Kjønnsavdelingen 11 – Klimakamp + likestilling = sant?

Er det så viktig å være likestilte, hvis vi ikke har en klode å være likestilte på? Klimaendringene reiser nye spørsmål om likestilling mellom menn og kvinner.

Vi spurte miljøvernerne Silje Ask Lundberg i Naturvernforbundet og Eivind Trædal i Miljøpartiet de grønne, komiker Harald Eia og healer og økofeminist Inge Ås om de er mest opptatt av likestilling eller miljøvern.

– Jeg er miljøverner og feminist, og ikke nødvendigvis økofeminist, sier Trædal.

Inge Ås er imidlertid klar på at feminisme og økologi henger tett sammen.

– Hvis du skal støtte kvinner, så er det sånn at 75 prosent av småbrukere i verden er kvinner, og det er småbrukerne som står i kampen mot kapitalismen og patriarkatet som utarmer jorda, sier hun.

Grønn rosablogg

Malin Jacob ser en klar sammenheng mellom feminisme og kampen mot klimaendringer.

– Det handler om lik rett til ressurser. Kanskje kan man ikke løse det ene problemet uten å løse det andre.

Sammen med ni andre unge kvinner har hun startet bloggkollektivet Grønne Jenter. Gjennom lettbeinte blogginnlegg deler de erfaringer fra sine miljøvennlige hverdagsliv. 

– Det å snakke om klima kan ofte være veldig teknisk, og føles langt borte, så man ikke føler nærhet til det i hverdagen. Det gjør Grønne Jenter noe med, og vi har klart noe miljøbevegelsen er for dårlig på, nemlig å komme i damebladene (som Elle og Det Nye).

Bloggerne gir forbrukertips om reiser og kosmetikk, og anbefaler byttekvelder og korte ferieturer for å spare miljøet. Jacob ser likevel at feministiske miljøstrategier må skje på flere nivåer.

– Overordna mener jeg at vi må trekke frem grønne kvinnestemmer i politikken og i organisasjonslivet. Men i hverdagslivet handler det om å kutte klimagassutslipp, fordi de går ut over verdens fattigste, og dermed kvinner.

Kvinner møter klimaendringene alene

– I landene hvor jeg jobber henger kampen for likestilling og mot klimaendringene veldig tett sammen, fordi det er et skille mellom menns og kvinners rolle, sier Bodil Maal, seniorrådgiver i Norad med landbruk, matsikkerhet og kvinner som arbeidsområde.

Hun ser at klimaendringer rammer menn og kvinner på ulik måte.

– I afrikanske land produserer kvinner 60–80 prosent av maten som spises lokalt. Men når det gjelder politikk, tilgang til innsatsfaktorer, jordbruksveiledning eller å være medlem av bondeorganisasjoner eller kooperativer, så er ikke kvinner med, fordi de ikke har eiendomsrett til jord.

Kvinner jobber i landbruket, men som regel tilhører jorda mannen eller en mannlig slektning, påpeker Maal.

Maal forteller om etiopiske kvinner som må gå etter vann i timesvis uten å få tak i mer enn dråper, og om landsbyer i Nepal hvor det nesten bare er kvinner igjen, fordi mennene drar for å finne arbeid andre steder.

– Kvinner er i frontlinjen av klimaendringene, og må klare seg selv.

Les om kvinners rolle i fiske: Fiskerikvinner blir hørt utenfor Norge

Les mer: Elektrisitet redder liv

Økofeminisme

– Økofeminismen oppsto som begrep på 1970-tallet med en artikkel skrevet av franske Françoise d'Eaubonne, som heter «Feminisme eller døden». d'Eaubonne gir kvinner et spesielt ansvar for å kjempe mot miljøødeleggelser.

Det sier Agnes Bolsø, professor ved Senter for kjønnsforskning ved NTNU i Trondheim.

– Det gikk rett hjem i mange land, men i Norge fikk det aldri taket på feministene. Her ble man mer opptatt av kvinners kunnskap om natur, matproduksjon og småskala landbruk.

– Særlig i USA ble det en tendens til å koble økofeminismen til noe essensielt kvinnelig. Som at vi har noen egenskaper som gjør at vi med en gang forstår miljøspørsmålet, og er rede til å ta grep.

På samme tid kom kritikken av essensialisme innenfor kvinne- og kjønnsforskning. Det essensielt gode ved det kvinnelige ble kritisert av feministiske tenkere som Judith Butler og økofilosofen Val Plumwood.

Les Bolsøs debattinnlegg: Vi trenger ikke velge mellom feminisme og miljø

Feministisk bevissthet i det grønne skiftet

Bolsø er skeptisk til grønne filosofier som vil bygge ned forskjeller mellom menneske og natur – uten bevissthet om sosiale forskjeller.

– Humanismen kommer med både kjønn, etnisitet og klasse. «Mennesket» har vært hvitt, vestlig og mann. Vi må være oppmerksomme på maktforskjellene som ligger i menneskesamfunnet.

I arbeidet for et mer klimavennlig samfunn ligger det også fallgruver for likestillingen, mener Bolsø.

– Under de grønne tilpasningene, må kvinner være ekstra oppmerksomme, så grønn politikk ikke blir en politikk for å underordne kvinner.

– Skrekkvisjonen er Margaret Atwoods Handmaid's Tale, der kvinner har trukket seg tilbake, og det blir altfor lett å skvise kvinner helt ut i en grønn, kristen, samfunnsstruktur.

Les om Bolsøs forskning på Miljøpartiet de Grønnes likestillingspolitikk: ‒ Ikke gode nok på kjønn og likestilling

Hør mer om feministfilosofen Donna Haraway, likestillingsutfordringene i teoretiske retninger som adferdsbiologi og nydarwinisme, om kjønnsdimensjonene ved både klimaendringer og –tilpasninger, og ikke minst, om Harald Eia er økofeminist: 

Du finner Kjønnsavdelingen i podkastappen på din telefon, f.eks. «Podkaster» på i Phone, «Stitcher», «Acast», «Beyondpod», «Pocketcast» e.l. på Android-telefoner.

Følg Kjønnsavdelingen på Soundcloud, iTunes, Facebook og Instagram.