Arkiv

Mediebildet og møtet med muslimer i egen hverdag gjør at interessen for å vite mer om islam har vokst til å bli etterspørsel etter allmenn, men også faktisk kunnskap. Islam mellom tradisjon og praksis heter ett av undervisningstilbudene ved Universitetet i Tromsø denne våren. Kvinneperspektivet står sentralt.

– Jeg står fortsatt soleklart på individets rettigheter. Ingen skal ha lov til å eie et annet menneske. Man skal ha frihet til å gjøre egne valg, slik Fadime kjempet for, sier Unni WIkan.

I 1959 ble Hannah Arendt invitert til Princeton University som første kvinne med rangen professor. Da hun i et intervju ble bedt om å kommentere dette, skal hun ha svart: ’I am not disturbed at all about being a woman professor, because I am pretty used to being a woman’. Hannah Arendt (1906-75) var filosof og politisk tenker, men hun kalte seg aldri feminist. Likevel er nyeste nummer av Kvinneforskning i sin helhet viet Arendt og hennes tenkning.

Nytt forskernettverk for feminisme og multikulturalisme er startet – FEMM. - Vi vil samle folk som hittil har sittet på hver sin tue og tenkt og lest rundt de samme tingene. Vi vil bidra til teoretisk skolering, men også debattere dagsaktuelle saker. På sikt har vi ambisjoner om å dra i gang et nordisk nettverk også, sier Anja Bredal, ved ISF (Institutt for samfunnsforskning).

Tromsø internasjonale filmfestival er nylig avsluttet. Her var spillefilm om svenske forskere som måler og kartlegger norske menns bevegelser på kjøkkenet, om havet og om julemorgener. Men her var også forskere som bruker film som verktøy i sitt arbeide. En av de var Toril Hanson med ’Å føde i et nordlig landskap’, om blivende mødre, jordmødre, lange avstander og kunnskap overført fra tidligere generasjoner. Hanson hører til på Visuelle kulturstudier ved Universitetet i Tromsø. Her bruker de både skrevne ord og levende bilder for å presentere sin forskning.

Stemoren finnes i eventyrene. Og hun er ikke den gode fe. Hun er den onde kraften som ikke kan tåle at Snehvit er vakrere enn henne, som ikke vil la Askepott gå på ball – og som setter Hans og Grete ut i skogen. Stemødre finnes i virkeligheten også. Hvordan er hennes identitet og handlingsrom? Og hvorfor er hun så usynlig i det norske bildet av familien? Ann Vølstad har skrevet hovedoppgave i sosiologi:’Stemor, jeg?’ – stemødres identitet og handlingsrom, og vunnet pris for arbeidet sitt.

Ann Vølstad har fått prisen for fremragende kvinne- og kjønnsforskning i 2002, for hovedoppgaven ’Stemor, jeg? – stemødres identitet og handlingsrom’.

Hva skjer i norske klasserom når barn og unge skal lære om seksualitet og samliv? Åse Røthing skal finne det ut.

’Mann, kvinne, feminin, maskulin, hetero, lesbe, homse, kjønn. Si det mange nok ganger etter hverandre, så forsvinner meningen. Og så blir vi alle bare mennesker.’ Det skriver Astrid Urdal i sitt bidrag til boka ’Barfot’. Her forteller unge lesbiske og homofile sine historier med egne ord. Astrid er redaktør for boka sammen med Henning Gärtner Braseth. I høst har de turnert videregående skoler i Hordaland for å snakke med elevene om hverdagshomofilien.

Våren 2001 la Stoltenberg-regjeringen fram en stortingsmelding om levekår og livskvalitet for lesbiske og homofile i Norge. Den slo fast at det manglet kunnskap på dette området, og at det var behov for mye ny forskning. Regjeringen ville ha ny forskning på lesbiske og homofiles vilkår i blant annet minoritetsgrupper, i skole og utdanningsinstitusjoner, idrett og arbeidsliv. I tillegg ønsket de mer kunnskap om risiko for selvmord og rusmisbruk – og hvordan dette kan forebygges. KILDEN omtalte den gangen dette som en ’storsatsning på forskning om homofili’. Hva har skjedd?

