Behøver vi flere kvinnelige soldater?

Cynthia Enloe var nylig hovedinnleder på et seminar om kvinnelige soldater på fredsforskningsinstituttet PRIO. Enloe er professor ved Clark University i USA og har utgitt flere bøker der hun ser internasjonale relasjoner og militarisme i et kjønnsperspektiv.

Forholdet til lokale kvinnegrupper

Argumentet for flere kvinner i internasjonale oppdrag er gjerne at dette vil styrke kontakten med lokale kvinner i landene der fredsoperasjonene finner sted. Generalinspektør i det norske forsvaret, Robert Mood, som også deltok på seminaret, bruker dette som argument. Han er en forkjemper for flere kvinner i forsvaret og mener blant annet at kvinnelige soldater lettere kommer i kontakt med lokale kvinner i land som for eksempel Afghanistan.

Cynthia Enloe stiller imidlertid spørsmål ved om flere kvinner i fredsoperasjoner automatisk har konsekvenser for lokale kvinner generelt, og for lokale kvinneorganisasjoner spesielt. – Har økningen i antall kvinner i militæret i USA og Canada endret relasjonen til lokale kvinner? spurte hun.

– For meg er dette uklart. Jeg mener at flere kvinner i forsvaret utgjør et potensiale for endring, men flere kvinner er ingen garanti. Flere endringer må finne sted samtidig, sier Enloe.

Hun mener man må gjøre en grundig analyse av kulturen og maskulinitetspolitikken i militæret, før man rekrutterer mange kvinner dit.

– Hvis kulturen ikke endrer seg i forsvaret, vil mange kvinner bli marginaliserte og utnyttet. Og da er det ikke sannsynlig at kvinnene forblir i militæret heller, sier Enloe.

Enloe mener videre at hvis en analyse av den dominerende maskuliniteten i egne militære styrker mangler, vil man heller ikke være i stand til å finne ut hvordan man best mulig kan gjøre bruk av både kvinner og menn i en fredsbevarende operasjon.

Hva slags militære vil vi ha?

Her trekker Enloe inn FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet. Resolusjonen ble vedtatt i 2000, og er blitt et viktig verktøy for kvinneorganisasjoners krav om økt innflytelse i fredsprosesser.

– Man bør bruke 1325-dokumentene som instrument til å reflektere rundt eget militærvesen, og til å forandre kulturen, praksisen og strukturen i militæret i eget land, ikke bare rundt forholdet til lokale kvinner i fredsoperasjoner. Hvis man endret militæret i den retningen, slik at kvinner fred og sikkerhet blir viktigere, ville det også bringe flere kvinner inn i militæret, mener Enloe.

Som en kommentar til Enloe trakk en av panelistene på seminaret, sosiologen Ingrid Eide, fram paradokset mellom å stille maskuline krav til kvinner som soldater og forvente feminine verdier inn i militæret gjennom kvinners inntreden.

– Betyr det at ønsket om flere kvinner inn i militæret ikke nødvendigvis handler så mye om kjønn, men om hva vi vil at militæret skal være? spurte Eide.

Enloe er i denne sammenhengen opptatt av å se spørsmålet om kvinnelige soldater i sammenheng med en generell militarisering av samfunnet. I følge Enloe gjelder militarisering ikke bare selve militærvesenet men også samfunnet rundt.

Militarisering

Enloe definerer militarisering som en gradvis prosess der sosiale institusjoner eller grupper får sine verdier fra eller blir kontrollert eller avhengig av militæret.

Hun pekte på at ideen om at verden er et truende og farlig sted, har slått rot i USA etter 11.september. Dette mener hun er en reell trussel mot amerikansk demokrati.

– Og det er en viktig årsak til militarisme, sier Enloe. Hun mener viktige idéer i militarismen er at hierarki er den mest effektive måten å organisere ting på, at fiender er en naturlig del av en menneskelig tilstand, og at trussel om og bruk av vold ikke bare er siste utvei.

- Hvem som helst og hva som helst kan bli militarisert. Med det mener jeg at man kan få institusjoner, personer eller grupper til å bli avhengig av militæret for egen selvfølelse, økonomisk velbehag eller fysisk sikkerhet, sa Enloe.

