Nettverket vil ha kjønnsperspektivet inn over alt. Det skal ikke isoleres ved ett institutt, fakultet eller senter. Samtidig skal ikke opplegget være så løst at mainstreaming blir noe alle, og dermed egentlig ingen, har ansvaret for.
– Målet har vært at ansvaret forankres høyt oppe i universitetssystemet, og at arbeidskraft frigjøres slik at noen faktisk jobber med å integrere teorier og metoder fra kjønnsforskningen i forskning og undervisning, understreker Helene Hanssen.
Seksti og tjue
Fra august i år er Hanssen daglig leder for Nettverk for feministisk teori og kjønnsforskning ved Universitetet i Stavanger. 60 prosent stilling som daglig leder er lagt til Det samfunnsvitenskapelig fakultet, Institutt for helsefag, og hun lønnes av universitetet. I tillegg etableres det i disse dager en 20 prosent vitenskapelig stilling ved hvert av universitetets tre fakulteter; ved samfunnsvitenskapelig-, humanistisk- og teknisk-naturvitenskapelig fakultet. Ved hjelp av disse tre stillingene skal kjønn og kjønnsperspektiv integreres i virksomheten ved fakultetene.
Er ikke det en litt for tung jobb til at den kan løses ved ett dagsverk i uka?
– Det er i alle fall viktig at de tre som tilsettes ikke blir sittende alene med ansvaret, understreker Hanssen. Derfor etableres det en faggruppe med i første omgang Hanssen og de tre utvalgte fakultetsansvarlige. Faggruppen skal være et fora for diskusjon, planlegging og en mulighet til å dele erfaringer og søke råd.
– Det virker som om alle fakulteter legger ansvaret til stillinger som både har kompetanse og autoritet, noe som er svært bra, understreker Helene Hanssen.
Fra ad-hoc til nettverk
Kjønn er satt på dagsorden i det nye universitetet. Men arbeidet for å få det til har pågått en stund.
– Det begynte med Sentrum for feministisk teori, kvinne- og kjønnsforskning, forteller Nina Elisabeth Molven. Den tidligere seniorrådgiveren ved universitetet og avdelingsdirektøren for helse- og sosialfag ved høgskolen, er nylig gått av med avtalefestet pensjon. Men hun leder fortsatt styringsgruppa for det som nå er omdøpt til Nettverk for feministisk teori og kjønnsforskning.
Sentrum ble til fordi noen hadde et brennende ønske om å etablere feministisk teori og kjønnsforskning i Rogaland som noe mer enn personavhengige ad hoc-aktiviteter. Molven framhever Thonette Myking, fra Institutt for sosialfag ved universitetet, som den sentrale drivkraften. Foruten det som da var Høgskolen i Stavanger, fikk entusiastene med seg Rogalandsforskning, Høgskolen Stord/Haugesund, Universitetssykehuset, Arkeologisk museum, Rogaland A-senter, Senter for interkulturell kommunikasjon, fylkesmann, fylkekommune og Stavanger kommune.
Ut av dette samarbeidet vokste Sentrum, som blant annet sto i spissen for Feministisk forskningskafé, studieringer, seminarer og forelesninger. Sandra Harding har forelest i Stavanger. Toril Moi har vært her en uke. Karin Widerberg har undervist.
– Vi har satset på å få noen av de beste i Norge – ja i verden. Og vi forbereder oss til de kommer, forteller Molven. Forberedelser i denne sammenhenger betyr litteraturstudier og diskusjoner. Harding, Moi og Widerberg har vært tema i en studiegruppe. Det er de ikke alene om.
Studiering med pensumliste
Studiegruppen i det som var Sentrum, og som nå er blitt Nettverk, har eksistert i et par år. Den omfatter ansatte ved universitetet og andre med en master eller et hovedfag på CVen.
– Vi er 18-20 stykker som møtes en gang i måneden for å gjennomgå og diskutere tekster i feministisk vitenskapsteori, forteller Henriette Thune, som til daglig er rådgiver for forskerutdanning i utdanningsavdelingen hos universitetsdirektøren. Det er et krav at deltakerne har lest tekstene de gjennomgår på forhånd – enten det nå er Michel Foucault, Carol Gilligan, Judith Butler eller Donna Haraway som står på programmet. Gruppa har laget sin egen pensumliste.
– Bakgrunnen var et ønske om å heve og formalisere vår egen kompetanse på området, sier Thune. Selv er hun litteraturviter, men i gruppa har hun selskap av blant annet sykepleiere, arkitekter, sosialantropologer og en naturviter.
– Jeg mener det er en styrke at vi har så forskjellig utgangspunkt, ikke bare faglig – men også ved at vi representerer ulike generasjoner akademikere og feminister. Det skal være høyt under taket og lov å stille spørsmål. Mange ulike stemmer gir spennende diskusjoner, og vi lærer å respektere andres meninger – selv om vi ofte fortsetter å være uenige, påpeker Thune.
