LO vil ha mer forskning

Rapporten er skrevet av Bera Ulstein Moseng, som er sosiolog og forsker ved NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring). Hun har gjort en statistisk analyse av tall fra NOVAs store levekårsundersøkelse fra 1999 foretatt blant kvinner og menn som oppfatter seg selv, sine følelser eller handlinger som lesbiske, homofile eller bifile.

Trine Lise Sundnes og Bera Ulstein Moseng innledet til debatt i en av diskusjonsgruppene under seminaret Homopolitikken møter kjønnsforskningen og omvendt.

Arbeidsplassen - en sosial arena

Bakgrunnen for undersøkelsen var et ønske fra LO om å få belyst ulike sider ved lesbiske, bifile og homofiles situasjon i arbeidslivet. Sosialt samvær knyttet til jobben og kollegaer er veldig viktig for norske arbeidstakere. I en undersøkelse LO har gjennomført, svarte hele 70 prosent at de kunne tenke seg å tilbringe mer tid sammen med kollegaer.

– Beklageligvis kvier mange homofile og lesbiske seg for å være åpne på arbeidsplassen, fordi de frykter represalier, mener Sundnes.

– Det sosiale samværet på norske arbeidsplasser er sentrert rundt det å være heterofil, og LO ønsker å finne måter å skape et åpnere fellesskap på arbeidsplassen.

Diskriminering

Moseng viser i sin rapport at det er en sammenheng mellom helse og arbeidsliv. Diskriminering i arbeidslivet er en risikofaktor for dårlig helse. I NOVAs levekårsundersøkelse ble kvinner og menn spurt om de ble diskriminert på arbeidsplassen på grunn av seksuell orientering. 80 prosent svarte at de aldri var blitt diskriminerte, mens en relativt stor minoritet på 20 prosent, svarte at de hadde opplevd diskriminering på arbeidsplassen. Innenfor gruppen som hadde opplevd diskriminering, var det de eldste og de yngste som utmerket seg i negativ retning. Den vanligste formen for diskriminering er trakassering, mobbing og baksnakking. Det er færre som har opplevd å bli oppsagt, flyttet til et annet arbeidsfelt, eller å ikke bli forfremmet. Svært få, om lag 2 prosent, fortalte om diskriminering av fysisk karakter.

Åpenhet på arbeidsplassen

Om lag 60 prosent av de spurte velger å være åpne om sin seksuelle legning.

– Tallene viser også at åpenheten varierer med seksuell livsform.

Bifile eller andre som ikke føler seg hjemme i kategoriene lesbisk og homofil, er de som i størst grad lever skjult. Slik er det på tvers av ulike typer arbeidsplass og utdannelse, forteller Moseng.

Helse og uhelse

De som lever skjult opplever lite diskriminering, men Moseng finner at det har en negativ helseeffekt å leve skjult. Det er med andre ord en sammenheng mellom psykiske vansker og grad av åpenhet på arbeidsplassen. Den negative effekten av å leve skjult viser seg også å være større for lesbiske kvinner enn for homofile menn.

Blant lesbiske og homofile som er blitt diskriminert, finnes en høyere andel med selvmordstanker enn blant de som ikke har opplevd diskriminering. Det er også registrert en overhyppighet av selvmordsforsøk blant de spurte i NOVA rapporten. Når man studerer gruppen homofile menn nærmere, viser det seg imidlertid at blant de ikke-diskriminerte er andelen selvmorsforsøk ikke særlig høyere enn i mannsbefolkningen for øvrig.

Så kan man spørre hvorfor diskriminering har så stor effekt på den psykiske helsen og livssituasjonen. Moseng mener det er en sammenheng mellom god helse og sosial omgang.

– De som har mye sosial omgang med kolleger har gjennomsnittlig bedre egenrapportert helse enn de som har lite sosial omgang. Når man opplever å bli diskriminert går det sosiale nettverket i stykker og helsen lider. Men statistikken kan leses begge veier; det kan også være slik at de med dårlig psykisk helse har problemer med å skaffe seg sosiale nettverk, påpeker Moseng.

Heterofil norm på arbeidsplassen

– På en arbeidsplass er det opp til en selv hva man forteller om seg selv. Det skal være frivillig å fortelle, understreker Sundnes.

– Men man skal ikke være redd for konsekvensene hvis man ønsker å være åpen om hvem man er. Når den sosiale arenaen sentrerer rundt en heterofil tankemåte, kan homofile og lesbiske oppleve negative eller ubehagelige reaksjoner når de forteller fra sine liv. Dette kan gjelde alt fra pinlig taushet til direkte diskriminering og overgrep.

Sundnes forteller at LO får henvendelser fra personer med grove diskrimineringshistorier.

– Mange går ikke rettens vei, men bytter heller arbeidsplass. LO ønsker å skape arbeidsplasser med nulltoleranse for diskriminering, der det er trygge rammer for å leve i åpenhet. Det er viktig å ikke gjøre folk til offer, men det er samtidig viktig å se på hva man kan gjøre på en arbeidsplass for å unngå ekskludering, mener hun.

Hva fungerer?

Hva skaper rom for åpenhet og mangfold? Selv om 80 prosent sier de ikke blir diskriminerte, sier dette tallet ingenting om trivsel på jobben, eller hvordan de har det ellers, påpeker Moseng. Dette sier bare at de ikke opplever diskriminering, noe som strengt talt burde være en selvfølge for alle arbeidstakere.

Er det slik at homofile må jobbe hardere for å bryte med den heterofile normen, og at det er opp til de homofile og lesbiske selv å skape rom for å kunne snakke om sitt dagligliv? Både Sundnes og Moseng mener at holdningsendringene må komme fra ledelse og tillitsvalgte.

– Det skal ikke være den enkelte arbeidstakers ansvar å skape et miljø på jobben hvor ens legning blir respektert. Selv om det er et skille mellom privatliv og arbeidsliv er dette skillet mindre enn man skulle tro, sier Sundnes. LO ønsker å bidra på det forebyggende planet gjennom bevisstgjøring og kunnskapsheving blant ledere. Slik vil de bidra til å skape mer åpenhet på arbeidsplasser. Trine Lise Sundnes ønsker seg mer forskning på arbeidsplassen som sosial arena, og muligheten til å se nærmere på ulike diskrimineringsformer i arbeidslivet.