Sex: menns rett, kvinners plikt

Hos en prostituert kan menn få ’tjenester’ de ikke får gjennom en tur på byen eller fra kjæresten. – De fleste kan imidlertid ikke tenke seg å være kjæreste med en prostituert. De vil ikke ha en kvinne som har sex med så mange, sier Elin Kippe. Hun mener noen av mennene plasserer kvinner som enten hore eller madonna. Horen er den seksuelt tilgjengelige kvinnen, det motsatte av madonnaen, eller moren. – De fleste kjøper samleier eller oralsex. Men med prostituerte kan de også prøve ut ting de ikke vil gjøre med kjæresten, fordi de ikke vil besudle kvinnen som kan bli mor til deres barn, forteller Elin Kippe. Flere av mennene nevner spenning som et viktig motiv for sexkjøp. De får både innblikk i en verden som virker eksotisk og de gjør noe som er ’ulovlig’, det vil si ikke akseptert. – Noen sammenligner det å kunne velge seg en kvinne etter humør og lyster med en slags jakt, sier Kippe.

Elin Kippe ville skaffe mer kunnskap om menn som kjøper sex. Hun ønsket blant annet å vite mer om deres holdninger til lovgivning som angår prostitusjon. Rapporten Kjøper ’ekte mannfolk’ sex? – En studie av 20 menn som kjøper seksuelle tjenester, er finansiert av ’Helse og rehabilitering’ og Nordisk Samarbeidsråd for Kriminologi.

Erotikk i Dagbladet

Det var ikke vanskelig å få tak i menn som ville la seg intervjue. Kippe satte ganske enkelt inn en annonse under ”Erotikk” i Dagbladet: ”Kvinnelig forsker ønsker kontakt med menn som kjøper sex for intervju i forbindelse med forskningsprosjekt.” Det resulterte i 117 henvendelser. Av disse er det blitt 20 intervjuer med menn i alderen 23 – 80 år. 19 foretatt på telefonen, ett ansikt til ansikt på et utested i Oslo. Alle kjøper sex av kvinner, en hadde også kjøpt av en mann.

Mannen – en automat

Kippe fikk høre mange historier om den veldige seksuelle driften som bor i mannen. Menn må få ’tømt seg’, og sexkjøp blir en nødvendighet når de ikke får sex på andre måter. – De forteller historier som er i tråd med tradisjonelle forventninger til menn. Slik framstår kanskje sexkjøp som rasjonelt, og de slipper å ta stilling til meningen i det de gjør, sier hun. – Men slik tegner de jo også et bilde av mannen som et utelukkende biologisk vesen, styrt av sine drifter. Han framstilles som en automat, hvor seksuell tenning må følges opp med en utløsning, for at ikke resten av maskineriet skal gå amok.

Hardt å være mann

Mennene Kippe intervjuet mener det er mange forventninger til hva det vil si å være en vellykket mann, så mange at de er vanskelige å innfri. – Han skal både være hard og myk. Han skal være trofast, en kjærlig ektemann og far, ha suksess i arbeidslivet og han skal være stilig og ta seg bra ut, forteller hun.

– Hvordan synes mennene disse idealene samsvarer med å kjøpe sex?

– Dårlig, særlig i forhold til trofasthet. De betrakter det å gå til en prostituert som utroskap. Noen mener det er verre enn å ha et forhold på si, fordi det er noe snuskete forbundet med det. Andre mener det er bedre, fordi det ikke er noen følelser involvert. I tillegg sier flere at det er økonomisk utroskap. De bruker ofte store summer som kunne vært brukt på familien, og det skammer de seg over.

Rettferdiggjør

Mennene har klare oppfatninger om hvordan en prostituert bør være. En god prostituert er bevisst, det vil si at hun vet hva hun gjør – og profesjonell, det vil si teknisk bra. Men ikke for profesjonell, i betydningen forretningsmessig. Hun skal gjerne selv ha utbytte av samværet, se bra ut og i tillegg være hyggelig, varm og nær, en det både går an å snakke med og gå tur i skogen med, skriver Kippe i rapporten.