– Når kvinner bringes inn i militæret for deretter å bli militarisert, vil ikke kulturen forandres, og dermed heller ikke fredsoperasjonene, hevder Enloe.

Soldatenes koner

– Man kan ikke snakke om kvinner i militæret uten å snakke om hvordan kvinner i andre roller er avhengig av militæret, mener professoren.

Dette er hovedpoenget i en av Enloe`s mest kjente bøker Maneuvers: The International Politics of Militarizing Women`s Lives. I boka diskuteres både kvinner som militære prostituterte, militære ektefeller og lokale kvinner i konfliktsoner som er avhengig av militære styrker, i tillegg til kvinnelige soldater i militæret. – Hvordan ulike militærpolitiske myndigheter tenker om kommersialisert sex, om maskulin seksualitet og moral og om militære koner har betydning for hvordan de tenker om kvinner i det militære, hevder Enloe.

– Forholdet mellom mannlige soldaters koner og kvinnelige soldater er interessant. Det er få som tenker at kvinner gift med mannlige soldater er noe som bør reflekteres over i miltærpolitisk analyse. Men dette er feil fordi myndighetene ofte er opptatt av soldaters koner. Min forskning viser at myndighetene er nervøse for at konene skal kreve at mennene finne en annen karriere. Dette fordi jobb i forsvaret innebærer mye usikkerhet og høy risiko for familien. Dersom konene ikke synes det er bra å være gift med en soldat, kan det true rekrutteringen til forsvaret, sier Enloe.

Vold mot kvinner i militæret

Det er avdekket at sivile partnere til soldater og veteraner er mer utsatt for vold i hjemmet, enn det den øvrige befolkningen er.

– Og i USA ble det nylig avdekket at omfanget av vold begått av mannlige soldater mot kvinnelige soldater i den amerikanske hæren, er større enn antatt. Kvinnelige soldater er blitt utsatt for vold fra sine mannlige kolleger særlig på basene i Kuwait, Afghanistan og Irak, forteller Enloe.

– Mennene ser kvinnene som seksuelt tilgjenglige, samtidig som de er kollegaer. Dette fører til ambivalens i mennenes holdninger til sine kvinnelige kollegaer. Mange menn godtar ikke nei som et svar, og resultatet er seksuelle overgrep og vold.

– Forsvarsdepartementet i USA har vært svært nølende i forhold til å innrømme at dette pågår, og at det blir neglisjert på lavere nivåer, fortalte Enloe.

– Ledere og kommandanter i felten har nektet å forholde seg til at deres mannlige soldater forgriper seg på kvinnelige kollegaer.

– Men i disse dager vil den første høringen i kongressen noensinne om seksualisert vold i militæret finne sted. Dette er et spørsmål som bør bli adressert innenfor alle militære strukturer, oppfordrer Enloe, som understreker at hun ikke vet om forholdene i det norske forsvaret er tilsvarende.

Militærets maskulinitetspolitikk

– For å studere kvinner i militæret må man forholde seg til hvordan den maskuline politikken i militæret virker, sier Enloe.

I sine studier har Enloe funnet at det finnes en variasjon av maskuliniteter innenfor ulike grupper og divisjoner i militære. Disse er ordnet hierarkisk. I hierarkiet av maskuliniteter er det en kjernemaskulinitet som er den dominerende.

– Ofte er stridende oppdrag og enheter ansett som det mest maskuline. Disse nyter dermed høyest status, forteller hun.

Samtidig har dette en katastrofal effekt på fredsbevarende operasjoner. FN-operasjoner er ofte avhengig av giverland som selv bestemmer hvilke typer styrker de skal sende. Ofte sendes elitestyrker som får oppdraget som belønning, da slike oppdrag gir høyere lønn. For disse styrkene er ofte den stridende funksjonen det viktigste, noe som er uheldig for en fredsoperasjon.

I følge Enloe må den maskuline kulturen som militæret domineres av, forandres for at fredsoperasjoner skal bli bedre, og det krever mer enn et økt antall kvinnelige soldater. Det krever å utfordre militærets maskulinitetspolitikk.