Girlpower oppsto som begrep på 1990-tallet, blant annet knyttet til popgruppa Spice Girls. Og mot slutten av 1990-tallet kom en del jenteblader bygget på et jentemakt-konsept. Blader som In-Side og Mag. Siri Øyslebø Sørensen var akkurat litt for gammel til å bli fast leser. Mine blader var Starlet og Det Nye. De hadde en ganske essensialistisk og tradisjonell tilnærming til kjønn, når jeg tenker på det i ettertid. Men der og da fungerte de som oppslagsverk og lærebok for venninnegjengen når det gjaldt å bygge vårt image som ungdomsjenter. De hadde uforholdsmessig stor innflytelse over hva som kunne sies og hevdes i venninnegjengens interne diskusjoner, forteller Sørensen.
Noen år seinere var hun gruppeleder for borgerlige konfirmanter.
– Og det slo meg at disse jentene strevde med å håndtere balansen mellom å være minst like tøffe som gutta, samtidig som de ville gjøre seg attraktive for dem ved å spille på tradisjonelle feminine koder. Jeg ble interessert i denne dobbeltheten og hvordan den eventuelt også gjenspeiles i de nye jentebladenes formidling av kjønn. Representerer disse bladene noe nytt? Gir de jenter rom for andre måter å være jente på? Og hva innebærer i så fall dette for det maskuline? spør Sørensen.
Hun har registrert at begrepet maskulinitetskrise benyttes, og at det uttrykkes bekymring for den nye mannen. Han som både skal erobre verden og passe barn. Er det kanskje slik at kvinnen er i ferd med å skape mannen slik hun vil ha han, enten han vil eller ikke, spør Sørensen. Er det blitt for mye girlpower? Masteroppgaven hennes har tittelen «Girlpower = Maskulinitetskrise? Kulturanalyse av forhandlinger om maskulinitet i jenteblader». Den er bygget på en nærstudie av flere årganger av In-Side og Mag, med vekt på veiledningsstoff, reportasjer og kjendisportretter.
Dyrisk sexy og omtenksom
Sørensen har undersøkt hvordan kjønn konstrueres og forhandles i jentebladene, da særlig hvordan mannlighet og maskulinitet framstilles og hvordan relasjonen mellom kjønnene tematiseres. Kort fortalt finner hun noe nytt og noe gammelt. Ett eksempel er drømmemannen, slik han beskrives i In-Side nr. 4/2003: «Ønskedrømmen: en sexy fyr som får deg til å le mens han serverer hjemmelaget is på sengekanten. You wish!» Teksten er ledsaget av en fyr i bar overkropp. Her er både kraftige overarmsmuskler og sixpack på plass - og teksten forteller at han i tillegg er av den huslige og omtenksomme typen.
– Avslutningen «You wish!» impliserer imidlertid at denne drømmemannen er utopisk. Selv om muskuløs og omtenksom ikke behøver å være gjensidig utelukkende menneskelige egenskaper, er det slik In-Side ser det. Hvorfor framstilles en kombinasjon som umulig? undrer Sørensen.
Bladet fortsetter med å liste opp flere nødvendige egenskaper hos mannen. I tillegg til det huslige bør han ha en godt betalt jobb. Så er det viktig å finne en som ikke lyver, som er et dyr i senga og som «elsker å ha sex med deg».
– Det er interessant at det ikke står «det er viktig å finne en du (den kvinnelige leseren) elsker å ha sex med», påpeker Sørensen.
– Det sterke begjæret knyttes til mannen. Og her er det tradisjonelle forestillinger til maskulinitet som reproduseres: Selvstendighet, uavhengighet, suksess og kontroll. Men altså gjerne omtenksom, også.
Modig å være redd
Og så skal han være modig. Ikke James Bond-heltemodig, men gjerne slik skuespiller og regissør Aksel Henie er, under overskriften Modige Aksel. I intervjuet kommer det imidlertid fram at Henie er redd.
