Følelsenes talskvinner

 Lundén er i startfasen med sitt doktorgradsarbeid. Hennes studie er del av et større svensk forskningsprosjekt om den sterke økningen i antall sykemeldinger som Sverige, i likhet med Norge, har opplevd de siste årene. Mia Marie Lundén skal særlig undersøke hvordan mediene omtaler utbrenthet, og hun skal intervjue de utbrente menn og kvinner som det skrives om. Doktoranden ble raskt klar over at det var store forskjeller i måten menn og kvinner omtales på når temaet er utbrenthet, og ikke minst hvilke kjønn som preger oppslagene.

Knekte kvinner og idrettsmenn

Hun har lest seg gjennom til sammen 320 artikler som i 2003 ble publisert i Dagens Nyheter, Svenska Dagbladet, Expressen og Aftonbladet. I disse har hun funnet 177 utbrente personer, der kjønn er oppgitt. 62 prosent av disse er kvinner, 38 prosent er menn. Av de 67 mennene som omtales er hele 60 prosent idrettsmenn eller trenere. Til sammenligning er bare 3 prosent av de omtalte kvinnene knyttet til idrett.

Forholdet mellom andelen kvinner og menn som faktisk har diagnosen utbrent er langt fra så skjevt. Det gjør tallene dobbelt paradoksale. – I mediene er menn vanligvis i stort flertall. Det er de som snakker og de som omtales. Men i disse 320 artiklene er dette snudd på hodet. Her er det kvinner som snakker, sier Mia Marie Lundén. Gjerne en relativt velutdannet, middelaldrende kvinne med et analytisk sinnelag og et velutviklet følelsesliv.

Livet faller sammen som et korthus

– Det er kvinnene som har alle ordene for tilstanden utbrent. De gir lidelsen farge og liv, og det gjør de særlig gjennom en rekke jeg-forminskende ord og begreper, forteller Lundén. Eksempler er: ”tom”, ”likegyldig”, ”knekt”, ”kollapset”, ”utmattet”, ”utslitt”, ”kassert”, ”trøtt” og ”forvirret”. Alt sammen begreper som bidrar til å gjøre personen som omtales liten, ja nesten utslettet. I tillegg refererer ord som utslitt og kassert til den etablerte ideen om menneskets kropp som en ting, eller som en maskin som kan gå i stykker. – Før man begynte å bruke begrepet ”utbrent” om mennesker, ble det kun benyttet for å karakterisere helt ødelagte ting, som utbrente hus og biler. Direkte overført på mennesker innebærer dette uttrykket at også menneskers liv kan rase sammen og falle fra hverandre, som et korthus, sier Mia Marie Lundén.

I artiklene om menn er fokuseringen helt og holdent flyttet fra psykisk utmattelse og følelser til kroppsmaskinen som er gått i stykker. – Når menn omtales forsvinner de hverdags-terapautiske begrepene som benyttes hyppig i artikler om kvinner. Da er det hans fysiske reaksjoner som beskrives, kort og konsist. Og det er gjerne en idrettsmann som er utbrent. I 2003 gjaldt dette særlig skiløperen Per Elofsson, forteller Lundén.

Tilfellet Elofsson: maskinen som ruster                                           

Per Elofsson er den svenske skistjernen som funklet mest for et par år siden. I fjor høst måtte han imidlertid ta et avbrekk fra konkurranser og trening. Han hadde ”møtt veggen”. For å si det med Expressens ord; han gikk fra ”…värdens bästa skidåkare til en utbränd 26-åring som tvingats ta time out”.

– I avisartiklene om Elofsson snakkes det lite om skiløperens psyke. I stedet beskrives forvandlingen kroppen hans har vært gjennom: fra svært god til overtrent og verdiløs. Maskinmetaforen brukes hyppig, både av Elofsson selv og av journalistene. Han beskrives som en rusten bil, det skrives om å ikke gasse på hele tiden og om å dra i håndbremsen, sier Mia Marie Lundén.

Elofssons problem synes å sitte i beina og ikke i hodet. – Det har han til felles med nesten alle mennene som omtales. Det er for eksempel bare 2 – 3 av mennene som beskriver at de gråter, mens kvinner stadig omtales som gråtende, forteller hun.

