– Hvordan fikk du ideen til prosjektet?
– Jeg har lenge vært interessert i skjæringspunktet mellom kjønn, særlig maskulinitet, og politisk ekstremisme.
– I en artikkel av Michael Kimmel, «Globalization and its Mal(e)contents: The Gendered Moral and Political Economy of Terrorism», leste jeg om hvordan noen nordiske høyreekstreme var opptatt av natur, dyrevelferd og miljøvern – og jeg ble helt paff. Slike grønne ideer henger oftere sammen med femininitet enn med maskulin høyreekstremisme, så jeg ble veldig nysgjerrig.
Nynazistisk miljøvern
– Jeg fant ut at Den nordiske motstandsbevegelsen (DNM) publiserte flere podkaster, og i noen av disse ble problemstillinger knyttet til miljøvern diskutert. Så jeg har analysert noen utvalgte diskusjoner.
– Kan du si litt mer om forskningsdesignet og hva slags metode du har brukt?
– Jeg spurte hvordan kjønn påvirker DNMs identitetsbygging, hva nynazistisk miljøvern er, og hvordan DNM forholder seg til fascistiske og nazistiske tradisjoner i samtiden.
– Jeg undersøkte også hvordan temaer som kjønn og miljø ble problematisert i podkastdiskusjonene og hvordan de fremstiller disse problemene. I analysen min har jeg også lagt vekt på historisk litteratur for å sette den nynazistiske utviklingen i en sammenheng.
– Hva er de tydeligste funnene i oppgaven?
– Det må være å vise forskjellige måter nynazistisk miljøvern kan tolkes på. Flere har sett at man kan forstå nynazistisk miljøvern som et strategisk virkemiddel for å kamuflere nazistisk ideologi.
– I tillegg fant jeg at man kan forstå det som en refleksjon av nazistisk naturideologi, et uttrykk for antiurbanisme, et uttrykk for frykt for en verden i endring, og dessuten som en ny arena for å hevde og bekrefte mandighet i en tid hvor man utfordrer tradisjonelle ideer om maskulinitet.
– Jeg fant også at høyreekstreme maskuliniserer natur og miljøvern for å få dette til å passe sammen med sitt eget verdenssyn. Istedenfor å knytte miljøvern og dyrevelferd til en nærende, varm og fredelig moder jord, blir det knyttet til en biologisk og hierarkisk virkelighet der kun den sterkeste overlever.
Taler med to tunger
– I tillegg så jeg at de viderefører en fascistisk tradisjon ved å benytte seg av dobbeltkommunikasjon.
– De taler med to tunger for å tiltrekke seg forskjellige typer folk.
– For eksempel snakket de en del om kvinners rett til å «velge å være hjemme», som kan relateres til en type feminisme som fremsnakker kvinners tradisjonelle rolle som husmor. I neste åndedrag argumenterer de for at man skal nekte kvinner å bli brannarbeidere fordi det ikke er passende arbeid for kvinner.
Jeg var i utgangspunktet overbevist om at nynazistisk miljøvern var mer komplekst enn kun «grønnvasking».
– Slik fremstår de både som progressive og tradisjonelle på en gang, og kan således tekkes ulike publikum.
– Var disse funnene overraskende?
– Tja, nei. Jeg var i utgangspunktet overbevist om at nynazistisk miljøvern var mer komplekst enn kun «grønnvasking» og det fikk jeg rett i. Jeg visste også at det kom til å måtte skje noe med det grønne imaget de har for å tilpasse det til en maskulin identitet.
– Det som fremsto som mest overraskende på meg i starten var hvordan gutta i podkasten hørtes ganske harmløse ut når de snakket om klimaengasjementet sitt. Etterhvert forsto jeg dette som et ledd i dobbeltkommunikasjonen.
– Et mål for dem var å fremstå som normale «nice guys», helt vanlige folk som kan tiltrekke seg andre vanlige folk.
Er optimistisk
– Hva har vært dine viktigste inspirasjonskilder underveis?
– Det flerfaglige studiefellesskapet på STK har vært viktig for min egen utvikling, motivasjon og kreativitet. Det har vært mange stemmer fra ulike tradisjoner som har inspirert meg til å bruke et bredt kildetilfang. Jeg møtte også et kreativt og spennende genusforsknings-fellesskap på utvekslingen i Gøteborg i 2017 som bidro til å forme oppgaven min. Jeg har også fått veldig mye ut av å delta på konferanser om ekstremisme, som har gitt meg motivasjon og fornyet optimisme.
– Er det rom for optimisme?
– Ja, jeg mener at det ikke bare er mørkt og håpløst. Jeg tenker at forskning kan føre til et sterkere demokrati og gi et bedre grunnlag for antirasistisk arbeid.
– Hva skal du gjøre nå?
– Nå skal jeg ta en meditasjonspause på landsbygda i Danmark, og så vil jeg gjerne søke doktorgrader eller relevante jobber. Jeg har kjempelyst til å forske mer på kjønn og øko-fascisme, det har vært lærerikt og spennende.