Heidi Holt Zachariassen er sosiolog og forsker ved Senter for interkulturell kommunikasjon (SIK) i Stavanger. I høst reiste hun rundt i Adamaoua distrikt i Kamerun, og intervjuet kvinner om HIV og AIDS. – Alderen for seksuell debut hos jenter er lav der, forteller hun. Jenter helt ned i 10-12 års alderen er seksuelt aktive.

Helene Grjotheim Hareide har snakket med 14 gutter og jenter i alderen 13-15 år om bruken av mobil. Guttene er opptatt av merker, av spill og finesser, mens jentene er opptatt av prat og følelser, men for begge kjønn er det vennskap som gjør mobil virkelig viktig. Å ha mobil vil si å være del av et nettverk, å ikke ha vil si å være utenfor. Så enkelt er det.

Renholdsbransjen er i endring, men den er og blir en arbeidsplass preget av kvinner. Hvordan ser kvinner som ofte forstås som «vaskekjerringer» på forandringene som skjer? Sosiolog og stipendiat May-Len Skilbrei har intervjuet dem og deres overordnede. - Jeg vil hevde at en del kvinner har mer å tjene på at profesjonelt renhold organiseres slik det har pleid å bli utført, enn de har å tjene på økt lønn og status, sier hun.

For en buddhist er målet å nå opplysning (nirvana) og slik bli frigjort fra livshjulet og den uendelige runddansen av fødsel, død og gjenfødsel. Din skjebne (karma) i dette liv avgjøres av gode og dårlige gjerninger i ditt forrige liv. Så er spørsmålet: Er det mulig å nå opplysning og dermed frigjøring, i en kvinnekropp?

Man kunne tenke seg at et mer uformelt arbeidsliv, der team-og prosjektorganisering preger arbeidet ville endre gamle mønstre. At det etter hvert bryter ned kjønnsspesialiseringen av fag og yrkesposisjoner som ofte har fulgt hierarkiske og strengt fagoppdelte organisasjoner. Dette er sosiolog og stipendiat Kari Nyheim Solbrækkes utgangspunkt. Hun gikk til reklamebransjen for å studere forholdene der.

Det er forskjell på jenter og gutter, også når 6-klassinger lærer om vikinger. Der guttene er opptatt av våpen og action, vektlegger jentene blant annet dyr og vennskap. Kjellaug Mæland har nylig tatt doktorgraden på hva dagens barn får ut av historiske spel, undervisning og prosjektarbeid om religions- og kulturskiftet i Norge for 1000 år siden.

Norge har et av Europas mest kjønnsdelte arbeidsmarkeder. Norske arbeidsorganisasjoner er sterkt kjønnshierarkiske, og vi har færre kvinner i ledende stillinger enn mange andre industrialiserte land. Hvorfor er det slik?

Natalja Evseeva (21) undersøker kjønnsforhold i Norge med ståsted i Moskva. Det som overrasker henne mest er norske fedres aktive deltakelse i omsorg for egne barn, og at det finnes to kvinnelige biskoper i landet. At fedre i Russland etter hvert kan ta mer ansvar for barn mener hun er mulig. Men russiske kvinner som biskoper, det er ren utopi. I den russisk ortodokse kirken er kvinnelige prester strengt forbudt. Slik er det.

Senter for kvinne- og kjønnsforskning ved Universitetet i Bergen er unike, i hvert fall på ett område. De tilbyr, som de eneste i Norden, mulighet til å ta en mastergrad i Gender and Development. For to år siden tok de imot det første kullet med studenter fra hele verden. I høst leverte de sine masteroppgaver. Temaene spenner vidt, fra familieplanlegging i Zanzibar, til alderdom i Malagasy og lokale kvinnelige fiskehandlere i Lake Victoria i Uganda. Første kvinne med doktorgrad underveis i faget er Gaudencia Mutema .

Det er umulig å bekjempe HIV og AIDS uten å bruke kunnskap som finnes blant folk lokalt. Særlig kvinners kunnskap og deres nettverk må brukes. For en persons helse er ikke bare et resultat av individuelle valg, det er like mye et resultat av miljø, kultur og samfunn.