Arbeidsdelingen kvinne/mann

Mia Marie Lundén mener denne ”arbeidsdelingen” mellom kvinner og menn ikke er forbeholdt medienes formidling av utbrenthet. – Følelser er knyttet til kvinner og de rasjonelle overlegningene til menn. I mediebildene er det menn som analyserer kriger og kvinner som gråter som offer for krigen, påpeker hun. Denne ”arbeidsdelingen” i offentligheten er etter hennes mening kulturelt betinget og forankret i en veletablert, men ofte ikke problematisert, kjønnsordning i samfunnet. Det vil si samfunnsmessige regler og strukturer som foreskriver hva som passer for menn og hva som passer for kvinner.

Doktogradsstudenten viser blant annet til sosiologen Anthony Giddens som mener at kvinnen har et fortrinn i det postmoderne samfunnet fordi hun behersker følelsenes språk, noe mannen ikke gjør i samme grad. Resultatet er at mannen tenderer til å bli framstilt som rasjonell, men også som skjematisk og lite nyansert - mens kvinnen representerer det emosjonelle, relasjonelle og nyanserte.

– Det synes å være mye skam knyttet til at menn rammes av psykiske problemer. De maskuline idealene er knyttet til det rasjonelle, og utbrenthet framstår som nokså irrasjonelt. Et symptom kan for eksempel være ekstrem trøtthet, som ikke går over selv om man sover mye. Å ha det slik er ikke logisk eller rasjonelt, derfor kan det være vanskelig for menn å snakke om det, påpeker Mia Marie Lundén. Hun viser blant annet til en del idrettstrenere som i avisartikler omtales som utbrent, men der det ikke fokuseres på nedstemthet eller depresjon – men på magesåret eller et annet fysisk håndgripelig utslag av sykdommen.

Emosjonell kontra rasjonell

– Mediene burde kanskje i større grad se det som sin oppgave å nyansere stereotype oppfatninger av maskulinitet og femininitet, i stedet for å bygge opp under dem, sier Lundén. Hun understreker at oppslagene om utbrente kvinner ikke bare handler om følelser, men også påpeker andre forhold knyttet til kjønn, som at kvinner blir utbrente på grunn av dobbel og tredobbel arbeidsbelastning . Og hun skjønner at det er lettere å lage saker om kvinner som snakker om følelser, enn om menn som ikke gjør det. Men summen av oppslagene gjør at inntrykket av kvinnen som sensitiv og emosjonell – og mannen som rasjonell maskin, reproduseres og fester seg.

Utbrent – medienes metafor for sykemeldingsproblemet

– Begrepet utbrent stammer faktisk fra 1880-tallet, forteller Lundén. – Den gangen ble det brukt om en tilstand av overanstrengelse og utmattelse som spesielt følsomme sjeler, som kunstnere og intellektuelle, kunne oppleve. Da var det stort sett menn som ble omtalt som utbrente, sier hun. Begrepet ble gjeninnført i det svenske språket hundre år seinere.

– Mot slutten av 1990-tallet oppsto problemet med sterk økning i antall sykemeldinger. Mediene behøvde metaforer og begreper for å beskrive dette komplekse problemet, noe som gjorde at det var mulig å fortelle historier i tillegg til å presentere tall. Ett av disse begrepene ble utbrent, påpeker Lundén. Samtidig understreker hun at sykdommen ikke er et ”mediefenomen”, men en reell diagnose. Antall personer med diagnosen står imidlertid ikke helt i forhold til omtalen av den. Kun 3,3 prosent av de sykemeldte svenskene hadde diagnosen utbrent ved årtusenskiftet: 2,3 prosent menn og 3,9 prosent kvinner.

Til sammenligning var det i 2002 26 prosent av de sykemeldte som hadde et lettere psykisk problem, som nevrose eller depresjon, en økning fra 18 prosent tre år tidligere. Lundén mener at mediene i mange sammenhenger bruker begrepet utbrent også om psykiske problemer.

– Utbrent er blitt en krok mediene bruker til å henge hele sykemeldingsproblemet på, avslutter Mia Marie Lundén.