Tradisjonell ungdom

Seniorforsker Unn-Doris Karlsen Bæck har forsket på hva ungdom legger vekt på når de velger yrke. Dette skriver hun om i Tidsskrift for ungdomsforskning, nummer 1, 2006. Studien ble utført våren 1998 ved 19 videregående skoler i 11 ulike kommuner i Troms fylke. 902 elever som gikk siste året på videregående, ble spurt om hva de vektlegger når de skal velge yrke. 746 ungdommer svarte.  

Elevene vektlegger ulike dimensjoner når de skal velge yrke.  Den altruistiske dimensjonen handler blant annet om at eleven har et sterkt ønske om å hjelpe andre mennesker, mens det i den karriereorienterte vektlegger karriere, høy inntekt og oppryksmuligheter.  Sikkerhet og komfort har blant annet med mulighetene til jobb på hjemstedet eller at yrket er populært å gjøre, mens selvrealiseringsdimensjonen dekker viktigheten av å ha en fri og uavhengig arbeidssituasjon, og at arbeidet er interessant i seg selv.  

Kulturelt mandat

Studien viser at jentene i større grad enn guttene vektlegger den altruistiske dimensjonen ved yrkesvalg, mens det er guttene som i størst grad vektlegger karriere. Disse funnene henger, ifølge Bæck sammen med det hun kaller kvinners kulturelle mandat:

– Kvinners kulturelle mandat handler om hvilke forventninger kvinner møter i samfunnet. En sentral forventning til kvinner er å være familiens viktigste omsorgsgiver. Dette er imidlertid ikke den eneste forventningen jenter møter. Jenter skal også ta en utdanning og gjøre karriere, noe som kan stå i motsetning til omsorgsidealet. Man kan derfor hevde at jentene må leve med doble identiteter, sier Bæck.

Bæck har også spurt om elevene vektlegger at jobben kan kombineres med familieliv. 73 prosent av jentene mot 57 prosent av guttene i studien svarte at det betyr svært mye eller mye, at jobben kan kombineres med familieliv.

Klasse teller

Hvilke rolle spiller så mors og fars utdanningsnivå for elevenes yrkespreferanser? Studien viser at jo høyere fars utdanning er, jo større vekt legger elevene på selvrealiseringsdimensjonen. Mens mors utdanningsnivå påvirker vektleggingen av det altruistiske aspektet blant jentene. Des høyere utdanningsnivå mor har, des mindre viktig er den altruistiske dimensjonen når jentene skal velge yrke.   

Jenter med lav sosial bakgrunn verdsetter altruistiske aspekter høyere enn jenter med høy sosial bakgrunn, og mange av dem velger fag i videregående skole i overenstemmelse med dette. -Det er derfor rimelig å tro at mange av disse jentene tar sikte på jobber innenfor offentlig helsesektor, sier Bæck. Den altruistiske dimensjonen er også  i aller høyeste grad til stede hos jenter med høy sosial bakgrunn. Men disse jentene realiserer denne preferansen på en annen måte enn arbeiderklassejentene.

– Mens arbeiderklassejentene velger korte yrkesutdanninger som hjelpepleie, er det få jenter med høy sosial bakgrunn som gjør tilsvarende valg. Altruistiske jenter med høy sosial bakgrunn velger oftere allmennfag, og vil - i det minste i teorien - ha siktet seg inn mot høyere utdanning. De kan velge jobber som hjelpepleier, men de har også mulighet til å sikte mot posisjoner som sykepleiere eller leger, sier Bæck.

Seniorforskeren finner også at mors utdanningsnivå har betydning for hvor sterkt guttene vektlegger karrieredimensjonen. Gutter med høyt utdannede mødre legger mer vekt på altruistiske aspekter og mindre på karriere.

– Det kan se ut som at middelklasseguttene velger mer kjønnsnøytrale verdier, mens arbeiderklasseguttenes verdier er mer tradisjonelt maskuline, sier Bæck. 

– Hva mener du er årsakene til at kjønn og klasse spiller en rolle i ungdommers yrkesvalg?

– Det finnes mange mulige forklaringer, men jeg har tatt utgangspunkt i teoriene til Pierre Bourdieu: Hva slags erfaringer man gjør seg, hvilke ressurser man har tilgang til og hva man ser at de nære rollemodellene gjør, påvirker hvordan vi ser våre egne muligheter og hva vi ønsker for oss selv. Jenter som vokser opp i ulike familier, vil se og erfare ulike ting og vil dermed tilegne seg forskjellige ønsker og mål, sier Bæck.

Treghet i systemet

Allerede på 1980-tallet var andelen kvinner i høyere utdanning større enn andelen menn, og i tidligere mannsdominerte studier som jus og medisin er kvinneandelen nå svært høy. Men realfag er det fortsatt få kvinner som velger.

Hilde Karlsen har skrevet masteroppgaven
I fremmedmannsland? En analyse av kvinners underrepresentasjon i realfagene. Karslen har undersøkt kjønnsfordelingen blant elever i videregående skole på linjer som fører til allmenn studiekompetanse. Hun har sett på hvem som velger "harde" realfag (matematikk og fysikk) og "myke" realfag (biologi og kjemi) andre året på videregående, og på hva de som skal fortsette videre til universiteter velger.

På videregående velger 58 prosent av guttene realfag, mot 35 prosent av jentene. På universitetsnivå er det 34 prosent av mennene som velger realfag, mot 13 prosent av kvinnene. Frafallet til realfagsstudier på universitetsnivå er stort og kjønnsforskjellene er store.

Det finnes mange myter om hvorfor jenter ikke velger realfag, og jeg ville kontrollere om de stemte, sier Karlsen. Hun har blant annet undersøkt hvilke rolle elevenes karakternivå, mors og fars utdanningsnivå og geografisk bakgrunn spiller for jenters valg av realfag.

– Studien viser at jenter har vel så gode realfagskarakterer som gutter, men at de likevel sjelden velger realfag som karrierevei, sier Karlsen. Hun mener at man må slutte å gi jenter ekstra karakterpoeng for å komme inn på realfagene ved universitetet:

– Å gi jenter kjønnspoeng opprettholder myten om at jenter ikke kan bli gode i realfag. Problemet er ikke jenters prestasjoner, men heller at faget blir forstått som et "guttefag", sier sosiologen.

Karlsen har i likhet med Bæck, funnet at kjønnsforskjellene blir mer markante når foreldrenes utdanningsnivå synker. Sosial bakgrunn har betydning for hvor kjønnstypiske valg jenter tar.

Fritt valg?

Ifølge Bæck ble sosiologer mindre opptatt av klassebakgrunn på 90-tallet. Hun mener dette handler om hva som var «in» i sosiologifaget:

– Det ble heller lagt vekt på individualisering, selvrealisering og selvrefleksivitet. Noe framtredende sosiologer som Ulrich Beck og Anthony Giddens var opptatt av. Men undersøkelser som den jeg har gjort viser at klasse og kjønn  fremdeles har betydning. Utdanningssamfunnet har sine tapere, og de sosiale forskjellene reproduseres, sier hun.

Studien Bæck har gjort synliggjør noen paradokser.

– På den ene siden har vi sterke ideologier om likestilling. Norske kvinner deltar i arbeidslivet og tar utdanning. På den andre siden eksisterer fortsatt disse statistiske forskjellene, sier forskeren. 

Bæck oppfordrer også til å se utenfor den høyt utdannede middelklassens virkelighet:

– Det er mange som stanger hodet i strukturene, og som ikke har de valgalternativene som det blir forespeilet at man har, avslutter hun.