Storesøster omorganiserer

Petra Ulmanen er en av fire utredningssekretærer i den ”Jämstäldhetspolitiske utredningen”. Under ledelse av Gertrud Åström, gjennomgår utredere, ekspertgruppe, fageksperter og forskere nå mål og virkemidler på likestillingsfeltet.

Utredningen studerer statistikk og forskning om kjønn og likestilling, og de utreder hvordan likestillingsarbeidet i større grad kan dra nytte av det forskningen arbeider med og finner ut.

Mye har skjedd på svensk side av grensen siden riksdagen forrige gang hadde mulighet til å diskutere likestilling i full bredde. Året var 1994. Siden det har Sverige vært gjennom økonomiske nedgangstider, med nedbygging av offentlig sektor. Nå peker konjunkturene igjen riktig vei, men de siste årenes nedgang og oppgang har påvirket likestillingen. Det gjelder ikke minst et område Ulmanen jobber mye med for tida; ubetalt omsorg. Forskning viser at svenske familier utfører mer av omsorgen for eldre nå, enn de gjorde tidlig på 1990-tallet. Og familien i denne sammenhengen, betyr gjerne kvinnene.

Blind flekk

Det er et mål å dele omsorgen for barn mer likt mellom far og mor. Men delingsarbeidet har hittil i liten grad omfattet omsorgen for eldre og syke ektefeller, foreldre og svigerforeldre.

– Eldreomsorgen er en blind flekk i likestillingsarbeidet, fastslår Ulmanen.

– Eldreomsorgen blir alltid omtalt som en velferdssak, aldri som en likestillingssak.

I den svenske regjeringens politikk heter det at offentlige myndigheter har hovedansvaret for eldreomsorgen.

– Men når de eldre blir spurt om hvem de får hjelp og omsorg fra, viser det seg av 60-70 prosent gis av de nærmeste pårørende, det vil si kvinner som steller sine ektemenn, døtre som steller foreldre og svigerdøtre som steller mannens foreldre. Da blir det bare 30-40 prosent av omsorgen igjen til det offentlige, og dermed har de heller ikke hovedansvaret, sier Ulmanen og fortsetter:

– Det er særlig i forhold til husholdsarbeid at det offentlige tar mindre ansvar enn før. Eldre som befinner seg i eget hjem - får mindre hjelp til å holde seg selv og huset i orden.

Holdninger endres – det gjelder å handle

For svenske barn har utviklingen gjennom 1990-tallet vært omvendt.

– På dette området utføres nå en større del av omsorgsarbeidet av det offentlige, sier Ulmanen.

– I barnehager og daghjem har personaltettheten gått ned, mens profesjonaliseringen har økt.

Foreldrepermisjon diskuteres også – om man for eksempel skal følge den islandske modellen, og tredele permisjonstiden med en del til mor, en del til far – og en del foreldre kan disponere som de selv vil.

– Det er skjedd et kvalitativt skift i den svenske debatten, mener lederen for Likestillingsutredningen Gjertrud Åström.

– Menns forestillinger og ønsker har endret seg. Nå vil de gjerne være hjemme med barna sine. Arkitekter, søppeltømmere og professorer etterlyser en organisering av lønnsarbeidet som gjør at livet blir bedre å leve. Likestilling er endringsarbeid, og tidligere har jeg ofte opplevd menn som lite villige til å endre holdninger. Nå er holdningene i endring. Da gjelder det å handle.

Deltid – individuell tilpasning til tøft arbeidsliv

1.august skal utredningen være i mål med en gjennomgang av arbeidsliv, makt, økonomi/kapital og utdanning/forskning – i tillegg til det ubetalte hjemmearbeidet. –Innenfor arbeidsliv har vi tradisjonelt vært opptatt av kjønnssegregering og lønnsforskjeller. Det er fortsatt viktig. Men nå arbeider vi mest med uhelsen i arbeidslivet, med økningen i sjukefraværet som har vært stort i Sverige – og framfor alt: med deltid, sier Åstrøm.

Utredningen er lei av at deltid blir forsvart med at det er bra å jobbe mindre, slik at man får tid og ork til både arbeid og familie.

