­­– Beyoncé utfordrer forventningene til svart femininitet

Etter å ha forsket på Beyoncé i fem år, har litteraturviteren fått sin dose: 

– Jeg innrømmer at jeg er ganske forsynt, sier Nahum Welang. 

Han fortsetter likevel å omtale artisten som en sann «intellektuell». 

Fikk motbør

Da litteraturviteren så Beyoncés visuelle album Lemonade fra 2016, Issa Raes TV-serie Insecure fra 2016–2021 og leste Roxane Gays bøker, øynet han potensialet for et doktorgradsprosjekt. 

– Jeg la merke til at disse kunstnerne gjorde noe helt nytt, sier Welang.

Han viser til den svarte feministiske forskningen. Den har vært opptatt av å vise hvordan svarte kvinner er marginalisert. Dette har hatt sin pris, mener han. 

– Når man bare fokuserer på undertrykkelsen, mister svarte kvinner noe av det som gjør dem menneskelige. Nemlig deres evne til å handle. Flere har lurt på hvorfor Welang forsker på Beyoncé. 

– Hun er veldig kontroversiell i visse miljøer, særlig på venstresiden. Jeg har møtt svarte progressive feminister som ikke tåler henne. 

Akademiske stjerner som bell hooks har kritisert artisten. De mener hun spiller på kropp og vold for å selge musikk. I noens øyne er Beyoncé en reinspikka kapitalist, forteller Welang. 

– Å forsvare forskningen min var vanskeligere enn jeg hadde trodd.

Dobbel bevissthet 

Welangs prosjekt bygger på en teori av W.E.B. Du Bois, en kjent amerikansk sosiolog. 

– Du Bois var en av de første akademikerne i USA som mente at svart kultur var verd å forske på.

I The Souls of Black Folk fra 1903, utgitt i en tid preget av raseskille og systematisk undertrykkelse av svarte, brukte han begrepet dobbelt bevissthet.

– Du Bois mente at afroamerikanere har en dobbel oppfatning av seg selv: Hvordan de ser seg selv og hvordan de oppfattes av det amerikanske storsamfunnet, forklarer Welang.

Trippel bevissthet

Litteraturviteren mener imidlertid at teorien har større nedslagsfelt enn som så.

– Den gjelder for alle som har følt seg som en outsider, fordi de er innvandrere, kvinner, og så videre. 

Beyoncé utforsker både de positive og problematiske elementene i afroamerikansk kultur.

For å synliggjøre kjønnsdimensjonen har svarte feminister oppgradert du Bois’ teori og snakker om «trippel bevissthet». 

Slik Welang ser det, har både Beyoncé, forfatter Roxanne Gay og serieskaper Issa Rae dette til felles: De er vanlige borgere – svarte ­­– og kvinner. Samtidig er de også individer, og det er forskeren opptatt av å få frem. 

– Jeg ser på trippel bevissthet som individets rett til å være unikt, og til å avvise problematiske sider ved kulturen de tilhører – samtidig som de også feirer de sidene ved kulturen de anser som oppløftende eller progressive, utdyper han.

Ser Beyoncé som en intellektuell

Beyoncé tjener som illustrasjon. Hun er en som tar den svarte undertrykkelsen på alvor, samtidig som musikken hennes vitner om betydelig skaperkraft. 

Welang mener popstjernen ikke får nok respekt som kunstner. Hun har for eksempel vunnet masse Grammys – men aldri for Årets Album, den gjeveste prisen. 

– Dessverre tror jeg Beyoncé lider den samme skjebnen som mange svarte kvinnelige kunstnere før henne. Man klarer ikke se forbi at hun er sexy og pen, tror Welang. 

I hans øyne er Beyoncé en intellektuell: 

– Jeg ser henne som en slags musikkhistoriker som formidler svart kultur. 

Dette er særlig tydelig i den nye musikken hennes, som har tatt en kunstnerisk vending. 

– Selv om dette har gått utover salget hennes, har innflytelsen på populærkulturen aldri vært større. Nå er hun fast inventar i diskusjoner om feminisme og rase, og vekker stadig kontroverser.   

Tok kreativ kontroll

Beyoncé startet karrieren i jentegruppa Destiny’s Child, og ble etter hvert en soloartist. Sangen «Crazy in Love» fra 2003 var det store gjennombruddet. 

Hun var på listetoppene og nøt stor kommersiell suksess, men noe var i gjære.   

Gay skriver ærlig om hvor vanskelig det er å leve opp til feministiske idealer. 

– I 2011 slapp hun sitt fjerde soloalbum, «4», hvor hun orienterer seg mer mot svarte musikksjangre, som Afrobeat, soul og funk. 

Dreiningen sammenfalt med endringer i artistens privatliv. Faren, som hittil hadde vært manager, fikk sparken, og artisten tok nå full kreativ kontroll. 

Welang fulgte nøye med: 

– Utviklingen kulminerte i «Lemonade», et visuelt album. En serie musikkvideoer som varer i rundt 45 minutter, og fungerer som en historie om afroamerikanske kvinner fra slaveri til nåtiden. 

