Arkiv
2005
Jenter på brett
Jenter som kjører snowboard bruker hopp og halfpipe konstruert etter gutters fysikk, og opplever å få sko i størrelse 43 som premie. Men jentene er på frammarsj også i denne idretten. Mari Kristin Sisjord har studert kvinners deltakelse og posisjon i snowboard. Her beskrives de tøffeste som jenter «med baller»
Feministiske linjedansere
Den røde linje kalles grensen for ytringsfrihet i prestestyrte Iran. Aina Landsverk Hagen har studert iranske feministers strategier for å balansere langs, utfordre og flytte den røde linje.
Nærhet og avstand
Hva skjer når 2000 kvinner og menn fra 100 land samles til Women's Worlds i Seoul i Sør-Korea?
Nyhet med tradisjoner
Tidsskrift for kjønnsforskning er her. Det er en nyhet med lange tradisjoner. Før het tidsskriftet Kvinneforskning. Nå har det endret navn, utseende og fått nytt kvinne- og mannssterkt redaksjonsråd. Første nummer handler om fedre.
Utfordringer for nordisk voldsforskning
Norden har en unik posisjon i kampen mot menns vold mot kvinner. Samtidig gjenstår utfordringer de nordiske landene ikke har tatt inn over seg, mener Liz Kelly.
Kjønnsmakt i moderne arbeidsliv
Det finnes en selvinnlysende og samtidig svært implisitt oppskrift for hvordan reklamebransjens fremste: tekstforfatter og art director, skal framstå. En oppskrift som passer menn best. Så er da også innehaverne av slike stillinger som regel menn. Kari Nyheim Solbrække har med utgangspunkt i reklamebransjen skrevet avhandling om kjønnsmakt i det nye arbeidslivet.
Den språkløse kvinnen
Cora Sandel skrev ikke bare romaner, hun forfattet også noveller. I disse tekstene viser Sandel hvordan språk er makt, og hvordan makt er koblet til kjønn, mener den svenske litteraturviteren Anna Carin Billing.
Kroppskunst: Fra Ötzi til Valla
Den 5200 år gamle ismannen Ötzi hadde 57 tatoveringer. For noen tiår siden var tatoveringer vanlig blant sjømenn, kriminelle og prostituerte. Og i dag finnes de på både LO-leder, fotballspillere, frisører og sykepleiere. Tatoveringer har gått fra å markere tilhørighet til en gruppe, til å markere individualitet, sier Siv Ellen Kraft.
Historier om eksklusjon
Kulturviteren Line Alice Ytrehus oppsøkte intellektuelle flyktninger i Norge og ba dem fortelle hvordan de opplever sin situasjon. - I det norske samfunnet er prosessene som skaper eksklusjon sterkere enn prosessene som skaper integrasjon, fastslår hun.
Kvinner i skjerm og stryk
I disse dager går Ekstremsportveko av stabelen på Voss. Der finnes også kvinnelige utøvere, som driver med base- eller fallskjermhopping, klatrer, seiler og padler elvestryk. De befinner seg på områder hvor menn setter standarden.
Velkommen til KILDENs nye nettsted
KILDEN har lagt om nettstedet og kan nå tilby nye spalter og tjenester.
Hatets kilder
Er homofobi en lidelse knyttet til individers psyke? Eller må dette i større grad forstås og utforskes samfunnsmessig? Don Kulick, som er professor ved New York University, argumenterer for en samfunnsmessig forståelse og mener det må utvikles en antropologi om homofobi, en hatets antropologi.
Kultur og kropp
Åse Strandbu utforsker sosiologien om kroppen i sin doktorgrad om minoritetsjenters forhold til kroppskulturer.
Takke meg til litt norsk tidsklemme!
Agnes Andenæs har tilbrakt et semester på universitetet i Berkeley. Hun hadde med mann og 12 år gammel sønn til California. I sin utenriksrapport skriver hun om forskjeller på å være mor til en 12-åring i USA og Norge.
Et stipend i HABIs ånd
HABI fikk omsider mulighet til å ta doktorgrad ved Universitetet i Tromsø. Men hun rakk aldri fram. 30. mai døde hun i Buea i Kamerun, 32 år gammel. Styret i Kvinnforsk ved Universitetet i Tromsø ber nå universitetsledelsen om å etablere HABIs minnestipend.
Kamp for nasjon og stemmerett
Kvinner hadde ikke stemmerett i 1905. Det betyr ikke at de satt passive og lot være å delta i kampen for Norge som suveren stat. Aslaug Moksnes mener kvinnesakskvinners innsats i 1905 var med og la grunnlaget for at kvinner fikk allmenn stemmerett i 1913.