– Men å være redd bryter ikke med modig i denne sammenhengen. For det Aksel Henie er redd for, er å mislykkes i å fortelle sin personlige historie. I kravene til den nye mannen inngår det at han skal kunne snakke om følelser - og det gjør skuespilleren. Men selv om han er både følsom, personlig og setter pris på gode venner, kjæreste og familie, framgår det også i intervjuet at det er han som bestemmer, fastslår Sørensen. «Det er jeg som har ansvar for meg», sier Henie. Denne mannen er med andre ord både modig, følsom og selvstendig.
Balanse ved hjelp av humor
Det gjelder å holde fast på noe av det som tradisjonelt forbindes med maskulint, men ikke for mye og ikke slik at det blir feil. Sørensen påviser at balansen kan oppnås, eller kanskje snarere omgås, ved hjelp av humor. Slik stand-up-komiker og skuespiller Espen Eckbo gjør det når han i et intervju med tittelen «Snill gutt» får spørsmålet: Hva er meningen med livet? Journalisten som intervjuer henviser til en annen komikers preferanser for store pupper og raske biler. «Å. Takk, da har jeg mer sansen for el-bil og hengepupper», kommenterer Eckbo.
– Humor blir en mestringsstrategi i forhold til kjønnsidentitet, mener Sørensen.
– Tradisjonelle holdninger til kvinner er ikke så bra å ha. Da kan man lett utsettes for kritikk fra feministisk hold. Men hvis det hele pakkes inn i tull og tøys, ufarliggjøres emner som har med hvordan en kvinne bør være. Så slipper man å bli plassert. Eckbos el-bil og hengepupper kan forstås som at det ikke er helt legitimt å identifisere seg med den puppefikserte maskuliniteten. Men utsagnet kan også leses som ironi, og dermed forstås som en bekreftelse av ønsket om store pupper og raske biler. En slik tvetydighet kan sikkert være en vellykket strategi. Samtidig virker den nokså konserverende.
Sexsymbolet - noe å lengte etter, ikke objektivisere
Og så er det sexsymbolene. De er her også. Henie og Eckbo slipper unna den vinklingen, men Tom Cruise utpekes til sexsymbol gjennom to tiår og Collin Farrell er «Hollywoods hotteste sexsymbol».
– In-Side kårer månedens Hunk i hver utgave, forteller Sørensen. Og i 1/2004 kåres Absolute Hunk 2004. Den amerikanske skuespilleren Brad Pitt (40!) vinner. Et stort bilde av ansiktet hans ledsages av en tekst som ramser opp alle de positive trekkene ved mannens utseende (munnen, kinnbeina, håret, kroppen), og avsluttes med: «sukk».
– Tilsynelatende vitner slike kåringer og bilder av menn i bar overkropp, om en objektivisering av mannen, slik tradisjonelle manneblader objektiviserer kvinnen, sier Sørensen.
– Men dersom artikler, intervjuer og bildetekster også tas med, snus dette bildet. Når teksten til bildet av Brad Pitt avsluttes med et sukk, får jeg assosiasjoner til en mann den kvinnelige leseren kan lengte etter. En lengting som utgjør en passiv posisjon.
For vi kan jo gjøre et lite eksperiment: Bytt ut «sukk» med «grrr», og med ett vil den kvinnelige leseren settes i en aktiv posisjon.
– Objektiviseringen av mannen i disse jentebladene innebærer ikke nødvendigvis en endring i det tradisjonelle hierarkiet mellom kjønnene, fastslår Sørensen.
Maskulinitet - i konstruksjon av mannlighet og kvinnelighet
Mannen slik han framstilles i jentebladene er altså langt fra entydig.
