– Unge jenter med kognitive funksjonsnedsettelser er blant de mest utsatte for seksuelle overgrep i verden, sier Shahram Moradi, førsteamanuensis ved fakultet for helse- og sosialvitenskap ved Universitetet i Sørøst-Norge.
Sammen med kolleger på Shiraz Universitet i Iran, har han forsket på effekten av seksualundervisning for tenåringsjenter med kognitive funksjonsnedsettelser.
– Denne gruppa sliter særlig med å analysere hendelser og sette det i en sammenheng, sier han.
– Derfor er det vanskelig for dem å vite hva de skal gjøre hvis noen for eksempel tar på dem på steder de ikke skal bli tatt på, eller de i verste fall blir utsatt for voldtekt.
Formålet med prosjektet er å synliggjøre behovet for kunnskap blant målgruppen, og undersøke hvilken effekt undervisning faktisk har.
Snakker ikke om seksualitet
Moradi sier at det er stort behov for seksualundervisning i Iran, fordi seksualitet er så tabubelagt.
– I Iran er det ikke vanlig for foreldre å snakke med barna sine om hva som skjer med kroppen under puberteten, eller om hva sex er og hvordan det skjer, utdyper han.
– Derfor er det veldig viktig å satse på mer kunnskap om sex og seksualitet for å forebygge seksuelle overgrep. I Norge er det mye mer åpenhet i disse samtalene, noe som kanskje gjør unge i Norge med kognitive funksjonsnedsettelser bedre rustet til å håndtere seksuelle overtramp og overgrep.
Moradi forteller at kulturforskjellen hadde konsekvenser for seksualundervisningen.
– I vestlige land finnes det mange gode programmer for seksualundervisning. Da vi skulle overføre dette til Iran måtte vi tilpasse det til iranske forhold, sier han.
– I Iran er seksualitet offisielt noe som skjer i ekteskapet. Vi vet at det er vanligere blant unge å ha sex utenfor ekteskapet. Men fordi det fortsatt er tabu, var dette noe vi ikke kunne undervise om.
Seksualundervisning har effekt
Grunnlaget for studien er to testgrupper på til sammen 30 jenter i tenårene med kognitiv funksjonsnedsettelse. Den ene gruppen gjennomførte et program for seksualundervisning som gikk over 18 økter på 30–60 minutter. Kontrollgruppa gjennomførte ikke denne undervisningen. Før undervisningsperioden gjennomførte alle deltakerne fra begge gruppene en prøve som målte kunnskaper om seksualitet. Etter testperioden tok de den på nytt.
– Da vi tok prøven om igjen så vi tydelig at de som hadde gjennomført undervisningen hadde bedre resultater enn før undervisningen, konstaterer Moradi.
– Det var også betraktelig forskjell på de som hadde fått undervisning og ikke.
Min opplevelse er at barn i Norge i større grad vet at de kan fortelle om hva som skjer med dem til foreldrene sine enn barn i Iran.
Der man imidlertid ikke så noen endring, var rundt kategoriene onani og sex.
– Dette skyldes forutsetningen for kunnskap og handlingsrom i undervisningen. Onani og sex utenom ekteskap er uakseptabelt i Iran, og rett og slett noe vi ikke kunne undervise så mye om.
Hovedvekten i undervisningen ble lagt på å lære gruppen å håndtere ugrei seksuell oppmerksomhet, og hva som skjer med kroppen under puberteten.
– Det viktigste er at disse jentene lærer hva som er greit og ikke greit at noen gjør med kroppene deres. Og at de vet hvor de skal rapportere, hvem de skal snakke med og hva de skal si hvis noe ugreit skjer med dem.
– Hvilken rolle spiller seksualitet i livet til de med kognitive funksjonsnedsettelse?
– Som med alle andre utvikler kroppen seg i puberteten, og de har seksuelt begjær. De fysiologiske prosessene er ikke annerledes. Men de er i mindre grad i stand til å forstå sammenhengene i det som skjer.
