Forbudt moderskap

Avhandlingen i filosofi, som også finnes i bokform, har tittelen Det förbjudna mödraskapet. En moralfilosofisk undersökning av surrogatmödraskap. - Jeg hadde planer om å skrive om begrepet eksploatering (utnytting, utbytting, red.anm). Men da jeg søkte etter litteratur om dette emnet, fant jeg tilfeldig en artikkel om surrogatmødreskap og ble helt fengslet.

Plutselig falt alt på plass: Jeg hadde en feministisk teoribakgrunn og hadde jobbet med medisinsk etikk, og alt dette kunne sammenfattes i diskusjonen rundt surrogatmødreskap, forteller Kutte Jönsson. Han var tilknyttet Lunds universitet mens han holdt på med doktorgraden, men underviser nå ved instituttet for genusvitenskap ved høyskolen i Malmø.

Flere varianter av metoden

Surrogatmødreskap vil si at en kvinne bærer fram et barn i den hensikt å ikke selv beholde det. Formidlingen kan skje gjennom et byrå eller som en privat avtale. De som blir foreldre kan være enslige eller par, heterofile eller homofile. En eller begge (hvis det er snakk om et heterofilt par) kan være genetiske foreldre til barnet, ved hjelp av sæd- og/eller eggdonasjon. Surrogatmødreskapet kan være betalt eller såkalt altruistisk, dvs. uten noen form for økonomisk gevinst for surrogatmoren.

– Feminismens kamp for at kvinner skal ha råderett over egen kropp har så langt først og fremst handlet om retten til å avstå fra reproduksjon. Men kanskje bør denne diskusjonen utvides til å også gjelde retten til å reprodusere seg? Ufrivillig barnløshet har blitt et problem for stadig flere, samtidig som den teknologiske utviklingen skaper stadig nye muligheter, sier Jönsson.

Lite kunnskap om temaet

Det har vært skrevet svært lite om temaet tidligere, og Jönsson har i stor grad måttet støtte seg på forskning gjort i USA og England, der surrogatmødreskap er helt eller delvis tillatt. Blant de nordiske landene er det bare Finland som tillater at det inngås avtaler om surrogatmødreskap, og da bare hvis det ikke er penger inne i bildet.

– I Sverige, som i resten av Skandinavia, er det forbudt å skape et barn på denne måten. Men vi vet jo at det har forekommet surrogatmødreskap i Sverige, til tross for forbudet. Det er bare ikke noe man kan snakke åpent om. Derfor ønsker jeg en diskusjon om temaet. Sverige er et utrolig moralistisk land, og det tok lang tid før vi tillot eggdonasjon. Likevel kan jeg bli litt overrasket over at det er så stor motvilje mot å i det hele tatt diskutere disse spørsmålene.

Et klassespørsmål

Lite forskning til tross: Det stereotype bildet av en surrogatmor er en kvinne fra arbeiderklassen som føder på bestilling fra et par fra middelklassen, og som får betalt for det. Jönsson både bekrefter og avkrefter dettet bildet.

– Det er strukturer som gjør dette til et vanskelig spørsmål, for det er som regel slik at de som bestiller er fra middelklassen, mens hun som bærer fram barnet, er fra arbeiderklassen. Men i England - der man ikke får ta betalt for surrogatmødreskap - er det også først og fremst arbeiderklassekvinner som stiller opp.

Hvorfor det er slik, bruker Jönsson mye av avhandlingen til å diskutere, blant annet i lys av marxistisk teori om arbeide og produksjon. Jönsson tar utgangspunkt i livet kvinnene med arbeiderklassebakgrunn lever. Mange av dem jobber innen helse- og omsorgssektoren og har derfor allerede en ganske oppofrende jobb. Det å bli surrogatmor blir en annen form for oppofrelse. Andre kvinner har ikke lønnet arbeid utenfor hjemmet, og for dem kan betalt surrogatmødreskap være en måte å tjene penger på uten å måtte bryte med det livet de allerede lever, om det da altså er snakk om betalt surrogatmødreskap.