Albumet omfavner svarte musikktradisjoner som rock og country, men er ingen blind hyllest.  

– Det utforsker kvinnenes erfaringer og hvordan de ble undertrykt – ikke bare av hvite, men også av hypermaskuline idealer blant svarte menn. 

– Hvorfor er Beyoncé uttrykk for det du kaller trippel bevissthet? 

–  Det er fordi Beyoncé utforsker både de positive og problematiske elementene i afroamerikansk kultur, og spenningen mellom dem, på en svært ærlig måte.

Svart feministisk litteratur

Artisten henter inspirasjon fra svarte populærfeminisme. 

Welang forteller at svart feministisk ideologi først tok av etter borgerrettighetsbevegelsen på 1960-tallet. 

– Mange svarte kvinner var med i borgerrettighetsbevegelsen, hvor de organiserte og ledet marsjer. Dette ga inspirasjon til den politiske teoriutviklingen. Så, utover 70-tallet, så vi en eksplosjon av svart feministisk litteratur, med forfattere som Alice Walker og Toni Morrison. 

Denne trenden fortsatte inn på 80-tallet, og på 90-tallet ble svart feminisme et populært fagfelt innen humaniora og samfunnsvitenskap, spesielt med Kimberly Crenshaws begrep om interseksjonalitet. Altså ideen om at ulike diskrimineringsformer som rasisme og sexisme virker sammen.

De afro-norske poetene må hele tiden anstrenge seg for å overbevise om kjipe erfaringer. 

Et nyere tilskudd til svart populærfeminsme er er forfatteren Roxanne Gay, som Welang også skriver om i avhandlingen. 

Hennes essaysamling Bad Feminist fra 2014 gjorde forfatteren til en mediesensasjon. Dette i en tid da den feministiske bevegelsen ble kritisert for å være for streng og normativ.

– Gay skriver ærlig om hvor vanskelig det er å leve opp til feministiske idealer. I boken beskriver hun for eksempel skylden hun følte på mens hun nøt en kvinnefiendtlig Kanye West-låt. 

Dermed utgjør boken et brudd med den svarte feministiske bevisstheten fra tidligere generasjoner. 

– Boken representerer et brudd fordi den, i likhet med Beyoncé, ærlig utforsker spenningen mellom å omfavne og avvise dominerende kulturelle tradisjoner.

Issa Rae – klein, men menneskelig 

En annen kunstner med «trippel bevissthet», er Issa Rae.

Rae startet karrieren på YouTube med en serie sketsjer kalt «AWKWARD Black Girl» fra 2011–2013. Disse gikk viralt, og landet henne en kontrakt med fjernsynsnettverket HBO. 

Hovedpersonen i TV-serien «Insecrue» fra 2016–2021 er hverken spesielt marginalisert eller bemerkelsesverdig. 

– Hun er en ung svart kvinne som navigerer hverdagen, med diverse usikkerheter og skavanker, noe som gjør det til et forfriskende og menneskelig portrett, sier Welang. 

Sammen med Beyoncé og Roxanne Gay, fremhever serieskaperen de positive sidene ved svart kultur, samtidig som hun utfordrer stereotypier med stor individuell skaperkraft. 

Afro-norsk poesi

– Welangs prosjekt er viktig fordi det fremmer en rausere feminisme hvor det er mulig å være mer «messy», sier Nafeesa Tarajee Nichols.

Nichols er førsteamanuensis i litteratur, kultur og didaktikk ved Høgskulen på Vestlandet og har forsket på svarte kvinnelige poeter og forfattere, særlig i Sør-Afrika. 

Hennes siste satsning handler om afro-norsk litteratur. I poesien til Sumaya Jirde Ali, Guro Sibeko og Camara Lundestad Joof ser hun et gjentagende mønster. 

– Disse poetene blir ofte konfrontert med det man kan kalle norsk eksepsjonalisme. Altså tanken om at det ikke finnes rasisme i Norge, fordi samfunnet her «er så likestilt og liberalt». 

Dette skaper noen særnorske utfordringer:

– Det jeg legger merke til, er at de afro-norske poetene må hele tiden anstrenge seg for å overbevise om kjipe erfaringer. Opplevelser med rasisme og kvinnehat blir ofte dysset ned eller bortforklart av andre. Det er kvinnene selv som «misforstår», eller de «overreagerer».

Interseksjonalitet mer fleksibelt

Nichols påpeker at Norge ikke er så eksepsjonelt som vi tror. Også her ser man etterdønninger etter kolonitiden og den transatlantiske slavehandelen. 

– Rasisme og misogynoir – altså kvinnehets kombinert med rasisme – er begge fenomener som er formet av denne historien. Og i Norge gir dette utslag i både vold mot og seksualisering av svarte kvinner.

Nichols synes «trippel bevissthet»-teorien er fruktbar for å studere USA, men ville vært forsiktig med å bruke den om afro-norske poeter.

– Jeg lurer på om interseksjonalitet er et mer fleksibelt begrep. Det funker liksom bedre på tvers av kontekster og samfunn, og åpner for et bredere forståelse av hvordan ulike sosiale faktorer virker sammen i bestemte sammenhenger, sier hun.