Porno: frigjørende, undertrykkende eller begge deler?

Anette Dina Sørensen har de siste årene ledet forskningsprosjektet "Unge, køn og pornografi i Norden". Resultatene fra prosjektet presenteres 19. september. Men Sørensen snakket også om temaet på konferansen "Heterosexual desire in gender equality discourse: A point of trouble?" Da fokuserte hun på den nordiske debatten om seksuell frigjøring og porno sett i historisk perspektiv.

Venstresiden kjempet for porno

Anette Dina Sørensens hjemland, Danmark, var i 1969 det første landet i verden som legaliserte pornografiske bilder.

– Legaliseringen ble, i alle fall i Danmark, tolket som et symbol på seksuell frigjøring, sa Sørensen. Et frigjøringsprosjekt store deler av den politisk liberale venstresiden, dels initierte, dels støttet helhjertet opp om.

Blant de som støttet legalisering som frigjørende, var seksualterapeutene Inge og Sten Hegeler. – Utgangspunktet for deres forsvar av pornografien var en biologisk forståelse av seksualitet, fortalte Sørensen.

– De mente at seksualdriften var sentral for alle mennesker. Og at denne driften, også hos de som fornektet den, krevde en form for tilfredsstillelse. Inge og Sten mente seksualdriften historisk var blitt undertrykket av kulturelle tabuer, moralisering og religiøse ideer. Dette burde endres. Derfor måtte alle stengsler fjernes, også forbudet mot porno. Slik kunne man oppnå fri tilgang til det naturlige seksuelle begjæret.

Seksuell frigjøring – i en sammenheng

– Erkjennelsen av at seksualiteten må forstås i en samfunnsmessig sammenheng manglet i den biologiske forståelsen blant annet Inge og Sten hadde av seksualitet, mener Sørensen.

Kanskje var denne innsikten viktigere for andre. For også på venstresiden var det de som stilte spørsmål ved om legalisering av pornografi var riktig vei å gå i kampen for seksuell frigjøring.

– Kvinnene på venstresiden støttet prosjektet seksuell frigjøring til å begynne med, sa Sørensen.

– De tok del i kampen for legalisering av pornografiske bilder. Men tidlig på 1970-tallet ble den danske Rødstrømpe-bevegelsen startet. Og Rødstrømpene utfordret venstresidens liberale tenkning hva angikk pornografi.

Frigjøring på menns premisser

Rødstrømpene mente datidens seksuelle frigjøring hadde to vesentlige mangler: Kvinner var ikke så frie som menn, og sexindustrien forventet profitt.

– Mange kvinner følte seg fanget i et liberaliseringsprosjekt som ikke inkluderte dem på deres egne premisser. De mente det favoriserte menns interesser, og la begrensninger på kvinners mulighet til å utvikle sin seksualitet, sa Sørensen.

For hvem sitt seksuelle frigjøringsprosjekt var det egentlig snakk om, kvinner, menns, eller begges? Anette Dina Sørensen viste blant annet til helse- og kjønnsforskeren Annie Potts, som har analysert hvordan den vestlige forståelsen av seksualitet er preget av det heteronormative og androsentriske. Det vil si at heteroseksualitet er den dominerende normen, og at mannen og det som særpreger han, står over kvinnen og det kvinnelige. Slik blir for eksempel mannens orgasme utgangspunktet for en menneskelig orgasme. Noe som blant annet kommer til uttrykk i bestselgeren om kvinner fra Venus og menn fra Mars. Forfatteren av denne, John Grey, betrakter kvinners evne til å ha flere orgasmer på rad som en form for grådighet. Diett er med andre ord nødvendig. Han foreslår derfor at den mannlig part streber etter å gi kvinnen en stor og tilstrekkelig orgasme. Slik unngår mannen å bli frustrert over at han ikke klarer å tilfredsstille kvinnen.

Nå var det langt fra alle menn som avviste kritikken fra Rødstrømper og andre kvinner. Mange venstreorienterte menn støttet den.

– Men det er interessant at i historiebøker er det kun kvinnelige aktivister som framstår som kritikere og motstandere av porno, poengterte Sørensen.

Mainstreaming

Danskenes produksjon og forbruk av porno økte i årene etter legaliseringen i 1969. Men utviklingen flatet ut og de neste tiårene var det lite endring. Tilsvarende utvikling fant med enkelte variasjoner sted i resten av Skandinavia.
– I dag er imidlertid situasjonen annerledes, understreket Sørensen.

– Forbruket av porno har økt kraftig både blant menn og kvinner de siste årene, og ikke minst viktig; pornografiens kulturelle status er endret. Den er mainstreamet inn i massekulturen.

Hva mener hun så med det?

– Mainstraming av pornografi handler om prosesser som slipper pornografien ut av et relativt lukket univers, inn i massekulturen som et allment akseptert, ofte idealisert, element, forklarte Sørensen.

Dette skjer først og fremst ved et større utvalg pornografiske produkter og et større volum. Gjennom internett og mobiltelefon er pornografi blitt tilgjengelig for de fleste hvor som helst og når som helst. Dernest ved at både trykte og elektroniske medier viser en stadig større interesse for feltet pornografi. Dette gir seg utslag i TV-dokumentarer, artikler i magasiner og aviser, omtale av pornografiske filmer og magasiner, reportasjer fra strippeklubber og intervjuer med pornomodeller. Sørensen kaller denne tendensen "clean-up". Sist men ikke minst: at musikkvideoer, reklame og motereportasjer bruker symboler og estetikk som refererer til pornografiens univers. Noe som kan beskrives med begrepet fragmentering.

– Noen mener denne utviklingen reflekterer den seksuelle frigjøringens høydepunkt. En demokratisering av begjær som også utfordrer heteronormativiteten, og legitimerer alternative seksuelle preferanser. Andre er mer kritiske og peker på at en utvikling forkledd som frigjøring, primært er drevet av økonomisk spekulasjon. Sentralt i debatten står den kjønnspolitiske kritikken om at pornografien er konvensjonell, og at det kvinnelige begjæret ekskluderes fra den, sa Sørensen.

For og imot – da og nå

Debatten i dag og debatten fra 1960- og 70-tallet har flere likhetspunkter. Og Sørensen mener den på mange måter er like polarisert.

– I forståelsen av det seksuelle frigjøringsprosjektet finnes en blind flekk. Den handler om at frigjort seksualitet også er en kulturell konstruksjon. Når man ikke erkjenner dette, men i stedet hevder å referere til rene menneskelige behov, reproduseres, legitimeres og naturaliseres en seksualitetskultur med utgangspunkt i de eksisterende maktstrukturene, understreket Sørensen.
– Dermed avviser man også feministers kritikk av den kjønnede makten som kommer til uttrykk i pornografien. Slik var det for tre tiår siden, og det er klare tendenser til det samme i dag.

Anette Dina Sørensen mener man i stedet burde lese unge feministers kritikk av pornografi og pornografisering av massekulturen, som et krav om andre typer porno og andre definisjoner av seksualitet.

– Vanlig pornografi er utilstrekkelig, siden den vanligvis er laget med utgangspunkt i det mannlige, heteroseksuelle blikket. En utvikling av pornografien i retning av større mangfold enn dette, er etter min mening et viktig demokratisk krav, sa Anette Dina Sørensen.