men det handler også om valg av reisemåter og at kvinner i snitt tar mer buss for eksempel.

Klima- og miljødepartementet og naturforvaltning som sektor virker helt kjønnsblind.

Eggebø trekker i tillegg frem at det i gjennomsnitt også er store forskjeller mellom kjønnene i forbruk av energi og mat.

– Menn har i snitt et større klimautslipp enn kvinner. Så hvis alle kvinner kommer seg opp på utslippsnivået til menn, blir det mye mer klimautslipp. Men hvis menn legger seg på gjennomsnittsnivået for kvinner blir det mindre utslipp.

Selv om kvinner ikke er underrepresenterte i toppolitikken i Norge, er det færre kvinner i transportsektoren og oljesektoren. To næringer Eggebø trekker frem som viktige i klimapolitikken. Også i fagutviklingen og forskningen på disse områdene er det få kvinner.

Det er også kjønnsforskjeller i hvordan man oppfatter klimarisiko og synet på klimatiltak.

Les også: Pris til masteroppgave om grønn nynazisme

– Kvinner tror mer på at klimaendringer er menneskeskapte og er mer villige til å støtte politiske tiltak for å redusere utslipp enn menn.

For Eggebø er kjønn også en inngang til å se at det ikke bare er kvinner som mangler i klimapolitikken.

– Det er jo ingen folk der. Det handler om kvoter, teknologi, elbiler, issmelting og atmosfæriske prosesser, sier Eggebø.

Når man er enige om at klimaendringene er menneskeskapte må man også se på mennesker som løsningen, mener hun.

– Vi må se på hvordan mennesker forbruker, skaper utslipp og vedtar eller stemmer på politikk.

– Antakelse om at politikk påvirker menn og kvinner likt

Karina Standal er seniorforsker ved Cicero, senter for klimaforskning, og forsker på energi, kjønn og utvikling. Hun er også med i Include, forskningssenter for sosialt inkluderende energiomstilling. Også hun har lagt merke til at kjønnsperspektiver i klima- og energipolitikken i vestlige land nesten er ikke-eksisterende.

– Selv om likestilling er mer fremtredende innen noen politikkområder som utdanning og helse, antar man ofte at politiske tiltak påvirker menn og kvinner likt uten konsekvenser for likestillingen.

Kvinner tror mer på at klimaendringer er menneskeskapte og er mer villige til å støtte politiske tiltak for å redusere utslipp enn menn.

Særlig i energipolitikken har ikke kjønn blitt sett på som relevant i Norge, selv om forskning viser at menn og kvinner i mange sammenhenger har ulikt utgangspunkt og påvirkes forskjellig, forklarer Standal.

Hun trekker frem den nye energimeldingen som kom i juni. Den viser hva man skal satse på innen energipolitikk i Norge.

– I den er kjønn gitt veldig liten plass. Faktisk er kjønnsrelasjoner kun nevnt i forbindelse med arbeidsstyrken innenfor petroleumsnæringen, sier Standal.

– Det er selvfølgelig bra siden denne næringen er viktig for norsk økonomi og står ovenfor store omveltninger. Men man må også se omstilling som et smartere kraftsystem og elektrifisering av samfunnet i sammenheng med sosial ulikhet og likestilling.

Fleksibelt strømforbruk uten kjønnsperspektiv

Standal leder et forskningsprosjekt som ser på fleksibelt strømforbruk i husholdninger. Det går ut på at forbrukerne blir oppfordret til å ikke bruke mye strøm samtidig, ved å endre strømprisene.

– Å få til et fleksibelt forbruk av strøm, hvor for eksempel ikke alle lader EL-bilen samtidig, er viktig i det grønne skifte. Elektrifisering av samfunnet gjør at vi må utvide strømnettet hvis vi ikke klarer å jevne ut forbruket. En slik utvidelse vil ha konsekvenser også for miljøet og klima.

– Likevel, som Energimeldingen viser, blir det tatt for gitt at kjønn ikke er relevant i denne omstillingen.


Karina Standal ved Cicero forsker blant annet på inkluderende energiomstilling. Foto: CICERO

Det er heller ikke tatt hensyn til sosiale forhold som inntekt og utdanningsnivå, forklarer Standal. Hun påpeker at ikke alle har økonomi eller kunnskap til å investere i for eksempel smartteknologi, som gjør at man kan spare energikostnader.

