En tilstandsrapport i konferanseform
Den nasjonale konferansen «Kjønnsforskning NÅ!» ble nylig avholdt i Bergen for første gang, på initiativ fra Senter for kvinne- og kjønnsforskning (SKOK) ved Universitetet i Bergen. Ifølge professor Ellen Mortensen, faglig leder ved SKOK, var formålet med konferansen å ta pulsen på kjønnsforskningen i Norge. Tanken er at konferansen skal gå på rundgang mellom forskningsmiljøene i de ulike byene i Norge, og på den måten skape et fast, faglig møtested for kjønnsforskningsmiljøene i Norge. Mortensen startet derfor konferansen med en oppfordring til de øvrige forskningsmiljøene om å ta opp tråden og sikre konferansen en framtid.
En av tankene bak konferansen er, ifølge Mortensen, nettopp å få innblikk i hva de ulike forskerne og forskningsmiljøene driver med, og da gjerne pågående prosjekter, og ikke bare ferdigpolerte papers. Foredragene og innleggene i de ulike workshopene viste også at den norske kjønnsforskningen er svært mangfoldig: fra Agnes Bolsøs «Pornografiens Femme på Femme», via musikkforsker Erik Steinskogs foredrag om kjønnsambivalente stemmer «fra kastraten til cyborgen», til ny kunnskap om kvinners gründervilje og gjennomføringsevne fra Nordlandsforsknings utsendte. Konferansen gjorde det med andre ord svært tydelig at kjønnsforskningen både tar seg rom og skaper rom innenfor stadig flere fagområder.
Psykoanalyse og feminisme
Professor Harriet Bjerrum Nielsen fra Universitetet i Oslo, fikk æren av å åpne konferansen med sitt foredrag Feminisme og psykoanalyse. De to lever, ifølge Bjerrum Nielsen, i et stormfullt ekteskap, men er like fullt gjensidig avhengige av hverandre: Både feminismen og psykoanalysen tematiserer kjønn og seksualitet, og mens feminismen er avhengig av psykoanalysen for å se det personlige aspektet, trenger psykoanalysen feminismen for å se det samfunnsmessige.
De to retningene har ellers mange fellestrekk, idet de begge er «ekte, men skeptiske barn av det moderne» og at de begge tematiserer frihet og begjær. Freud og psykoanalysen ble i stor grad avvist av kvinnebevegelsens pionérer, ifølge Bjerrum Nielsen oftest med bakgrunn i løsrevne sitater fra Freud som bevis på at psykoanalysen er «grunnleggende sexistisk». Nyere feminisme forholder seg imidlertid i stor grad til den lacanianske psykoanalysen, men også den anglosaksiske objektrelasjonsteorien har vært, og er, viktig for feministisk teori. Mens den franske lacanianske psykoanalysen ser på kjønnsforskjeller som en forutsetning for utvikling av subjektivitet, ser den anglosaksiske retningen i større grad på hvordan kjønn «installeres», noe som blant annet problematiseres av Judith Butler.
Gjensidig avhengighet
Bjerrum Nielsen tematiserer videre det gjensidige avhengighetsforholdet mellom feminisme og psykoanalyse ved å peke på den viktigste forskjellen mellom teoriene, nemlig at psykoanalysen har individet i fokus, mens feminismen har et bredere mål: feminismen vil ha samfunnsmessig frihet, mens psykoanalysen forholder seg til en personlig frihet. Dermed trenger feminismen psykoanalysen for å se forskjellen på psykologi og samfunn, mens psykoanalysen trenger feminismen for å se sammenhengen mellom psykologi og samfunn, hevder Bjerrum Nielsen.
Forebyggende parterapi
Kulturforsker ved Rokkansenteret i Bergen, Hilde Danielsen, delte i sitt foredrag «Kjønn og samlivskurs: Sender par til samme planet», erfaringer fra sitt pågående forskningsprosjekt om samlivskurs. Samlivskurs er forebyggende, og ikke terapeutiske kurs, som i utgangspunktet retter seg mot velfungerende par. Samlivskurs som «forebyggende helsearbeid» er et relativt nytt kulturelt fenomen som blir stadig vanligere. Kursene har sin opprinnelse i USA og fikk, ifølge Danielsen, sitt gjennombrudd her i Norge under den forrige Krf / Høyre-regjeringen. Kursene arrangeres både i statlig og privat regi, og i prinsippet skal alle par som får barn sammen første gang, tilbys et gratis samlivskurs. I praksis tilbys dette i halvparten av landets kommuner. Denne typen kurs har dessuten blitt svært populære i menighetssammenheng, og i enkelte menigheter er et slikt kurs endatil obligatorisk for par som planlegger å gifte seg.
Danielsens forskningsprosjekt knytter seg til hvordan disse kursene markedsfører normer og idealer for kjønn, likestilling og parforhold.
Et av budskapene i denne typen kurs for par, er at kjærlighet og samliv er noe som kan læres. Dette forklares med at kjærlighet både er fornuft og følelser, og at samlivskurs kan bidra i denne sammenhengen. Kursene handler ifølge Danielsen mye om teknikk og læring. Også selve Kjærligheten blir i denne sammenhengen en ferdighet man må lære seg og stadig bli dyktigere i.
Kjønnsforskning NÅ videre
Så skal det også avslutningsvis nevnes, for de som skulle bekymre seg for kontinuitet i denne formen for møtested for norske kjønnsforskere, at Senter for Kvinne- og kjønnsforskning ved NTNU, i løpet av konferansedagene i Bergen meldte seg til å arrangere neste års konferanse. En viss kontinuitet burde med det være sikret for videre utveksling av idéer og pågående forskning i kjønnsforskningsmiljøet. Dermed er det bare å glede seg til neste runde.