Et annet tiltak hvor det skal være høyde under taket, er Forskningskafeen.
– Her presenteres ny forskning på en måte som gjør at alle med interesse for kjønn, feminisme og likestilling skal ha utbytte av det, forteller Thune. Besøksrekorden er nærmere 90 deltakere, på en vanlig hverdagskveld i Stavanger. Helt fram til i vinter brukte de nesten utelukkende lokale krefter. Men i år er det også blitt besøk fra landet for øvrig. Cathrine Holst er første innleder når kafeen dras i gang igjen i september.
Fra prosjekt til institusjonalisering
Da det nye universitetet skulle etableres, mente deltakerne i Sentrum at det eneste riktige var å forankre prosjektet hos universitetsledelsen. Samtidig ville de beholde noe av nettverkspreget. Men et nettverk må også organiseres.
– Vi ville sikre at de mange tiltakene fra Sentrum for feministisk teori, kvinne- og kjønnsforskning skulle institusjonaliseres i det nye universitetet på en bra måte, understreker Molven.
– Å få på plass en struktur som gjør det klart hvem som skal jobbe med å integrere kjønnsforskning er viktig. Men fortsatt er det lang vei å gå for å sikre at dette blir en naturlig del av hverdagen ved universitetet. Vi må for eksempel få et skikkelig budsjett på plass, slik at vi kan hente inn flere eksterne innledere og forelesere til seminarer og forskningskafeen – og slik at vi kan delta i kjønnsforskningsmiljøet nasjonalt, påpeker Hanssen.
Samarbeid, samarbeid, samarbeid
Det ordner seg nok. Hanssen, Thune og Molven beretter om en fakultets- og universitetsledelse som er opptatt av saken.
– 2005 er å betrakte som et prøveår. Men det er gjort vedtak ved universitetet om at nettverket skal videreføres ut over det. Så jeg tror vi har vunnet fram, fastslår Molven. Nå handler det om å etablere gode samarbeidsforhold. På universitetet, i Stavanger, Rogaland, med resten av Norge og internasjonalt.
– Vi er i en oppbyggingsfase og har særlig mye å hente ved kontakt med kjønnsforskningsmiljøet nasjonalt. Kanskje andre fagmiljøer har litt å lære av oss også, sier Hanssen.
Til ny styringsgruppe for Nettverket, som starter sitt arbeid i løpet av høsten, har de rekruttert både Beatrice Halsaa ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo og Agnes Bolsø fra NTNU i Trondheim. De to er også forrige og nåværende leder i Nasjonalt fagråd for kvinne- og kjønnsforskning. Styringsgruppen beholder sin regionale forankring. Rogalandsforskning er for eksempel fortsatt med i Nettverket. Det samme er Høgskolen Stord/Haugesund. Samtidig ønsker de å utvide egne perspektiver ved å trekke nasjonale krefter inn. I oktober kommer det nasjonale fagrådet til Stavanger. Neste vår, nærmere bestemt 8.-10. juni 2006 har Forening for kvinne- og kjønnsforskning (FOKK), i samarbeid med Norges forskningsråd, lagt konferansen «Et likestilt samfunn? Betydningen av kjønn, helse og velferd» til Universitetet i Stavanger.
Faglig arbeid i praksis
– Tanken er at vi, kanskje allerede neste år, skal tiltrekke oss en professor 2 stilling, sier Molven.
– I tillegg er planen å utvikle det vi nå gjør uformelt i studiegruppen, til et formelt studiepoenggivende kurs i feministisk vitenskapsteori. Et kurs som kan inngå i mastergrader og doktorgrader, understreker Thune. Går det som planlagt vil dette være klart høsten 2006.
– Men før vi får på plass teorikurs og professorstilling vil vi sørge for å etablere nettverket i universitetsstrukturen, og legge forholdene til rette, understreker Hanssen.
Selv har Helene Hanssen faglig bakgrunn som sosionom og universitetslektor i sosialt arbeid. Ved siden av stillingen som daglig leder for Nettverk for feministisk teori og kjønnsforskning, er hun ansvarlig for koordinering av en fersk masterstudie i tverrfaglig helse- og sosialfag. Studiet starter nå i august og fokuserer på brukerperspektiv og brukermedvirkning.
– Vi legger vekt på teori og metode som problematiserer kunnskap og makt, og da bruker vi både feministisk vitenskapsteori og kvalitativ metode. Kjønnsperspektivet ligger nær til brukerperspektivet, sier Hanssen. I tillegg vektlegges jus gjennom menneskerettigheter og de rettigheter som finnes innenfor helse- og sosialsektoren, samt empowerment- og mestringsteori. Studentene skal skrive masteroppgaver der brukerperspektivet problematiseres og diskuteres, og Hanssen er spent på problemstillinger og temavalg. Hvilken rolle vil kjønn spille i disse? Det kan bli en prøve på strategien med å integrere kjønnsperspektiv overalt.