Unge melder om mer seksuell trakassering

Unge melder om mer seksuell trakassering

Nye tall fra Statens arbeidsmiljøinstitutt viser at en av seks unge kvinner opplever uønsket seksuell oppmerksomhet på jobb. Konsekvensene kan være alvorlige.
Mer om Arbeidsliv
‒ Servitører er overrepresentert blant yrkesgruppene som opplever uønsket seksuell oppmerksomhet på jobb, ifølge Fafo-forsker Mona Bråten.

I den nye Faktaboka om arbeidsmiljø og helse presenteres blant annet ferske tall på hvor mange som opplevde uønsket seksuell oppmerksomhet på jobb i perioden 2016–2019. Tallene stammer fra Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø, utført av Statistisk Sentralbyrå. Generelt sett var det en liten økning, fra 4,1 til 4,5 prosent. Men blant de yngre var økningen større.

Spesielt unge kvinner har meldt fra om flere tilfeller. Hele 17 prosent av unge kvinner i undersøkelsen har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet på jobb, mot 11 prosent tidligere.

Les også: – Må ha konstant merksemd på seksuell trakassering

Har målt hvor mange, men ikke hva

Tom Sterud er seniorforsker ved STAMI. Han understreker at det utfra spørsmålet man stiller i undersøkelsen ikke er mulig å si noe konkret om hva slags type hendelser det er snakk om, eller hvor alvorlige de er.


Tom Sterud er seniorforsker ved STAMI. Foto: STAMI

‒ Spørsmålet om uønsket seksuell oppmerksomhet er ett av mange ulike spørsmål i en stor undersøkelse om arbeidsmiljø og helse, forklarer han.

‒ Det vi har målt er hvor mange kvinner og menn i norsk arbeidsliv som har opplevd å bli utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet i 2016 og i 2019.

Sterud forteller at undersøkelsen ikke hadde oppfølgingsspørsmål, og at det dermed potensielt kan dreie seg om alt fra blikk, til tafsing og alvorlige overgrep.

– Men det er den første store, uavhengige undersøkelsen som sier noe om graden av uønsket seksuell oppmerksomhet i arbeidslivet i tiden rundt #metoo, understreker han.

De fleste tilfeller er ikke kolleger

Den generelle endringen er ikke større enn hva man kan forvente av tilfeldig variasjon mellom målinger, ifølge Sterud. Endringene er små i de fleste aldersgrupper, og tallene går like gjerne litt opp som litt ned. Det er allikevel verdt å spørre seg hvorfor tallene ikke har gått ned etter #metoo.

‒ Her kan man tenke seg ulike forklaringer, sier Sterud.

‒ Økt bevissthet om grensen mellom akseptabel og uakseptabel atferd kan bidra til færre faktiske hendelser, men også til at flere av de faktiske hendelsene blir rapportert. Dette kan gi uendret forekomst totalt sett. En annen forklaring er at #metoo i samfunnsdebatten primært har handlet om menn med stor makt og innflytelse, og unge kvinner i en relativt avgrenset del av arbeidslivet.

Unge kvinner er spesielt godt representert blant annet i servitørbransjen og helsesektoren.

I realiteten viser det seg at åtte av ti tilfeller av uønsket seksuell oppmerksomhet ikke kommer fra kolleger, men fra andre man møter på jobb. Dette er eksempelvis kunder, pasienter og beboere. Enkelte yrkesgrupper er langt mer utsatt enn andre, for eksempel servitører og helsepersonell.

‒ Dette betyr ikke at uønsket seksuell oppmerksomhet fra personer i ledende stillinger eller fra kolleger ikke er et arbeidsmiljøproblem, understreker Sterud.

‒ Men sett fra utsiden mangler vi kanskje dette perspektivet i den offentlige debatten rundt #metoo. Hvis man skal gjøre noe med uønsket seksuell oppmerksomhet i arbeidslivet, må man også få med denne store gruppen. Unge kvinner er spesielt godt representert blant annet i servitørbransjen og helsesektoren.

Noen yrkesgrupper er mer utsatt

Det store unntaket i undersøkelsen er altså de yngre, og da spesielt kvinner. Antallet som har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet i arbeidslivet synker gradvis jo eldre aldersgruppen man ser på er, forteller Sterud.

‒ Vi har ikke data som gir grunnlag til å se på mulige forklaringer, med det er jo mulig å gjøre seg noen refleksjoner, sier han.

‒ Unge sysselsatte, særlig unge kvinner, er overrepresentert i yrkesgrupper hvor det er mer sannsynlig å bli utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet fra kunder og klienter. Og unge kvinner blir antagelig utsatt for mer av denne type handlinger.

Man kan tenke seg at det tidligere har vært mørketall blant yngre, og da spesielt unge kvinner – at de har godtatt det som «en del av jobben».

En annen grunn til at antallet unge som melder om uønsket seksuell oppmerksomhet på jobb har økt kan være at #metoo har gjort oss mer bevisste. Den store dekningen bevegelsen fikk og all debatten som har foregått i ettertid kan ha bidratt til å endre holdningene til hva som er akseptabel og uakseptabel adferd.

‒ Det har ikke nødvendigvis vært flere hendelser, men heller nye definisjoner og økt bevisstgjøring, mener Sterud.

‒ Man kan tenke seg at det tidligere har vært mørketall blant yngre, og da spesielt unge kvinner – at de har godtatt det som «en del av jobben». En effekt av #metoo-bevegelsen er antagelig at flere unge tydeligere definerer disse handlingene, man kanskje tidligere har latt passere, som nettopp uønsket seksuell oppmerksomhet.