– Ulike former for mannlighet kan forhandles fram med referanse til ulike forestillinger om maskulinitet, forestillinger om makt, autoritet, aggresjon og kontroll - men også relasjonsorientering og empati. Uavhengighet, selvkontroll og suksess framstår som tre begreper jeg mener fanger opp nåtidas mest fremtredende kulturelle forestillinger om maskulinitet, fastslår Sørensen, og fortsetter:
– Dette bekrefter i stor grad tradisjonelle forestillinger om maskulinitet. Samtidig inngår slike forestillinger i konstruksjonen av individualitet som ideal også for jenter. Det oppstår fort en «uro» når forestillinger om maskulinitet på denne måten inngår i konstruksjonen av kvinnelighet.
Si ifra - gutta liker det
Hvordan virker så maskulinitet i konstruksjonen av kvinnelighet i jentebladene?
– I tekstene i bladene er girlpower et viktig stikkord, fastslår Sørensen.
– Her formidles et budskap om at jenter bør ta selvstendige valg, vise handlekraft og ha kontroll.
Når Mag gir råd under overskriften «Tro at du er noe!», fastslås det at jenter skal ha selvtillit og være stolte. De må tørre å si ifra, men mest fordi gutta liker jenter sånn. For hva slags gutter er det som vil ha nikkedukker?
– Så lenge det er snakk om jenter alene, får selvstendigheten stå uimotsagt. Når gutten kommer inn i bildet, begrenses den. Slik jeg ser det, blir gutten sittende med fasiten på hvordan jenter skal være enten som forbilde eller som en motpart jentene bør tilpasse seg, understreker kulturviteren.
I In-Side 11/04 finnes for eksempel en liste med «10 ting gutta liker». Den er full av råd om hvordan ta initiativ, trollbinde og felle en mann. Men den avsluttes med: «En selvstendig kvinne som tar vare på seg selv og ikke er avhengig av andre hele tiden, er en kvinne for dagens mann. Men det kan også bli for mye. Vi er alle avhengige av en varm armkrok og en god klem, er vi ikke?»
– I møte med han, med gutten, blir det tradisjonelt feminine det mest fremtredende, kommenterer Sørensen. Slik det også blir i In-Side-intervjuet med den amerikanske rapperen Kelis. Under overskriften «Kall meg gjerne en bitch» beskrives hun som en forhenværende bråkebøtte med grønt hår, og med et alt annet enn godt forhold til menn. Men nå er håret tilbake i sin naturlige farge - og hun har fått ring på fingeren.
– Den opprørske jenta med grønt hår har funnet sin plass. Hun har møtt en mann og framstår som snill pike med naturlig farge på håret, kommenterer Sørensen.
Heteroseksualitet som premiss
– Fremstillingen av det heteroseksuelle forholdet bidrar til å reprodusere forestillingene om forskjell på jente og gutt, kvinne og mann. Det fungerer stabiliserende for forbindelsen mellom menn og forestillinger om maskulinitet. Heteroseksualiteten ligger som en uttalt premiss i det aller meste i jentebladene. Jeg har gått gjennom mange blader på jakt etter lesbiske jenter, og jeg har ikke funnet dem som del av jentekonseptet som presenteres. Der er de utelatt. I den grad de dukker opp er det i artikler med problemfokus i forhold til homoseksualitet, sier kulturviteren.
Hva og hvordan
Likevel mener Sørensen at det langt fra er noe entydig bilde av kjønn som kan leses ut av Mag og In-Side. Når drømmemannen skal konstrueres, handler det både om forskjellighet og om likhet. Konflikten mellom de to måtene å definere kjønn på kommer tydelig fram: Omsorgsfull og dyrisk i samme person går dessverre ikke. Og på den ene siden er Espen Eckbo «bare en gutt», en som dermed forklares på en nokså essensialistisk måte, mens jenter oppfordres til å bli mer selvstendige og pågående, altså en måte å forstå kjønn på som sosialt konstruert.
–Tilbud om nye praksiser for menn og kvinner formidles gjennom hva som sies i bladene. Samtidig som tradisjonelle og symbolske forestillinger om kjønn reproduseres gjennom måten det snakkes om kjønn på, oppsummerer Siri Øyslebø Sørensen.