Abortmotstandere

Undersøkelser fra USA viser at mange surrogatmødre har et svært tradisjonelt syn på familie og reproduksjon. Mange er mot abort.

– Jeg leste intervjuer med en del slike kvinner og ble forbauset over deres verdivurderinger. Jeg hadde trodd det fantes en type politisk radikalitet knyttet til surrogatmødre. Men dette var kvinner med et kristenkonservativt syn på familiedannelser. For dem var det å bære fram et barn for andre en måte å gi dette paret "livets gave". De betraktet det som en hjelp til å etablere nye lykkelige, heteroseksuelle familier.

Det finnes skrekkeksempler på at en avtale om surrogatmødreskap har endt i personlige katastrofer for de involverte partene. Det amerikanske tilfellet "Baby M", der surrogatmoren angret og havnet i rettssak med paret som hadde bestilt barnet, er kanskje det mest kjente. Det ble laget film om denne saken. Men i det som finnes av rapporter og intervjuer med kvinner som har vært surrogatmødre, sier et flertall at de ikke angrer på at de stilte opp, tvert imot.

Avtalefrihet

Frihet er et viktig stikkord i diskusjonen. Hvilke frihet har surrogatmoren i en avtale om surrogatmødreskap?

– Selv om jeg argumenterer for å tillate slike avtaler, ser jeg motargumenter som man vanskelig kan være uenig i, sier Kutte Jönsson.

– Et godt argument er at man bidrar til en ytterligere underordning av kvinner som behøver penger, og som derfor stiller opp på noe de ellers ikke ville ha stilt opp på. Men så kan man jo snu på det og si: "Ja, men sånn er det, man tvinges til ulike ting på grunn av omstendighetene, for eksempel å ha en inntekt, og hvorfor skal nettopp reproduksjonen være et unntak?"

Om man unntar reproduksjon fra alt annet, havner man i verste fall i en moderskapsmytologi som ikke nødvendigvis er spesielt feministisk. Den motsatte ytterligheten er de som mener livmoren er en kroppsdel på linje med armene. Da blir dette en diskusjon om hva man skal ha lov til å gjøre med kroppen sin, mener Jönsson.

Locke og Mill

I diskusjonen om frihet og retten til å bestemme over egen kropp, gjør Jönsson bruk av 1600-tallsfilosofen John Lockes teorier om eierskap. For hvis man eier sin egen kropp, slik vi gjerne sier, hva er det da man eier? Eier man sin egen arbeidskraft? Og eier man det som kommer ut av ens eget biologiske og genetiske materiale?

– Dette er jo en veldig aktuell problemstilling, ettersom surrogatmødre bruker sin kropp, arbeidskraft og av og til også sitt genetiske materiale. Men kan de dermed kreve eiendomsrett og retten til å bestemme over det? Kan noen eie et barn? Om noen eier et barn, må det være barnet selv, understreker han.

Kutte Jönssons konklusjon er at John Lockes teorier om eierskap ikke er anvendbare for å rettferdiggjøre surrogatmødreskap. Derfor vender han seg i stedet til frihetstenkeren John Stuart Mill og hans prinsipp om at verken staten eller noen andre har moralsk rett til å gripe inn i enkelte individers handlinger, så sant disse handlingene ikke medfører skade for andre.

– Mill diskuterer blant annet friheten til å inngå avtale med i prinsippet hvem som helst om hva som helst, altså forutsatt at det ikke skader noen. Da blir spørsmålet: Er surrogatmødreskap skadelig for noen? Og hvis det er det, kan samfunnet akseptere den skaderisikoen det eventuelt representerer? Min konklusjon er at det på ingen måte er noen selvfølge at surrogatmødreskap leder til skade.