Også unge menn har en relativt sett like stor økning, men unge kvinner hadde et betydelig høyere utgangspunkt. Antallet unge menn som har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet på jobb har økt fra 2,4 til 3,6 prosent.

Det er vanskelig å kartlegge forholdene som ligger bak tallene. Enn så lenge har man ikke gått i dybden, men flere unge menn jobber blant annet i servitørbransjen og politiet. Dette er yrker som ligger relativt høyt på listen over arbeidsplasser hvor flest opplever uønsket seksuell oppmerksomhet.

Les også: Seksuell trakassering handler om maskulin makt

Viktig med gode rutiner

Også arbeidsgivere har en rolle å spille. Det er deres ansvar å forebygge at uønsket seksuell oppmerksomhet forekommer på arbeidsplassen. Mona Bråten er seniorforsker ved Fafo, og mener dette er et viktig poeng å få frem i debatten rundt seksuell trakassering. Hun trekker frem at de mest utsatte gruppene ikke nødvendigvis har faste stillinger.


Mona Bråten er seniorforsker ved Fafo. Foto: FAFO

‒ Et veldig spennende spørsmål er hva arbeidsgiverne gjør i disse tilfellene, sier hun.

‒ Servitører er overrepresentert blant yrkesgruppene som opplever uønsket seksuell oppmerksomhet på jobb. Mange av dem jobber deltid eller er tilkallingsvikarer, og jobber gjerne på kveldstid. De er en spesielt utsatt gruppe, i en bransje som generelt sett er svakere på HMS. Bransjen mangler verneombud og tillitsvalgte, og jobber mindre systematisk med denne typen forhold. I hvilken grad tar de tak i problemstillingen, med risikovurderinger, rutiner for å varsle og så videre?

Bråten mener det i enkelte tilfeller kan være lettere å si ifra i en anonym spørreundersøkelse enn å ta det opp med arbeidsgiver. Samtidig har arbeidsgivere et ansvar, også ovenfor de som ikke har fast stilling. Andelen som opplever uønsket seksuell oppmerksomhet, kan gå ned hvis man har gode rutiner for å avdekke og behandle slike saker. Men enkelte arbeidsgivere kan synes det er utfordrende.

‒ Vi gjorde en undersøkelse i hotellbransjen, hvor vi viste ledere vignetter – små historier de skulle ta stilling til, forteller Bråten.

‒ Det kom frem at de synes det er lettere hvis det er en kunde eller gjest som utfører den uønskede seksuelle oppmerksomheten. Da kan man vise dem vekk, og det er enklere å kalle inn eksterne vakter eller politi ved behov. Men hvis det er en annen ansatt, blir det en personalsak. Det opplever arbeidsgiver som vanskeligere. De må ivareta begge parter, og det blir gjerne langvarige saker hvor det kan være vanskelig å finne gode løsninger.

Alvorlige konsekvenser

Selv om det er vanskelig å si noe konkret om hvordan uønsket seksuell oppmerksomhet har påvirket arbeidslivet, kan man se på konsekvensene for å få et bilde av alvoret. Det er for eksempel vist tydelige sammenhenger mellom slike opplevelser og risiko for symptomer på angst og depresjon, samt legemeldt sykefravær.

All uønsket seksuell oppmerksomhet skjer ikke nødvendigvis på jobb, så man må se bredere på problemstillingen.

‒ Vi har nylig publisert to studier. Her har vi analysert disse sammenhengene i en stor undersøkelse hvor vi følger de samme individene over tid, forteller Sterud.

‒ Der fant vi at risikoen for å få psykiske plager øker med hele 60 prosent i løpet av tre år etter opplevelsen. Vi fant også at det var en doblet risiko for sykefravær etter ett år. Så dette gir jo en sterk indikasjon på at slike hendelser i arbeidslivet kan få alvorlige negative konsekvenser for dem som rammes.

En tilsvarende svensk undersøkelse, publisert i fjor, viser også en økt fare for selvmord og selvmordsforsøk hos mennesker som opplever uønsket seksuell oppmerksomhet i arbeidslivet. 

Veien videre

For Bråten er det viktig at forskere jobber målrettet med å kartlegge graden av uønsket seksuell oppmerksomhet i arbeidslivet. Tallene fra SSB gir et godt oversiktsbilde, men sier ofte litt lite om detaljene som ligger bak.

‒ Vi har gjort mer spesifikke undersøkelser rettet mot yrkesgrupper, forklarer hun.

‒ Vi merket en oppgang i interessen for å få utført slike undersøkelser etter #metoo, men arbeidet må fortsette. Så er det viktig å huske at det ofte kan ta noe tid før vi ser klare endringer i kartleggingsundersøkelser. Hvis man har satt i gang tiltak på et område, kan det være lurt å la det gå litt tid før man gjennomfører en oppfølgingsundersøkelse for å se om tiltakene har hatt effekt.

Også Sterud ser frem til at mer arbeid blir gjort på feltet. Han tror det vil komme flere studier som kan gi oss bedre kunnskap om ulike former for seksuell trakassering i arbeidslivet i tiden fremover.

‒ Det har vært mye forskning på mobbing i arbeidslivet. Men jeg vil tro at også forskningen på dette feltet har tatt innover seg at man må forstå trakassering i en mye bredere forstand, avslutter han.

‒ Men det er en mangefasettert oppgave. All uønsket seksuell oppmerksomhet skjer ikke nødvendigvis på jobb, så man må se bredere på problemstillingen. Det er et felt det er interessant å følge med på, og jeg håper på mer målrettet forskning.

Les også: Trakasserende humor starter hos befalet