Mange av mennene rettferdiggjør sine sexkjøp med at de kjøper av voksne kvinner, av kvinner uten hallik, uten rusproblemer og som ikke er tvunget til prostitusjon – altså ingen Lilja, men tvert imot en som liker at de kommer. Mennene mener at det de gjør ikke skader noen. – Samtidig tegner de et lite fordelaktig bilde av den ’andre kunden’, forteller Kippe.

– Den andre kunden er den ’slemme kunden’, han som er grisete, møkkete, pervers og voldelig. Han har tilsynelatende ikke noen likhetstrekk med dem selv. Slik tilsløres og nøytraliseres det de selv gjør, og de unngår å ta moralsk stilling til egne handlinger. Samtidig er noen av mennene inne på at dette kanskje ikke er et bilde i samsvar med virkeligheten. En sier for eksempel at de kvinnene han går til, liker at han kommer, men at dette er noe han tror, og at det ikke er sikkert at det er slik.

– Konfronterte du dem direkte med deres egne handlinger?

– Jeg konfronterte dem hvis de motsa seg selv, men jeg ønsket ikke å fordømme noen eller moralisere. Jeg ville framstå som så nøytral som mulig. Min motivasjon for å gjøre denne studien var ikke å bidra til endring, jeg ønsket å få fram mennenes forståelse av det de gjør. For å få til det var jeg forsiktig med å plassere meg og si hva jeg selv mente.

– Men når de spurte deg direkte om hva du synes?

– Da forsøkte jeg å velge en mellomløsning: å si at jeg ikke tok stilling til dem som personer, men at jeg ikke syntes noe om en del av handlingene deres. Dersom det ble tydelig at mennene tilla meg utelukkende positive holdninger til prostitusjon, nyanserte jeg dette bildet. Jeg følte jeg hadde et stort ansvar for å gi dem et ålreit svar, noe de kunne leve med, slik at de ikke skulle føle seg pill råtne etter at vi hadde avsluttet intervjuet.

– Du tror ikke din stillhet eller manglende konfrontasjon ble oppfattet som et samtykke?

– Jeg var klar over den risikoen, og den er særlig stor når du intervjuer pr. telefon. Da må du hele tiden gi verbale signaler om at du hører hva som sies og forstår det. Dette kan oppfattes som tilslutning til det som sies. For meg er ikke prostitusjon et meningstomt område, jeg vet hva jeg mener. Samtidig var det viktig for meg å la dem få komme til orde og la dem snakke mest mulig. Da ville jeg helst ikke støte noen eller provosere, sier Kippe. Og legger til:

– Hvis de begynte med griseprat og gjentatte ganger kom med detaljerte seksuelle skildringer, satte jeg grenser.

Behov for noen å snakke med

– De fleste mennene oppfatter ikke sexkjøp som sosialt akseptert i sin omgangskrets, forteller kriminologen. – Få av de jeg intervjuet hadde noen gang snakket med andre om at de gjør det. En av mennene fortalte at han hadde sin sexkjøpdebut med en prostituert i Hamburg. De var en hel guttegjeng på tur som bestemte seg for å kjøpe sex. Etterpå var alle enige om at dette hadde vært svære greier, helt til en av dem innrømmet at han ikke syntes det var noe særlig. Så reiste de hjem, og siden hadde de aldri snakket om det. Sexkjøp er et ikke-tema, omgitt av taushet. Det er noe som sjelden snakkes om og diskuteres – heller ikke blant menn som ikke kjøper. Mitt inntrykk var at de syntes det var godt å fortelle om sine sexkjøp til noen.