– Tvert imot kan det lede til økende mental og økonomisk velferd for så vel surrogatmoren, som for de eller den som har bestilt tjenesten. Og jeg tror metoden kan åpne for nye familiekonstellasjoner for folk som i dag er forhindret fra å danne familier, noe som i det lange løp vil kunne forandre vårt syn på hva foreldreskap innebærer, om man tenker litt idealistisk.

Også menn kan "modra"

På spørsmål om han har reflektert over sin posisjon som mannlig forsker i forhold til problemstillingen, svarer Jönsson "både og". Selvfølgelig har det paradoksale innimellom slått ham i at "her sitter jeg og forsker på moderskapet".

– Men jeg opplever ikke at det har vært til hinder på noen måte. Den teoretiske distansen finnes jo der. Men så handler det vel også om hvilket syn man har fra begynnelsen, på moderskapet som sådan, mener Kutte Jönsson. Han gjør bruk av den svenske filosofen Ulla Holms distinksjoner mellom "mödrande/fädrande" og "modrande/fadrande". Det første knyttes til selve reproduksjonen av barnet, mens det siste er en sosialt og kulturelt konstruert rolle eller oppgave. Surrogatmoren blir dermed den "mödrande", mens de nye foreldrene blir de "modrande/fadrande". Og "modrande" kan jo like gjerne utføres av en mann, påpeker Jönsson.

Mye arbeid for et eget barn

Men når man leser om tilfeller der det skar seg mellom de involverte partene, når man vet at det finnes en risiko for at surrogatmoren angrer, enten underveis i svangerskapet eller etterpå, da begynner man jo å lure på hvorfor folk i det hele tatt orker å gjøre dette...?

– Ja, det er et spørsmål jeg har stilt flere ganger i løpet av den tiden jeg har jobbet med problemstillingen. Hvorfor velger ikke disse barnløse adopsjon i stedet? Kanskje fordi de vil følge et barn helt fra starten, kanskje fordi de ønsker et barn med parets eget genetiske arvemateriale. Dessuten kan tilgangen til adoptivbarn variere, og det er ikke alle som blir godkjent for adopsjon, som jo som regel er underlagt myndighetenes kontroll.

– Jeg må si at jeg innimellom blir ganske fascinert over alt arbeidet folk legger ned i å få barn. Bare det å gå gjennom prøverørsbefruktning er jo en prosess som tar flere år, med medisinske inngrep og hormonbehandlinger osv. For mange er nok adopsjon siste utvei, noe de prøver når alle andre muligheter er brukt opp.

Ulike reaksjoner

Avhandlingen har vakt ulike reaksjoner. - Først og fremst har folk vært veldig nysgjerrige på temaet. Noen har blitt direkte provoserte etter å ha hørt mine konklusjoner, men da mener jeg de har lest avhandlingen ganske ensidig og gjort meg til en ekstrem nyliberaler. Andre har knapt nok trukket på skuldrene og sagt at "ja vel, det er vel klart at dette skal være tillatt", og da har jeg nesten syntes det har vært suspekt, det og, for det er jo mange gode argumenter mot surrogatmødreskap, smiler Jönsson.

Liten etterspørsel

Om Sverige på et tidspunkt skulle gå inn for å tillate inngåelser av avtaler om surrogatmødreskap, tror Jönsson likevel ikke man ville se noen eksplosjonsartet etterspørsel.

– Det er fortsatt mye tabubelagt og "stygt" rundt surrogatmødreskap. I USA finnes et hardere klassesamfunn, som gjør at det er kommersielt interessant for kvinner å gå inn dette og ofre seg for det. Men om man ser til Finland, der altruistisk surrogatmødreskap er tillatt, er det stort sett venner eller slektninger som inngår slike avtaler. Og så langt rapportene derfra forteller, har dette gått helt greit. Så det handler nok mye om hvordan det hele organiseres. Ingen ønsker jo at det skal ende opp som en form for rovdrift på kvinner. Og man er jo ganske sikker på at det forekommer surrogatmødreskap også i Sverige - som overalt ellers - men da uten noen form for juridisk beskyttelse for de involverte.