Norge har, sammen med andre skandinaviske land, status som likestillingspolitisk foregangsland. Men enda er det langt fram. Makt- og demokratiutredningen har kartlagt den norske makteliten. 1725 norske ledere er intervjuet. Tallenes tale er klare: Vi har en maktelite av menn. Bare knapt 2 av 10 i undersøkelsens eliteutvalg er kvinner. Verst står det til i forsvaret. Der er det en kvinneandel blant lederne på nøyaktig null prosent.

Den norske makteliten er for likestilling, i prinsippet. Men når det kommer til de konkrete tiltakene synker oppslutningen. Makt- og demokratiutredningen har analysert den norske maktelitens oppslutning om likestillingspolitiske tiltak. 1725 norske ledere innenfor flere ulike sektorer er intervjuet.

KILDEN er i ferd med å lage nettutstilling over den norske kvinnebevegelsen på 70-tallet. Lanseringen skjer 8. mars 2003. I mellomtiden kan du se på to nordiske nettutstillinger. Den danske tar for seg kampen for borgerrettighetene i 1850-1920, mens den svenske har fokus på 1970-tallet.

Kjøper backpackere seksuelle tjenester? - Jeg sa først nei. Backpackere driver ikke med sånt. De har kjærester. Vi vil ikke at de som kjøper prostituerte skal være lik oss sjøl. Vi vil at kundene skal være feite gamle menn. Det sier Jan-Egil Aakernes (29). Han har sjøl lang erfaring som backpacker. I sin ferske hovedoppgave i sosiologi, Sex, løgn og skuespill, revurderer og nyanserer han bildet av backpackere og prostitusjon.

Det finnes ikke en elevtype i ungdomsskolen, en forventet måte å være skoleelev på, her er mange. Hvis du gjør som Selma Therese Lyng gjorde, oppsøker flere forskjellige klasserom og inntar en plass bakerst, vil også du kanskje gjenkjenne typer som Machogutten, Gutteromsgutten og Gromgutten. Villkatten, Gulljenta, Jålejenta, Spurvejenta og Nerden. Men Guttejenta ser du ikke, ikke der.

Husmora på 1950-talet skulle helst vere både solstråle, hushjelp, innkjøpssjef, barnepleier og lidenskapleg hustru. I tillegg meinte fagfolk at mor gjorde mykje gale. Men kven var husmora og korleis oppfatta ho seg sjølv? Boka Husmorhistorier - norske husmødre om menn, barn og arbeid tek oss med bak mytene.

Unge kvinner tror på kjærligheten, hevder sosiolog Lena Berg. Når de snakker om seksualitet, handler det nesten alltid også om kjærlighet og parforhold. Den svenske sosiologen har gjennom intervjuer og gruppesamtaler med 15-årige jenter utforsket deres syn på seksuelt samvær med gutter. Dette skriver hun om i siste nummer av Kvinneforskning.

De fleste organisasjoner har grenser. Slik er det ikke med velferdsstaten. Kravene til hva velferdsstaten skal utrette er i praksis grenseløse. I stedet er det sjukepleieren, hjelpepleieren og hjemmehjelpen som bærer organisasjonens grenser i kroppen.

Det er foreldremøte i en barnehage et sted i Norge. Katrine presenterer seg: - Jeg heter Katrine og er den ene mammaen til Kalle. Så reiser Eva seg: - og jeg er den andre. At lesbiske velger å få barn innenfor et parforhold er relativt nytt i Norge. Hvordan organiserer og formidler lesbiske kvinner sine familier? Guri Riksaasen belyser det i sin ferske hovedoppgave i sosialantropologi.

Han var mannen som i 1927 definerte den bestående abortpraksis som en "ny folkesykdom". Tidlig på 1930-tallet hevdet han homoseksuelles rett til fritt å leve ut sine naturlige behov, drev seksual- og prevensjonsopplysning, og han skrev bramfritt om onani. Han var en av de første som brukte begrepet velferdsstat - og ble som helsedirektør gjennom flere tiår selv en av arkitektene bak den. Siv Frøydis Berg har skrevet bok om Karl Evang "Den unge Karl Evang og utvidelsen av helsebegrepet".