Arkiv

Da Tupperwares oppbevaringsbokser kom på markedet rett etter krigen, var de en revolusjon på kjøkkenet: når lokket ble satt på var de nemlig helt tette. Tette plastbokser er ikke lenger revolusjonært, likevel samles fortsatt kvinner til Tupperwareselskap for å kjøpe slikkepotter, bakeboller og salatbeholdere. Hvorfor?

En mannlig maya skal være macho og ha mange kjærester, både før og etter at han gifter seg. En kvinnelig maya som har sex før hun gifter seg, blir betraktet som en dårlig kvinne – og overfører dessuten samme status til sine kvinnelige slektninger. Men mange års borgerkrig og større vekt på skolegang for jenter gjør at kvinnelige mayaer er i ferd med å ta skrittet ut av hjemmet, og inn på mennenes tradisjonelle arenaer, ifølge sosialantropolog Else Marie Stuenæs.

I sin nye bok Parforhold. Idealer, forhandlinger, strategier har kjønnsforsker Åse Røthing intervjuet heteroseksuelle par med forskjellig forhold til tro. Hvordan skaper de likhet på tvers av kjønn og trosforskjeller? Antakelig kan også andre par kjenne seg igjen i deres forhandlinger, drøftinger og strategier.

Kvinner har erobret verden lenge før Liv Arnesen, Pippi, Thelma og Louise. De har gitt seg landeveien, jungelen, havet, fjellene og viddene i vold, og de har fortalt om det etterpå. Anka Ryall har skrevet boka Odyssevs i skjørt, om kvinners reiseskildringer. Den henvender seg til forskere, men også til andre med trang til å reise med base i godstolen eller ved skrivebordet.

Arbeidsfordelingen i svensk TVs nyhetsredaksjoner har de siste ti årene utviklet seg fra nesten likestilt til kjønnstradisjonell. Medieforskerne Monica Löfgren Nilsson og Monika Djerf Pierre studerer kulturen i nyhetsredaksjonene fra 1958 til i dag.

I 1982 var andelen menn i professorstillinger 88 prosent ved Universitetet i Tromsø. Tjue år seinere utgjør menn fortsatt 87,8 prosent av professorene. I Tromsø har de, til forskjell fra de tre øvrige universitetene i landet, verken likestillingsutvalg eller likestillingskonsulent. Tirsdag besøker Kvinner i forskning, komite for integreringstiltak, Norges nordligste universitet.

Unge kvinner i St. Petersburg ser det som en selvfølge at de skal ha økonomisk selvstendighet gjennom lønnet arbeid. Det er utenkelig for dem å ’bare’ være hjemmeværende. Men like uforstående stiller de seg til det norske likestillingsidealet. Russiske kvinner og menn skal være forskjellige, men utfylle hverandre. Sosialantropolog Guro Frostestad har studert velutdannede kvinner i St. Petersburg. Hun møtte stolte unge kvinner som slett ikke drømmer om et liv i Vesten.

Det heteroseksuelle tas for gitt i den svenske skolen, og problematiseres i liten grad i undervisningen. Det finnes dessuten få åpent homofile lærere. Der hvor andre undertrykkende strukturer diskuteres og motarbeides, gjøres det lite for å motvirke homofobi. Dette hevder Eva Reimers og Jenny Bengtsson, som i disse dager starter et forskningsprosjekt for å studere hvorfor det er slik.

Under årets bokmesse i Göteborg tok man tempen på nordisk feminisme. Solveig Bergman, Ulrika Westerlund og Drude Dahlerup debatterte om den nordiske feminismen står overfor framgang eller backlash.

Kvinnelige journalister og redaktører har liten plass i norsk pressehistorie. Else-Beth Roalsø har derfor gjort et pionerarbeid i sin hovedoppgave i journalistikk om Stavanger Aftenblads Ruth Thomsen. Thomsen redigerte «kvinnesiden» Vi og Våre i nesten femti år. - Jeg håper min oppgave blir et skrift mot vinden som har slettet sporene etter så mange kvinnelige journalister, sier Roalsø.

Det typiske norske kjærlighetsekteskapet er i historisk og geografisk sammenheng en særegen innretning. Allikevel er denne ekteskapsformen mønster for normalitet når norske myndigheter avgjør om et ekteskap er ’ekte’. Sosiolog Pål Hagesæther har intervjuet personer som har giftet seg for å sikre at et menneske med utenlandsk bakgrunn får permanent oppholdstillatelse i Norge. I dag er den norske parten i proformaekteskap som oftest en kvinne.

Feministisk standpunktteori henter mye fra marxisme. Kan dette være noe for kvinne- og kjønnsforskere anno 2004? Professor Sandra Harding, standpunktfeminismen mor, besøkte nylig Stavanger - og svaret er ja. En teori bygget på å stille kritiske spørsmål og lete etter nye innfallsvinkler virker uansett alder og opphav, ganske fresh.

Når dagens kongelige omtales i media, fokuseres det oftest på klær og utseende hos kongehusets kvinnelige medlemmer. Det interessante hos mennene er gjerne talegaver eller mangel på sådanne, eller sportslige aktiviteter. Men hvordan framstilles konger og dronninger fra den gangen kongehusene hadde reell makt?

Er Anna Lindhs drapmann syk eller ikke syk? I følge professor Eva Lundgren er ikke dette spørsmålet. For da forsvinner den voldsutsatte kvinnens historie, og slik opprettholdes den store kulturelle fortellingen om voldsmannen som avviker.