Herskap og tjenestefolk
Den første kvinnebevegelsen i Norge var mest opptatt av rettighetene til middelklassekvinner, av adgangen til å ta artium og til å studere på universitetet. – Men disse første kvinnesakskvinnene ble hjulpet fram av tjenestejenter, sier professor emeritus Sølvi Sogner. Nå skriver hun tjenestejentenes historie.
Religiøse ekteskap for evigheten?
I den norske kirke lover ektepar hverandre troskap til døden skiller dem ad. I den katolske kirke kan ikke en gift bli ikke-gift, så lenge ektefellen er i live. I ortodokse jødiske trossamfunn er det ektemannen som gir og kvinnen som får skilsmisse. Dette er regler som strider mot sekulære likestillingsidealer. Men hvor langt bør og kan den norske stat gå for å reformere religiøse ideer?
Retorikk og rase
Shabana Rehman er nærmest alene som innvandrerkvinne i norsk mediedebatt. Rehman bekrefter ofte hvite nordmenns stereotype forestillinger om innvandrere. Det er derfor hun er så godt likt, mener doktorgradsstudent Eileen Wood.
- Drøft egne privilegier
– Vestlige feminister må drøfte egne privilegier, fastslår sosiologen og kvinneaktivisten Patricia McFadden. – Vestlige regimer har ustraffet gjennom flere hundreår forårsaket plyndring og ødeleggelser av kultur- og naturressurser i andre samfunn, ofte uten at majoriteten i egen befolkning har protestert. Dette er en utfordring for vestlige feministiske forskere og politiske aktivister, sier hun.
Crossroads i Oslo mandag
Mandag åpner konferansen Crossroads på Universitetet i Oslo. Mer enn 200 deltakere fra over 30 land møtes til foredrag og debatt om kvinners rettigheter, rasisme og religion – og om møtene, eller sammenstøtene, mellom disse tre.
Noen er likere enn andre
Fra 1998 – 2003 bidro den norske stat gjennom Aetat helserekruttering til å hente sykepleiere fra land som Polen, Tyskland og Finland til Norge. Behovet var stort, men noen sykepleiere var mer ønsket enn andre. Susan Savides viser at de fleksible, de uten familie i Norge og de som er kulturelt mest like "oss", ble prioritert.
Blond og annerledes
Etnologen Maria Bäckman følger en gruppe svenske jenter i en drabantby utenfor Stockholm. Der innebærer det å være skandinav og blond, å skille seg ut. Hvordan forhandler jentene likhet og hvordan takler de avvik, forskjeller og synlighet?
- Au pairene utnyttes
Hvert år kommer om lag tusen utenlandske jenter til Norge for å jobbe som au pair. Offisielt er formålet kulturutveksling. En legitimering av billig arbeidskraft, mener masterstudent i sosiologi Marianne Hovdan. Ni år etter at hun selv var au pair i USA, studerer hun situasjonen for au pairene i Norge.
Blant de beste i Europa
Databaser over kvinnelige forskere bidrar til synliggjøring og kan fremme likestilling i akademia. I Norge finnes Forskerbasen drevet av KILDEN. Nylig ble den pekt ut som en av de beste i sitt slag i Europa. Slik blir den et eksempel til etterfølgelse i EU.
Vanskelige møter
«Vanskelige» legekonsultasjoner handler ofte om kvinner med fibromyalgi, psykiske plager og samlivsproblemer. Hva er det som gjør disse møtene vanskelige? Kvinnene, legene eller kanskje medisinen som sådan? Anne Werner har intervjuet kvinner med kroniske muskelsmerter.
Strever for ny identitet
I alle år har hun vært den som sto på, alltid opptatt av andres ve og vel. Plutselig rammer hjerneslaget, og livet forandres totalt. Sykepleieviter Kari Kvigne har studert hvordan 25 slagrammede kvinner takler en ny tilværelse, og hvordan de utvikler en ny identitet som hjelpetrengende.
Nytt verktøy for likestilling i akademia
Knapt to av ti professorer i Norge er kvinner. Og til tross for at kvinnelige studenter er i flertall, og antallet kvinnelige forskere har økt, er det fortsatt langt færre kvinner enn menn i vitenskapelige toppstillinger. Nå lanseres et nytt verktøy i arbeidet for økt likestilling i akademia. Bak står Komiteen for integreringstiltak – Kvinner i forskning.
På pappasporet
Pappaspor er et begrep den norske mannsforskeren Øystein Gullvåg Holter har lånt av amerikanerne. I USA betyr ja til daddytrack – pappaspor – nei til karriere. Holter vil at Norden og Europa skal utvikle et alternativt pappaspor som ikke tvinger menn til å velge mellom jobb og familie.
Underordnet og inkludert
Fagbevegelsen er den største innvandrerorganisasjonen i Sverige. I enkelte fagforeninger er innvandrerne i flertall. Likevel snakker man i fagbevegelsen om «det svenska facket och innvandrarna», sier den svenske sosiologen Diana Mulinari.