Arkiv

2002

En maktelite av menn

Norge har, sammen med andre skandinaviske land, status som likestillingspolitisk foregangsland. Men enda er det langt fram. Makt- og demokratiutredningen har kartlagt den norske makteliten. 1725 norske ledere er intervjuet. Tallenes tale er klare: Vi har en maktelite av menn. Bare knapt 2 av 10 i undersøkelsens eliteutvalg er kvinner. Verst står det til i forsvaret. Der er det en kvinneandel blant lederne på nøyaktig null prosent.
Les mer

Likestillingsentusiasme - i prinsippet

Den norske makteliten er for likestilling, i prinsippet. Men når det kommer til de konkrete tiltakene synker oppslutningen. Makt- og demokratiutredningen har analysert den norske maktelitens oppslutning om likestillingspolitiske tiltak. 1725 norske ledere innenfor flere ulike sektorer er intervjuet.
Les mer

Nettutstillinger om kvinner

KILDEN er i ferd med å lage nettutstilling over den norske kvinnebevegelsen på 70-tallet. Lanseringen skjer 8. mars 2003. I mellomtiden kan du se på to nordiske nettutstillinger. Den danske tar for seg kampen for borgerrettighetene i 1850-1920, mens den svenske har fokus på 1970-tallet.
Les mer

Sex, løgn og skuespill

Kjøper backpackere seksuelle tjenester? - Jeg sa først nei. Backpackere driver ikke med sånt. De har kjærester. Vi vil ikke at de som kjøper prostituerte skal være lik oss sjøl. Vi vil at kundene skal være feite gamle menn. Det sier Jan-Egil Aakernes (29). Han har sjøl lang erfaring som backpacker. I sin ferske hovedoppgave i sosiologi, Sex, løgn og skuespill, revurderer og nyanserer han bildet av backpackere og prostitusjon.
Les mer

Villkatter, Gulljenter, Machogutter og andre typer

Det finnes ikke en elevtype i ungdomsskolen, en forventet måte å være skoleelev på, her er mange. Hvis du gjør som Selma Therese Lyng gjorde, oppsøker flere forskjellige klasserom og inntar en plass bakerst, vil også du kanskje gjenkjenne typer som Machogutten, Gutteromsgutten og Gromgutten. Villkatten, Gulljenta, Jålejenta, Spurvejenta og Nerden. Men Guttejenta ser du ikke, ikke der.
Les mer

Bak mytene om husmora

Husmora på 1950-talet skulle helst vere både solstråle, hushjelp, innkjøpssjef, barnepleier og lidenskapleg hustru. I tillegg meinte fagfolk at mor gjorde mykje gale. Men kven var husmora og korleis oppfatta ho seg sjølv? Boka Husmorhistorier - norske husmødre om menn, barn og arbeid tek oss med bak mytene.
Les mer

Tror på kjærligheten

Unge kvinner tror på kjærligheten, hevder sosiolog Lena Berg. Når de snakker om seksualitet, handler det nesten alltid også om kjærlighet og parforhold. Den svenske sosiologen har gjennom intervjuer og gruppesamtaler med 15-årige jenter utforsket deres syn på seksuelt samvær med gutter. Dette skriver hun om i siste nummer av Kvinneforskning.
Les mer

Der makt og ansvar skiller lag

De fleste organisasjoner har grenser. Slik er det ikke med velferdsstaten. Kravene til hva velferdsstaten skal utrette er i praksis grenseløse. I stedet er det sjukepleieren, hjelpepleieren og hjemmehjelpen som bærer organisasjonens grenser i kroppen.
Les mer

Sosial mor: Hva slags mamma er det?

Det er foreldremøte i en barnehage et sted i Norge. Katrine presenterer seg: - Jeg heter Katrine og er den ene mammaen til Kalle. Så reiser Eva seg: - og jeg er den andre. At lesbiske velger å få barn innenfor et parforhold er relativt nytt i Norge. Hvordan organiserer og formidler lesbiske kvinner sine familier? Guri Riksaasen belyser det i sin ferske hovedoppgave i sosialantropologi.
Les mer

Den unge Evang

Han var mannen som i 1927 definerte den bestående abortpraksis som en "ny folkesykdom". Tidlig på 1930-tallet hevdet han homoseksuelles rett til fritt å leve ut sine naturlige behov, drev seksual- og prevensjonsopplysning, og han skrev bramfritt om onani. Han var en av de første som brukte begrepet velferdsstat - og ble som helsedirektør gjennom flere tiår selv en av arkitektene bak den. Siv Frøydis Berg har skrevet bok om Karl Evang "Den unge Karl Evang og utvidelsen av helsebegrepet".
Les mer

Særing eller mors lærling?

