Sist helg var bladets redaksjon på rundt 20 medlemmer, samlet til seminar i Oslo. Blant medarbeiderne er journalister fra den gamle Kvinnejournalen, Klassekampen, Dagsavisen og NRK, frilansfotografer og –journalister, samt noen skriveføre studenter. Bladet som er i emning skal komme ut fire ganger i året, første gang i september i forbindelse festivalen Lady Fest på utestedet Blå i Oslo. En titt på dummyen til første nummer gir et bilde av et tidsskrift som har faglig tyngde, er humoristisk, selvironisk, og inneholder alt fra portretter og reportasjer til rene satirespalter.
Høye ambisjoner
- Målgruppen vår er alle som er interessert i å lese om feministiske problemstillinger, forteller ansvarlig redaktør Kristin Engh Førde. Sammen med andre sentrale medlemmer i redaksjonen har hun forberedt nykomlingens fødsel i et helt år. I månedene fremover skal redaksjonene kultur, politikk og samfunn, forskning og akademia og foto jobbe med å lage et interessant og underholdende blad som leserne skal kunne lære noe av.
- Det svenske tidsskiftet bang er helt klart et forbilde og en inspirasjon for oss, røper Førde. Den svenske søsterpublikasjonen har vært en suksess. Med et opplag på nærmere 7.000, er magasinet toneangivende i den svenske feministiske offentligheten. En slik suksess håper også den norske redaktøren på.
- Vi har ambisjoner om å bli like store som bang. Foreløpig baserer vi oss på rent dugnadsarbeid, men ambisjonen er å bli så store at vi på sikt kan lønne en redaktør.
Forskning og politikk
Rikelig plass er satt av til forskningsstoff i det nye bladet. 6 til 8 sider i hvert nummer skal vies nytt fra akademia, forskerportretter og kronikker. Hannah Helseth, fungerende redaktør for forskningsredaksjonen, ønsker å bygge bro mellom den politiske og den akademiske feminismen. - Feministisk teori har utviklet seg mye de siste ti åra, mens de politiske parolene har forblitt de samme, mener hun. Helseths mål er å skape synergieffekter, hvor erfaringer fra aktivisme og akademia kan møtes for gjensidig utvikling.
Kristin Engh Førde mener det blir en viktig utfordring for redaksjonen å popularisere forskningen slik at den blir tilgjengelig for flere. - I dag er det mange feminister der ute som kunne hatt nytte av å vite det som kjønnsforskerne vet, men som de ikke får tak i, påpeker hun, og blir supplert av forskningsredaktøren, som mener at det også er et viktig mål å politisere forskningen. - Med det mener jeg at vi skal lete etter de politiske implikasjonene av forskningen som presenteres. Hvis en forsker for eksempel sier at de finnes sju kjønn, er det viktig å spørre denne forskeren hvilke implikasjoner et slikt utsagn får for kampen mot kjønnsurettferdighet.
Advarer mot polarisering
Wencke Mühleisen, forsker på Senter for Kvinne- og Kjønnsforskning, er en av dem som hilser det nye bladet velkommen. Også hun viser til svenske bang for å peke på hva som skal til for at magasinet lykkes med sin ambisjon om å bli en dagsordensetter. - bang er et hardtslående, humoristisk, faglig og politisk relevant magasin som jeg leser med stor glede. Her har redaksjonen klart å sette dagsorden gjennom å stadig overraske leseren, og gjennom å ta inn kontroversielle og mangfoldige stemmer.
Til tross for stor begeistring for det svenske forbildet, ser Mühleisen imidlertid utfordringer for det nye norske tidsskriftet: - I Norge har den feministiske debatten lenge vært preget av fastlåste, polariserte posisjoner, med Kvinnegruppa Ottar, Kvinnefronten og de venstreradikale feministene på den ene siden, og alle andre feministiske stemmer på den andre. En slik polarisering av debatten er etter min mening kontraproduktiv for bildet av feminisme, sier Mühleisen. For henne er mangfold et viktig nøkkelord, og en målsetting som må realiseres dersom det nye bladet skal overleve. - Det er veldig viktig å få løst opp opposisjonstenkningen hvis tidsskriftet skal lykkes. Derfor kan det være et problem at så mange av redaktørene i bladet har bakgrunn fra Klassekampen, Kvinnefronten, og Rød ungdom, mener forskeren, men føyer raskt til: - Jeg tviler ikke på den positive intensjonen til de som står bak utgivelsen, men man må våge å skape mangfoldet allerede i redaksjonen. Hvis tidsskriftet oppfattes som faglig og politisk forutsigelig vil leserne tenke ”Dette vet jeg allerede hva er”. Bladet bør ha allmennkulturelle ambisjoner og være uberegnelig for å nå mange. Magasinet Sirene klarte å bryte noe av forutsigbarheten og polariseringen på 70-tallet og nådde derfor utover de allerede frelste. bang har klart det samme i Sverige, avslutter forskeren.
Representerer begge sider
- Det er riktig at alle i redaksjonsledelsen kan sies å ha en viss tilknytning til venstresida, sier ansvarlig redaktør Førde. - Men vi befinner oss ikke alle på ytterste venstre fløy. Jeg vil heller si at vi som feminister representerer begge sider av det som har vært oppfattet som den viktigste skillelinja de siste årene; skillet mellom ”de gamle” og ”de nye”. Vi har alle har ett bein i 70-tallsfeminismen og ett bein i 90-tallsfeminismen.
Førde er enig i Mühleisens beskrivelse av den feministiske debatten i Norge, og understreker at redaksjonen har en klar ambisjon om å løse opp i polariseringa. Mangelen på ideologisk spredning i redaksjonsledelsen skyldes først og fremst manglende interesse fra feminister som ikke plasserer seg på venstresida, forteller Førde. - Hvis det kommer en liberalfeminist som vil sitte i redaksjonen er det ikke gitt at det ikke går an, understreker hun. Hun føyer til at det nye bladet allerede har sikret seg en viss indre spenning ved å invitere språkstudent Hanne Andrea Kraugerud, kjent fra høstens Celina-debatt i Samtiden, til å være skribent i bladet. - Kraugerud har takket ja til å skrive for oss, og det er vi glade for, avslutter Kristin Engh Førde.