Mindre tabubelagt i Norge
Moradi har jobbet og forsket både i Norge, Sverige og Iran. Han mener det er stor åpenhet om seksualitet i vestlige land, og at det kan ha positive virkninger også blant unge med kognitive funksjonsnedsettelser.
– I Norge er det både bedre fasiliteter for undervisning, og det er mer akseptert å snakke om sex. Også mellom foreldre og barn er det større åpenhet, noe som gir helt andre forutsetninger for kunnskap om seksualitet og seksualundervisning, sier han.
– Min opplevelse er at barn i Norge i større grad vet at de kan fortelle om hva som skjer med dem til foreldrene sine enn barn i Iran.
Utsatt gruppe, også i Norge
Men også i Norge er personer med kognitiv funksjonsnedsettelse overrepresentert i seksuelle overgrepssaker. Det sier Bernt Barstad, vernepleier i habiliteringstjenesten ved St. Olavs hospital siden 1991, og forfatter av boka Seksualitet og utviklingshemming.
Selv om vi vet at personer med funksjonsnedsettelse er overrepresentert i statistikken, er det vanskelig å kartlegge hvor stort problemet er, sier han.
– Det er viktig å huske at overgrep er et juridisk begrep det er veldig vanskelig å sette ord på for de med kognitiv funksjonsnedsettelse. Derfor er det veldig store mørketall. Og vi har enda mindre statistikk på alle som blir seksuelt misbrukt eller utnyttet.
– Men hvordan er seksualundervisningen til personer med kognitiv funksjonsnedsettelse i Norge?
– Den er dessverre altfor dårlig. I en internasjonal sammenheng er vi helt sikkert flinke på det. Men etter min mening fokuserer vi i veldig stor grad på det negative med seksualitet – altså det som er farlig og skummelt med sex. Vi lærer dem ingenting om det som er positivt med sex, svarer Barstad.
Språkbruken et problem
Hovedproblemet er språket man bruker, sier han videre.
– De som har kognitive funksjonsnedsettelser forstår ikke metaforer og har et begrensa ordforråd. Seksualitet er kanskje det temaet vi bruker flest metaforer for å snakke om. Vi har ikke problemer med å være konkrete når vi skal forklare hvordan du skjærer en brødskive, men når det kommer til sex er vi veldig dårlige til det.
Iran og veldig mange andre land vet vi at det er veldig lite kunnskap om dette, og at seksualitet generelt er tabubelagt.
Barstad sier at for mange jenter med kognitiv funksjonsnedsettelse, dreier seksualitet seg først og fremst om å tilfredsstille andres ønsker, som en slags tjenesteutveksling.
– Det vi ser, er at sex for kvinner med nedsatt kognitiv funksjonsevne veldig ofte dreier seg om å gjøre andre tilfreds. En svensk kollega av meg har forsket på dette, forteller han.
– De stilte et utvalg kvinner spørsmålet: «hvorfor hadde du sex med partneren?». En veldig stor andel svarte at det var for å innfri partneres ønsker. For eksempel at han hadde kjøpt en øl og krevde sex som tilbakebetaling. Og da er ikke sexen særlig lystbetont. Slike overtramp skyldes lav kompetanse rundt seksualitet.
Vi må først forhindre overgrep
Moradi påpeker at det første steget er å gi gruppen kunnskap om seksualitet, og at det kan ha positive konsekvenser for å forhindre seksuelle overgrep og voldtekt.
– I Iran og veldig mange andre land vet vi at det er veldig lite kunnskap om dette, og at seksualitet generelt er tabubelagt. Det gjør denne gruppen ekstremt sårbar for overgrep. For oss har det viktigste vært å synliggjøre virkningen av seksualundervisningen, og vi mener det er viktig med mer og mer utbredt seksualundervisning for denne gruppa, sier han.