I EUs energi- og klimapolitikk har man sett mer på forbrukeren. Dermed har man flere tiltak for å gi flere forbrukere mulighet til å bli med i energiomstillingen, ifølge Standal. Det er fordi man i større grad enn i Norge har energifattigdom i EU, altså at forbrukere må bruke store deler av inntekten sin på energi.

– I Norge tenker vi at alle har tilgang på god og billig strøm, men det er bare delvis riktig. Også i Norge finnes energifattigdom, men det blir tradisjonelt ikke sett på som en del av energipolitikken, men heller inkludert i andre sosiale tjenester.

Drevet frem i det globale sør

Kjønn og klima sett i sammenheng et nytt tema i Norge, ifølge Eggebø. 

– Vi skrev ingenting om klima i NOU-ene fra Skjeieutvalget. Det var ikke på utvalgets agenda for ti år siden. Så det er ikke sånn at vi som har holdt på med likestilling lenge har tenkt på det i sammenheng med klima.

Men i det globale sør har man i årtier blant annet snakket om at en del grupper kvinner er særlig sårbare for klimaendringer og katastrofer, som har gjort kjønn og klima i sammenheng til et viktig tema.

– Forskningen har for eksempel vist at kvinner opplever økt arbeidsbyrde som følge av avskoging, forurenset vann og ekstremvær som ødelegger avlinger. Det er også relativt flere kvinner som dør under naturkatastrofer, som forsterkes av menneskeskapte klimaendringer.

Det var forskere og aktivister med ståsted i det globale sør som pekte på koblingen mellom kjønn og klima for flere tiår siden, og som fikk økende gjennomslag for perspektivet i FN-forsamlinger.

– Den innsatsen har gjort at klima og likestilling har blitt plukket opp i utviklingspolitikken. Det er ganske vanlig at de som deler ut utviklingsmidler krever at det globale sør skal ta hensyn til kjønn i sine klimatiltak. Så man krever det hos andre, men ser det ikke nødvendigvis som relevant hjemme.

Det er vanlig at de som deler ut utviklingsmidler krever at det globale sør skal ta hensyn til kjønn i sine klimatiltak.

Men nå er det blitt en større interesse for og en vilje til å se på koblingen mellom kjønn og klima i en annen sammenheng: nemlig i det globale nord, forklarer Eggebø.

– I Norge handler det ikke først og fremst om fattige kvinner som er avhengig av jordbruk som blir rammet av flom. Det betyr ikke at klima og likestilling er mindre relevant her, men man får ikke øye på det når det eneste man klarer å forestille seg er de fattige, sårbare kvinner i primærnæringer i det globale sør.

Selv om det finnes linjer i forskningen som går tilbake flere tiår også i nord, er det vesentlig mindre forsket på samspillet mellom kjønn og klima her.

– Men det ser ut som det kan være en endring på gang, og at det nå er i ferd med å bli en større trend i politikken i det globale nord.

Les også: Kjønnsavdelingen 11 – Klimakamp + likestilling = sant?

Må drive opplysningsarbeid

Kan vi lære noe fra det globale sør i det globale nord?

– Ja, absolutt. Det er åpenbart at det er fra denne delen av verden man har lært at dette i det hele tatt er relevant. Vi har ikke lært det særlig raskt eller særlig godt, men noen er på vei til å ta poenget.

I det globale nord kan man også lære mye av måten forskere og aktivister har fått temaet inn i politikken på.

Man må ha klima inn i kvinnebevegelsen og kjønn inn i miljøbevegelsen.

– Vi som driver med kunnskap og de som driver med aktivisme må samarbeide for å få spørsmålet opp på dagsorden. Det er snakk om godt gammeldags opplysningsarbeid.

Dette har kvinnebevegelsen og miljøbevegelsen drevet med i mange år, påpeker Eggebø.

– Man må ha klima inn i kvinnebevegelsen og kjønn inn i miljøbevegelsen.

– En del av samfunnsmandatet for oss som jobber med forskning er å bidra med relevant kunnskap som kan ligge til grunn for politiske beslutningsprosesser. Det er en jobb vi tar ytterst alvorlig.

Selv om klima og miljø er et hett tema i årets valgkamp, ser ikke Eggebø noe som tyder på at kjønn og likestilling er blitt en del av klimadebatten.

– Det er ingenting som tilsier at vektleggingen av klima også betyr at man fokuserer på kjønn.