NOVA (Norsk instituttt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) gjennomførte i 1999 en stor undersøkelse der 3000 lesbiske og homofile deltok. Av disse oppgir 10 prosent av kvinnene og 1 prosent av mennene at de bor sammen med egne barn. Det finnes med andre ord mange barn i Norge som allerede lever i familier med lesbiske og homofile foreldre. Dette er altså ikke et framtidsfenomen. Og det finnes etterhvert en god del både norsk og internasjonal forskning der både barn og foreldre i lesbiske familier er oppsøkt og intervjuet.
Ungdommer med lesbiske mødre
Sigrun Saur Stiklestad skrev hovedfagsoppgave i sosialt arbeid ved Høgskolen i Oslo/NTNU om ungdommer med lesbiske mødre: Ungdommer med lesbiske mødre: Hvordan tar de det?(2003). Hun intervjuet 9 ungdommer i alderen 13 til 25 år. Alle de intervjuede er født inn i heterofile forhold. Les mer om resultatene fra undersøkelsen her:
Mammas kjæreste er en dame
Stiklestad er nå doktorgradsstipendiat ved Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap ved NTNU. Hennes prosjekt har tittelen Barn i homoseksuelle familier. Her henvender hun seg til familier som er planlagt inn i en homokontekst, og hun dybdeintervjuer både barn og foreldre. Som ledd i arbeidet med avhandlingen har hun også gjennomgått en del internasjonal forskning på området. Den internasjonale forskningen konkluderer i samsvar med Stiklestads egen forskning: Barn av homofile foreldre har ikke vanskeligere oppvekstvilkår enn barn i heteroseksuelle familier. De skiller seg ikke fra andre barn når det gjelder utviklingen av kjønnsidentitet, eller psykiske og sosiale problemer. Les essay av Sigrun Saur Stiklestad: "Barn med homofile og lesbiske foreldre har det like bra som andre barn = sant! - En kunnskap til bry?"
http://www.jus.uio.no/ikrs/nettverket/rtfogword-filer/stiklestad.pdf
Mer norsk forskning
Guri Riksaasen har i sin hovedoppgave i sosialantropologi levert ved Universitetet i Oslo (2002) Det var ikke en mann vi ville ha, men barn. Lesbiske familier med barn i Norge utforsket hvordan lesbiske kvinner organiserer og presenterer sine familier. Les intervju med Guri Riksaasen om hennes studie av lesbiske familier:
Sosial mor - hva slags mamma er det?
I Tor Folgerø sin hovedfagsoppgave i etnologi ved Universitetet i Bergen (2001): "Skeive" barnefamiliar? Ein etnologisk studie av homoseksualitet, kjønn og foreldreskap mellom normer og overskridingar, intervjuet han homofile barnefamilier. Les om oppgaven hans her:
Homofile og lesbiske foreldre - en kulturell trussel?
Arnfinn Andersen har i sin doktoravhandling i sosiologi (2003) Menn skaper rom for foreldreskap og familie. Farskapets betingelser i en heteronormativ kultur intervjuet både homofile og heterofile fedre som farskap. Avhandlingen finner du mer om her:
Foreldreskap, ikke parforhold skaper familien
Normann Andersen fastslår i en artikkel i Scandinavian Journal of Psychology, referert til i Dagens Medisin 24.10.2002, at barn oppdratt av lesbiske mødre ikke har flere problemer enn andre barn:
http://www.dagensmedisin.no/nyheter/VisArtikkel.asp?ArtId=3456
Margrethe Seeger Halvorsen og Andreas Joner har skrevet hovedoppgave i psykologi ved Universitetet i Tromsø (2001): Lesbian families in Norway: A comparative study of child and familiy functioning in lesbian, single mother, and heterosexual families. Dette er en undersøkelse som i tillegg til å kartlegge barns atferdsmessige, emosjonelle og sosiale fungering, kartlegger familiefungering og livskvalitet i lesbiske familier. I et innlegg på hjemmesidene til Landsforeningen for homofil og lesbisk frigjøring, svarer Margrethe Seeger Halvorsen blant annet dette på spørsmål om barn av lesbiske og homofile blir mobbet for dette: - Forskningen viser at barn i lesbiske og homofile familier ikke mobbes mer enn andre barn. Det hender at barn får problemer med omgivelsenes reaksjoner på foreldrenes seksuelle orientering, men det synes som om disse problemene er relativt små. Opinionsundersøkelser viser at nordmenn har blitt mer positive i forhold til homofile og lesbiske med årene, men fortsatt mener halvparten av den voksne norske befolkningen at barn tar skade av å vokse opp med lesbiske og homofile foreldre. Slike holdninger overføres til barn, og kan være med på å skape intoleranse og mobbing. Du finner Halvorsen og Joners hovedoppgave i Bibsys her:
http://wgate.bibsys.no/gate1/FIND?bibl=BIBSYS&bd=Margrethe+Seeger+Halvorsen+&sort=&lang=N&type=S%F8k
Cathrine Idsøe har i sin hovedoppgave i psykologi ved NTNU (2003), intervjuet homofile foreldre: Vi er bedre utrustet enn mange andre. En kvalitativ undersøkelse om homofile familier i relasjon til samfunnet. Les intervju med Cathrine Idsøe i Adresseavisen:
http://www.adressa.no/nyheter/article.jhtml?articleID=434564
Svensk forskning og utredning
I februar 1999 nedsatte den svenske regjeringen ”Kommitten för barn i homosexuella familjer”. Komiteen avla sin innstilling i form av en offentlig utredning: "Barn i homosexuella familjer" (SOU 2001:10). Komiteen tok initiativ til svenske undersøkelser om barn i homoseksuelle familier, samt at omlag 40 internasjonale studier ble gjennomgått. Et flertall i komiteen konkluderer slik i forhold til forskningen: ”Den samlade forskningen visar att barn med homsexuella föreldrar har utvecklats psykologiskt og socialt på liknande sätt som de barn de jämförts med. Inga skillnader har heller framkommit vad gäller barnens könsutveckling. För en del barn kan det i vissa skeenden av uppväxten uppstå konflikter som är relaterade til föräldrarnas homosexuella läggning. Det handlar främst om att de under de tidiga tonåren kan uppleva förälderns homosexuella läggning problematisk sett i relation till kameratgrupper och jämnåriga. Forskningen visar att barns förmåga att hantera sådana konflikter är beroende av hur relationen är til föräldrarna. Barn som växer upp i en kärleksfull miljö där barnet står i centrum för föräldernes kärlek och omsorger har goda förutsättningar att hantera kriser och konflikter av detta slag.”
Komiteen vurderte også adopterte barns særskilte behov og utfordringer. På bakgrunn av kunnskap og vurderinger mente et flertall i komiteen det ikke var saklig grunnlag for å opprettholde forskjellen i homoseksuelle og heteroseksuelles rett til å adoptere. De forslo derfor at registrerte partnere, på lik linje med ektepar, skulle gis mulighet til å bli vurdert som adoptivforeldre. De foreslo videre at kvinner i partnerskap skal ha mulighet til kunstig inseminasjon. Hele utredningen kan leses her:
http://www.regeringen.se/sb/d/108/a/608
Den svenske riksdagen vedtok sommeren 2002 at registrert partnere kan vurderes som adoptivforeldre. Lovendringen trådte i kraft fra februar 2003. Mulighet til kunstig befruktning for lesbiske i parforhold, ble ikke vedtatt.