Familien i høysetet

Jeg var 16 år da jeg begynte å smøre matpakka mi sjøl, flere år seinere enn kameratene mine. Men hadde jeg vært spansk, ville jeg vært tidlig ute. Her er det ikke uvanlig å bli boende hos mor og far til et godt stykke ut i 30-åra.

Jeg har nå tilbrakt noen uker nord i Spania, og blant annet merket meg sør-europeernes hjemmekjærhet. Unge mennesker bor stort sett hjemme hos mor og far til de blir samboere eller gifter seg. Landets største avis, El País, rapporterte forleden at i Spania bor 69 prosent av 15-29-åringene sammen med sine foreldre. Resten bor stort sett for seg selv (23,5 prosent), mens noen få deler bopel med andre (6,7 prosent).

Spanjoler flest begrunner forkjærligheten for barndomshjemmet med at det er behagelig og lettvint. Et uttrykk som rommer dette er "lev av foreldrene dine til du skal forsørge dine egne barn". Noe som gjør det mer begripelig hvorfor spanjoler i større grad enn nordmenn framstår som sulteforet på erotikk – i det offentlige rom: alternativet til det offentlige rom, er å kline på sofaen hjemme hos mor og far. Sex har man i bilen eller på hotellrom som kan leies for noen timer. I Norge er leie av hotellrom på timebasis nesten ensbetydende med prostitusjon. Slik er det ikke her.

De færreste spanske ungdommer får anledning til en dyptgripende opplevelse av hva det innebærer å; "tænke sjæl og mene, måtte stå for det du sa", som Trond-Viggo Torgersen sang på 80-tallet. Et komisk, men ikke utypisk spansk eksempel på forsøk på løsrivelse fra foreldrene, er spanske Antonio. Han er 25 år og flyttet hjemmefra for ett års tid siden. Et par av mine medstudenter ble kjent med ham på et kulturutvekslingsarrangement på universitetet, hvor jeg tilbringer et par måneder for å oppjustere spanskferdighetene mine. Dagens lave lønninger og innføringen av euro i Spania gjør det vanskelig for de fleste å kjøpe egen leilighet. Men Antonio har greid det. En dag besøkte de to studentene ham i leiligheten. I samtalens løp tilbød han dem å komme innom en annen dag for å bruke vaskemaskinen, dersom de ønsket det.

– Men spør meg ikke hvordan den fungerer, for jeg har aldri brukt den. Dere skjønner, jeg vasker klærne hos foreldrene mine, forklarte han uten blygsel. Det viste seg også at kjøleskapet hans var tomt for mat.

– Jeg spiser stort sett hos foreldrene mine. De bor like borti gata her, smilte han fornøyd. Hånda i været alle norske kvinner som vil ha en mann som henger i skjortekantene til foreldrene sine!

Min italienske medstudent, snaut 23 år og midtveis i universitetsstudiene, pådro seg forleden en real forkjølelse. Mens vi spiste lunsj påpekte han at takket være forkjølelsen smakte maten mindre enn noensinne. Så la han forundret til:

– Min mor har til og med glemt å legge ved en nesespray til meg når hun pakket kofferten min. Jeg er helt avhengig av den hvis jeg blir forkjølet. Hallo! En 23-åring som ikke pakker kofferten sin selv. Han lar til og med moren pakke toalettsakene sine. Toalettveska mi er trygt innenfor min private sone, og det er like sannsynlig at jeg lar min mor rote i den - som at følgende scenario skulle utspille seg mellom mor og sønn kvelden for avreise:

Sønn: – Fint om du legger ved en pakke Profil-kondomer når du ordner kofferten min i kveld, mor. Jeg er så lei av Nøkken. De glir innmari dårlig.

Mor: – Ja, det skal jeg huske. Holder det med en 10-pakning eller trenger du to?

Sønn: – Hm. Vanskelig å si, gitt. Men jeg satser på at det holder med en pakke.

Spanske småbarnsfamilier er derimot en helt annen sak, i positiv forstand. Folk flest her til lands spiser middag i ti-elleve-tida, og da gjerne på en lokal kafé eller restaurant. Barn er ingen hindring, heller ikke barn i 3-4-årsalderen. Jeg trodde ikke mine egne øyne første gang jeg så småpodene klar for kveldsmat samtidig som Kveldsnytt starter på norsk tv. Jeg tok en realitetssjekk med en av mine spanske bekjente, og fikk bekreftet at det var helt vanlig å ta med barna ut til middag om kvelden. I Spania trenger en med andre ord ikke å bekymre seg så voldsomt for barnevakt.  Den norske tidsklemmedebatten handler blant annet om at foreldre ikke får tida til å strekke til i hverdagen. Her til lands har en skjønt at barn ikke behøver å ta skade av å være oppe om kvelden. Det gir blant annet småbarnsforeldre økt frihet. Noe å tenke på?

På den annen side er det ikke spesielt enkelt å være nytenkende pappa her til lands. Sjefen for språkstudiene på universitetet jeg går på, er snaut 40 år. I juli ble han pappa. Han hadde varslet universitets ledelse om at han denne sommeren kom til å tilbringe noen uker sammen med sin kone og sitt kommende barn. Dessuten ønsket han å arbeide redusert de første månedene. Dette har irritert ledelsen en smule. Inntil videre har de derfor sluttet å refundere reiseutgiftene hans mellom Nord-Spania og hovedstaden, der kona bor. Konflikten mellom barnefaren og ledelsen er representativ for betydningen henholdsvis giftemål og barnefødsler tillegges. Blir du pappa spanderer den spanske velferdsstaten to "fridager" på deg. Men dersom kona di føder på en fredag, forsvinner de to "fridagene", for da er det jo helg – og far må pent innfinne seg på jobb mandag. Hvis du gifter deg blir det imidlertid en annen sak. Da spanderer staten to uker betalt ferie!