Kontantstøttepappaer er det ikke mange av. Det er nesten bare kvinner som benytter valgfriheten konstantstøtten skulle gi småbarnsforeldre. Rikstrygdeverkets tall viser at kun 3,6 prosent av de registrerte kontantstøttemottakerne er menn. Hvem er disse mennene? Er de veldig annerledes enn mannfolk flest?
Les mer

Menn må ta ansvar

- Det er viktig at vi som samfunn setter inn trygghetstiltak overfor kvinner og barn. Men volden stopper ikke nødvendigvis av den grunn. Den stopper ikke før utøveren tar ansvaret for volden og slutter å slå, det sa Marius Råkil, psykolog og nestleder i Alternativ til vold (ATV), da han presenterte boka "Menns vold mot kvinner".
Les mer

Kritisk søkelys på statsfeminismen

De har levd ungdomstid og voksenliv i et statsfeministisk sosialdemokrati jentene og kvinnene bak Makt- og demokratiutredningens nyeste bok: "Kjønnsrettferdighet. Utfordringer for feministisk politikk". Og redaktør Cathrine Holst (28), til daglig stipendiat ved Senter for vitenskapsteori ved Universitetet i Bergen, retter i ett av sine bidrag til boka et kritisk søkelys mot nettopp - statsfeminismen.
Les mer

I velferdsstaten passer mor barna

Vi er vant til å tenke på velferdsstaten som en av de viktigste forutsetningene for likestillingslandet Norge. En hel rekke ulike ordninger skal sikre mulighet til å kombinere yrkesarbeid og omsorgsarbeid - og fremme likestilling. Likevel er omsorg for små barn ett av de mest kjønnsdelte feltene i Norge i dag, påviser Hilde Danielsen (31) kulturforsker og stipendiat ved Rokkansenteret ved Universitetet i Bergen.
Les mer

Den evige hodepine

- Majoriteten må svare for egen maktbruk i forhold til to spørsmål: Er det legitimt for et liberalt samfunn å tvinge liberale verdier på mindre liberale grupper? Det andre: Er det legitimt å la være? Slik setter Tordis Borchgrevink, mag.art i sosialantropologi, ord på dilemmaet som lett oppstår i debatter om kvinners rettigheter, religion og kultur. Slike debatter ender ofte med at deltakerne blir sittende på hver sin kommandohøyde og kaste argumenter på hverandre.
Les mer

Ikke la dere bruke!

- Vi som feminister bør tenke over hvem det er som snakker om kvinners rettigheter, til hvem og i hvilken hensikt – i stedet for å si wow, de snakker om kvinners rettigheter, så fint!
Les mer

Sprek dame i spissen for ny forening

Lederen for den nye Foreningen for kvinne- og kjønnsforskning (FOKK), Jorid Hovden, har ambisjoner om å gi en sterk nasjonal stemme til kvinne- og kjønnsforskningen. Det vil hun gjøre fra sitt ståsted i distrikts-Norge, nærmere bestemt Alta. Men det skal nok gå greit. For med flere NM i sin idrett enn noen annen, har hun et velutviklet konkurranseinstinkt.
Les mer

Unge feminister – individualister, men ikke egoister

Av og til fremstilles unge voksne som noen store egoister som bare tenker på seg selv. Ved siste stortingsvalg var det over førti prosent av de unge som ikke stemte. Medlemstallet i de politiske partiene går nedover og de tradisjonelle organisasjonene rekrutterer ikke lenger som før. Hvorfor det er slik, kan en fersk hovedoppgave om unge kvinner, makt og samfunnsendring, gi oss noe av svaret på.
Les mer

Kvinneliv i Noreg og Tyrkia

Både i Tyrkia og Noreg taklar kvinner ein kjønnsdelt arbeidsmarknad og har hovudansvaret heime. Men medan norske kvinner kan støtte seg på partnerne sine og staten, får tyrkiske kvinner i større grad hjelp frå storfamilien og særskilt mor.
Les mer

Skolejenter ledere uten å vite det

Utgangspunktet er feil når man vil å øke andelen kvinnelige ledere i næringslivet ved å lære jenter i skolen ledelse. Skolejentene er allerede ledere. Det er en unyansert oppfatning av ledelse som er problemet.
Les mer

Status fra utsiden: Relevant kunnskap må formidles

Det er bruk for kjønnsforskningen, men forskningsfeltet har mange utfordringer. Den må være relevant, den må formidles slik at den når fram til samfunnet som til de eksplisitte brukerne, og det er nødvendig å ha fokus på finansieringen. Det er en nøtt det må brukes krefter på, uttalte representanten for myndighetene på konferansen Sjumilsstøvler med sidesprang der Foreningen for kvinne- og kjønnsforskning (FOKK) ble etablert.
Les mer

Kjønnsbaserte overgrep - et forvarsel om folkemord

Har ikke alle sivile - menn som kvinner - rett til beskyttelse i en krigssituasjon? Hvordan kan det da ha seg at det internasjonale samfunnet "bare" er bekymret for sikkerheten til kvinner, barn og eldre og opptatt av at de skal få beskyttelse i en krigssituasjon.
Les mer

Kvinner fryktar seksualisert vald

Mange kvinner føler at offentlege rom er truande etter det er blitt mørkt. Korleis skal me forstå at kvinner fryktar å gå heim aleine om natta?
Les mer

Ex.phil. er respektlaus overfor kvinner

Det er allminneleg akseptert at kvinner og menn har krav på same moralske respekt. Men mange av filosofane som blir presentert på ex.phil. har et syn på kvinner som mindreverdige.
Les mer

Stolte vaskekjerringer gjør stille opprør

Mens renholdsbransjen jobber for å bli kvitt kjerringstempelet, bruker de ufaglærte renholdsdamene husmorverdiene sine som maktmiddel overfor ledelsen. De insisterer på å bli kalt vaskekjerringer.
Les mer

Nyhetsmagasinet

Vårt nyhetsmagasin er en uavhengig nettavis og medlem i Fagpressen.