Bringer samiske erfaringer inn i jordmorfaget

– Hva skriver du om i doktorgraden din?

– Jeg skriver om samiske kvinners erfaringer med graviditet og fødselsomsorg, forteller Ánne-Hedvig Salmi Nordsletta.

Stipendiaten, som selv er samisk, og utdannet og praktiserende jordmor, har skrevet tre artikler i løpet av doktorgradsarbeidet.

Fikk tips av kollega

– Den første artikkelen jeg skrev hadde et historisk perspektiv. 

Nordsletta peker på at det ikke er gjort lignende forskning i Sápmi.

– Jeg har derfor basert meg på annen litteratur jeg har funnet for å forstå tradisjonene i fødselsomsorgen for samiske kvinner og jordmødre. 

De to andre artiklene er basert på intervjuer med samiske kvinner som enten er gravide eller har født, i tillegg til jordmødre, forteller hun. 

– Hvorfor valgte du å skrive om akkurat dette?

– Jeg hadde ingen planer om å ta en doktorgrad, men så kom det som et forslag fra en kollega på fødeavdelingen. Stipendiatstillingen var veldig åpen, den kunne handle om hva som helst så lenge den tematiserte kjønn i Sápmi.

Savnet samiske perspektiver 

Som samisk jordmorstudent savnet Nordsletta samiske perspektiver.

– Som sykepleier, og på sykepleiestudiet, var samiske perspektiver sentrale, men jeg opplevde at perspektivene ikke var til stedet i jordmorutdannelsen og at jordmødre mangler kunnskap. 

Nordsletta peker på at det ikke er rart de samiske perspektivene mangler, siden det ikke er mye forskning på dette.

– Hva er mest spennende med det du forsker på?

– Det er gøy å være med på å publisere ny forskning, spesielt på temaer og erfaringer det ikke er forsket mye på fra før. 

Stipendiaten forteller at det er lite forskning på urfolks erfaringer med graviditet og fødselsomsorg også globalt. 

– Jeg har fått et stort internasjonalt nettverk, og det er spennende å samarbeide med andre urfolksforskere. Det finnes urfolk over hele verden, og det er mange av de samme problemstillingene som går igjen, selv om alle har ulike erfaringer, utdyper hun. 

– Det er mange forskere og jordmødre som tar kontakt, og på den måten har forskningen min åpnet en helt ny verden for meg. 

Tenker best i bil

– Hvilken kjønnsforsker eller kjønnsteoretiker har inspirert deg mest?

– Jeg hadde ikke kjennskap til kjønnsforskning og urfolksforskning da jeg startet som stipendiat, så dette var helt nye fagfelt for meg. Det føltes som å starte på «scratch».

Nordsletta fant fort ut at feministisk teori og urfolksperspektiver har noe å tilføre jordmorfaget. 

– Jeg er veldig inspirert av den amerikanske kjønnsforskeren Donna Haraway. Spesielt måten hun forstår kunnskap som situert på. 

Nordsletta forklarer at Haraways begrep om situert kunnskap synliggjør hvordan forskning og klinisk praksis alltid formes av ståsted, erfaring og historie, og dermed stiller spørsmålstegn ved det som ofte fremstår som nøytralt.

– På denne måten åpner begrepet for å anerkjenne samiske kvinners erfaringer som gyldig kunnskap. 

Dette tar stipendiaten med seg inn i arbeidet som jordmor, forteller hun. 

– På jordmorutdanningen lærte jeg om biologien og fysiologien rundt fødsler. Gjennom doktorgradsarbeidet har jeg lært meg at alt ikke er så sort-hvitt, og at kvinners konkrete erfaringer er viktige. De viser oss hvordan svangerskap og fødsler faktisk oppleves i ulike kulturer og tradisjoner. 

– I samiske sammenhenger er disse erfaringene ekstra viktige siden de lenge har vært usynlige i forskningen, og i den offentlige samtalen, legger hun til. 

– Hvilken kjønnsforsker ville du tatt med deg til en øde øy?

– Jeg ville dratt alene! For å få en pause fra kjønnsforskningen, og doktorgraden. 

– Hvor tenker du best?

– Når jeg kjører bil! 

Nordsletta jobber og bor i Tromsø, men har familie i Finnmark, så hun bruker derfor mange timer i bilen. 

– Når jeg kjører kan jeg ikke gjøre noe annet, og da merker jeg at hjernen jobber og jeg reflekterer. Da tar jeg opp telefonen, snakker høyt med meg selv og gjør opptak. 

Krevende dobbeltrolle

– Hvilken bok har flest eselører?

– Det er Decolonizing Methodologies av Linda Tuhiwai Smith, som er en newzealandsk urfolksforsker. Den har jeg brukt siden dag én som stipendiat. 

Smith gir en god beskrivelse av hvordan man kan navigere dobbeltrollen som urfolksforsker når man selv tilhører en urbefolkning, forteller Nordsletta. 

– Jeg er selv født og oppvokst i Karasjok med samisk språk og kultur, og Smith har vært viktig for meg når jeg har reflektert rundt mitt eget ståsted. 

– Hva er det vanskeligste med forskningen din?

– Det er å være i denne dobbeltrollen, det å være samisk forsker som forsker på samiske erfaringer. 

Nordsletta forteller at hun har brukt mye tid på å reflektere over egen posisjon og å forsvare egen forskning. 

– Jeg blir anklaget for å være partisk, at forskningen min ikke er gyldig, forteller hun. 

Men dobbeltrollen kan også være positiv, påpeker Norsletta. 

– Historisk har forskning i Sápmi vært gjort av noen utenfra, men som samisk har jeg kjennskap til bakgrunnen og historien, jeg kjenner kulturen i Sápmi. 

Har måttet forsvare seg

– Er det noe du er interessert i som du ikke tør å forske på?

– Jeg visste ikke at det ville være så kontroversielt å være samisk forsker som forsker på samiske erfaringer. 

Nordsletta innrømmer at hun har tenkt over om hun ville startet på doktorgradsprosjektet om hun visste dette. 

– Det har vært emosjonelt og psykisk krevende. Jeg har måtte forklare og forsvare min egen identitet, og det har gått inn på meg. 

– Samtidig er det viktig for meg at samiske forskere forsker på samiske spørsmål. Det samiske samfunnet må være med å forme forskningen, hva som skal forskes på, hvordan og hvorfor. 

Nordsletta forteller at hun kontaktes av mange samiske kvinner som gjerne vil bidra til forskningsprosjektet.

– Når arbeidet jeg gjør betyr noe for dem det gjelder, gir det ekstra motivasjon de dagene det kjennes tungt og ensomt. 

– Og til slutt: Kommer forskningen din til å forandre verden? 

– Den kommer nok ikke til å forandre verden, men kanskje gjøre jeg en liten forskjell, og da er jeg fornøyd! Jeg vil gjerne bidra med litt kunnskap, med å sette noen erfaringer på kartet.