Dagens unge, høyt utdannede mennesker ønsker å kombinere karriere og familieliv. Men bedriftsledere har liten forståelse for dette, og straffer indirekte disse nye aktørene, konkluderer arbeidslivsforsker Sigtona Halrynjo i den nyutgitte boka Arbejdssamfundet.

- Kvinner blir stadig mer synlig i aviser og på TV, og mange hevder at mediene feminiseres. Men overskrifter av typen "Big Brother-Lindas bryster sprakk" kan vanskelig tolkes som en feminisering av mediebildet, mener medieforsker Anja Hirdman.

Hvordan dytte kvinneandelen i avis, TV- og radionyheter over 20 – 30 prosent. Det var ett av spørsmålene til redaktørene under konferansen Kjønn i media fredag. Redaktørene fra Dagbladet, Dagsavisen og NRK gikk langt i å love mer konkrete mål for bedre kjønnsbalanse.

Hvordan ble Mette-Marit kongelig? spør Thomas Nordvik Strandberg i ny bok om kjønn og media. I Mette-Marits tilfelle handler det om en forvandling i mediebildet. Slik det også gjør når Tine Ustad Figenschou beskriver hvordan mediene ikke lenger kun beskriver innvandrerkvinner som offer, men også som heltinner.

- I Sverige er det tabu å si dette, men noen ganger er far en så dårlig forelder at barna ikke bør treffe han, mener sosiolog og voldsforsker Maria Eriksson fra Göteborgs Universitet. Nylig foreleste hun for over hundre krisesenteransatte på konferanse i Kristiansand.

Konferansen Kjønn i media som avholdes 9. og 10.september 2004, byr både på engelske tungvektere innenfor kjønn og medieforskning: Cynthia Carter og David Gauntlett, og på ny norsk medieforskning. I forkant av konferansen presenteres boka Kjønn og journalistikk i mediene.

Som eneste riksavis fikk Dagsavisen kvinnelig sjefredaktør i 2001. Hilde Haugsgjerd uttalte at målet var å lage en avis som henvendte seg like bra til kvinner som til menn. Hvilke endringer har så skjedd i avisen med hensyn til kjønn? Turid Øvrebø har undersøkt. Mens kvinner deltok i 37 prosent av nyhetstekstene i 2000, var dette to år seinere redusert til 30 prosent.

Kvinnesaksforeningen ble oppfattet som avleggs av kvinnefrontere og nyfeminister på 1970-tallet. Tretti år seinere blir kvinnefronterne utdefinert som gammeldagse av Råtekst-feminister og andre eksemplarer av arten ung feminist. – Det kan virker som kvinnesaken ofte har behov for nye organisasjoner, sier professor Beatrice Halsaa, faglig leder ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo.

- Vi ønsker gjerne profesjonelle psykologer og sosionomer velkommen til krisesentrene, men da må de først ta feministiske briller på, mener Gudrun Jónsdóttir, talskvinne for islandske Stígamót. I helga inviterte Krisesentersekretariatet til konferansen ”Nordiske kvinner mot vold” i Kristiansand, her deltok også flere kjønns- og voldsforskere.

Kvinner er mødre eller offer for overgrep. Slik betraktes og behandles halvparten av befolkningen i fredsprosesser. Når våpnene har stilnet og fred skal forhandles fram, gis kvinner sjelden en plass rundt forhandlingsbordet. Kari Karamé ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) har redigert rapporten Gender ande Peace-building in Africa, som nylig ble presentert ved et seminar på NUPI.

Hva har 1200-tallets Island med guttegjenger i dagens Oslo å gjøre? Silje Dragsund Aase har svaret: ære. Hun har sammenlignet æresbegrepet i disse to gruppene, og funnet en rekke likheter, men også forskjeller, i hvordan idealer omkring ære påvirker hverdagen. Maskuline idealer skaper et miljø hvor vold og lojalitet er viktige ingredienser.

Den japanske sosiologen Keiko Funabashi mener Norge er et eksempel til etterfølgelse når det gjelder likestilling. Hun har nylig vært her for å se på resultatene av innføringen av fedrekvote i foreldrepermisjon.

Neste uke er skoleferien slutt, og mange småjenter vil møte klassen sin iført hijab. Et barneperspektiv på plagget har lenge vært fraværende i den norske debatten. Nå skriver Lucy Smith og Birte Simonsen om barn med skaut i den nye boka Hijab i Norge.

Feminisme er lite populært i Polen. Feminister blir oppfattet som sinte, ubehagelige kvinner og argumentene deres minner for mye om kommunisttiden. Mange polakker mener at kvinner skal være vakre og opphøyde, og at likestillingen har kommet langt nok. Karin Söderholm Lindelöf er i gang med et doktorgradsprosjekt i etnologi hvor hun studerer holdninger til femininitet og feminisme i Polen.

Under krigen var et stort antall kvinner organiserte nazister. De ledende kvinnene i Nasjonal Samling (NS) ble arrestert i 1945 og seinere dømt for landssvik. Det har vært stille rundt dette i historieskrivingen. Men Kjersti Brathagen tar i sin hovedoppgave for seg rettsoppgjøret mot ledelsen i NS' kvinneorganisasjon (NSK). Hvordan ble disse kvinnene behandlet? Fikk de mildere dom fordi de var kvinner?

Kvinneforskningen i Iran er i vekst, men mangler politisk frihet, tilstrekkelig finansiering og mannlige akademikeres støtte. Leder av KILDEN, Nina Kristiansen, skriver her om sine møter med iranske kvinneforskere.