– Hvem sier til en mannlig gruvearbeider som er sliten at han får løse det ved å gå ned til 75 prosent stilling? spør Åström. Dessuten viser det seg at man ikke blir mindre syk av å jobbe deltid, man risikerer å bli sykere.

– En forskningsrapport viser at stadig flere går fra deltid til sykemelding. Det er trolig mer helsebringende å jobbe heltid, påpeker hun, og fortsetter:

– Hvorfor skal kvinner måtte finne individuelle løsninger for å tilpasse seg et arbeidsmarked som er for tøft? 

Det hjelper å telle

Utredningen mottar snart resultatene av et forskningsprosjekt som skal svare på hvordan fordelingen av penger og kapital har vært gjennom 1990-tallet. Er kvinners økonomiske avhengighet av menn blitt større eller mindre?

I tillegg utreder de kvinners kontra menns makt innenfor blant annet politikk, media og næringsliv.

– På felter hvor det stadig måles kvinneandel kontra mannsandel i ledelse – ser vi en utvikling i retning flere kvinner med makt, påpeker Ulmanen. Der det ikke telles så mye, går utviklingen saktere. 

Norge vs. Sverige

Når den svenske Likestillingsutredningen tok seg tid til et besøk hos naboen, er det fordi det norske statlige likestillingsapparatet også er under omorganisering. Men her er ikke gjennomført noen omfattende offentlig utredning med en gjennomgang av likestillingspolitikken i all sin bredde. 

I det norske Stortinget ligger et forslag fra Regjeringen om å slå sammen Likestillingssenteret, Likestillingsombudet og Senter mot etnisk diskriminering til et Likestillings og diskrimineringsombud. Dette ombudet skal også håndheve en lov mot diskriminering på grunnlag av etnisitet og religion, arbeidsmiljølovens likebehandlingskapittel og diskrimineringsforbudene i boliglovene. Regjeringen forslår med andre ord at pådrivere og lovhåndhevere på områdene kjønn og etnisitet, skal slås sammen i ett felles statlig organ.

På svensk side av grensen utreder de. Likestillingsutredningen har selskap av en annen utredning om diskrimineringslov og ombud. I Sverige finnes flere ombud. Her er ett for likestilling i arbeidsliv og høgskoler: Jämställdhetsombudsmannen - JämO. I tillegg finnes en ombudsmann mot etnisk diskriminering, en mot diskriminering på grunn av seksuell legning, og en Handikappombudsmann.

– Nå diskuteres det å lage ett ombud som får ansvaret for alt dette, sier Ulmanen. Det er ikke noe Gertrud Åström anbefaler.

– Vi ser at det kan være argumenter for å slå sammen flere ombud. Men vi mener Likestillingsombudet - JämO, må fortsette som egen enhet. Likestilling handler ikke kun om å bekjempe diskriminering, og JämO er eneste offentlige myndighet som diskuterer og fronter likestilling. Den stemmen bør vi beholde. Frivillige organisasjoner for kjønn og likestilling er bra, men deres stemmer kan ikke erstatte JämO.

For svak struktur

Åström, Ulmanen og de øvrige utrederne konsentrerer seg om å finne en nye måte å organisere regjeringens arbeid med likestilling på.

– I dag har hver statsråd ansvar for likestilling på sitt felt. I tillegg har en likestillingsminister, Jens Orbeck, ansvar for å samordne likestillingspolitikken. Det finnes et likestillingssekretariat plassert i Næringsdepartementet, og en likestillingsekspert hos hver fylkesmann.

– Det er en for svak struktur, og det mangler både folk og penger. Måten arbeidet er organisert står ikke i forhold til de ambisiøse målene som finnes, understreker Ulmanen. Så det vil bli ny organisering – og nye likestillingsmål.

Utredningen skal foreligge 1.august i år. Så skal den sosialdemokratiske regjeringen diskutere og foreslå – og deretter er det Riksdagens tur til å ta for seg likestillingen. En Riksdag der alle partier har erklært seg som feministiske: Kristdemokratene er etikkfeminister, de konservative er individfeminister eller liberalfeminister og Miljöpartiet er grønne feminister. Og når det lakker mot vår, får kanskje Sverige i tillegg et nytt feministisk parti.