Enkelte av mennene snakker med andre kunder, eller de deltar i forum for kunder som finnes på internett. – Men disse samtalene handler om forbrukerinformasjon, om hvilke prostituerte som er bra for eksempel. De snakker ikke om tvang eller frivillighet i forhold til prostitusjon. En av de jeg intervjuet sa han hadde forsøkt å ta opp dette på nettet, men at det ikke var noen interesse for en slik diskusjon, forteller Kippe. Hun mener det er behov for et tilbud til kunder som vil snakke og diskutere, og at det er nødvendig hvis de skal klare å slutte å kjøpe sex. Et godt eksempel på et slik tiltak er KAST-prosjektet i Göteborg. Der har menn som kjøper sex, eller vurdere å gjøre det, mulighet til samtaler og rådgivning.

Prostitusjon - en privat sak

Elin Kippe ville vite hvor mye kundene visste om lovgivningen. Svaret er: lite. Svært mange var for eksempel ikke klar over at det er forbudt å kjøpe sex av kvinner under 18 år. Seksten av de tjue som ble intervjuet sa klart nei til et forbud mot kjøp av seksuelle tjenester.

– Hva er deres argumenter?

– Mange argumenterer veldig funksjonalistisk: De sier at vi har behov for prostitusjon, at det er verdens eldste yrke og at det hindrer overgrep. Så mener de det ikke er noen grunn til å lovregulere prostitusjon, fordi de betrakter det som en privat sak, i hvert fall så lenge det foregår frivillig. Noen mener at å kriminalisere kjøp er urettferdig i forhold til kundene. De mener at prostitusjon bør behandles som et sosialpolitisk problem, ikke et kriminalpolitisk spørsmål.

Vil et lovforbud virke?

I rapporten drøfter Elin Kippe et mulig forbud mot kjøp av seksuelle tjenester og konkluderer med at hun er skeptisk til dette. Hennes argumenter er imidlertid ikke først og fremst knyttet til det som framkommer i selve rapporten. – Erfaringene fra Sverige, der de har kriminalisert sexkjøp, tyder på at enda flere prostituerte flytter over til innemarkedet. Bare de mest utsatte blir igjen på gata. Der presses prisene ned, og sjansene er store for at kvinnene begynner å ta sjanser, for eksempel ta turer uten kondom. Dessuten vil det være krevende å få noen dømt, fordi bevisførselen vil være vanskelig. Jeg er redd et forbud mot kjøp først og fremst blir et inngrep i kvinnenes liv. Historien viser at den strafferettslige reguleringen av prostitusjon har vært en kontroll av kvinnene, sier hun.

– Men vil ikke et forbud være et viktig signal om at samfunnet ikke godtar kjøp av kropp og seksuelle tjenester. Det kunne vel også bidra til diskusjon om oppfatninger av sex som en rett for menn og plikt for kvinner?

- Jo, klart at en lov ville være et viktig signal om at sexkjøp ikke godtas, men jeg tror at dette signalet er sendt allerede. Jeg tolker i hvert fall mennenes taushet om sine sexkjøp som et tegn på det. Og det var faktisk en del av mennene som trodde at sexkjøp var forbudt. Dessuten er jeg skeptisk til å bruke lovverket som et virkemiddel for å bekjempe samfunnsproblemer. Dersom alle de 20 mennene i rapporten ville sluttet å kjøpe sex hvis det ble forbudt, så ville det vært et viktig signal om at en lov kan virke, men de fleste sier at et lovforbud ikke ville fått dem til å slutte.

Forsk mer

Kippe ønsker mer forskning om menn og prostitusjon. – Det er behov for flere intervjuundersøkelser og det trengs statistikk. Vi vet av tidligere undersøkelser at ca 13 prosent av den voksne mannlige befolkningen i Norge kjøper sex, men vi har liten ny kunnskap om norske menns sexkjøpspraksis i dag. Hvis vi skal ha håp om å endre folks praksiser, må vi både vite hvem de er og hva de mener. Dessuten burde det gjennomføres intervjuer med menn som ikke kjøper sex om deres holdninger til prostitusjon, avslutter Elin Kippe.