Arkiv
2002
En maktelite av menn
Norge har, sammen med andre skandinaviske land, status som likestillingspolitisk foregangsland. Men enda er det langt fram. Makt- og demokratiutredningen har kartlagt den norske makteliten. 1725 norske ledere er intervjuet. Tallenes tale er klare: Vi har en maktelite av menn. Bare knapt 2 av 10 i undersøkelsens eliteutvalg er kvinner. Verst står det til i forsvaret. Der er det en kvinneandel blant lederne på nøyaktig null prosent.
Likestillingsentusiasme - i prinsippet
Den norske makteliten er for likestilling, i prinsippet. Men når det kommer til de konkrete tiltakene synker oppslutningen. Makt- og demokratiutredningen har analysert den norske maktelitens oppslutning om likestillingspolitiske tiltak. 1725 norske ledere innenfor flere ulike sektorer er intervjuet.
Nettutstillinger om kvinner
KILDEN er i ferd med å lage nettutstilling over den norske kvinnebevegelsen på 70-tallet. Lanseringen skjer 8. mars 2003. I mellomtiden kan du se på to nordiske nettutstillinger. Den danske tar for seg kampen for borgerrettighetene i 1850-1920, mens den svenske har fokus på 1970-tallet.
Sex, løgn og skuespill
Kjøper backpackere seksuelle tjenester? - Jeg sa først nei. Backpackere driver ikke med sånt. De har kjærester. Vi vil ikke at de som kjøper prostituerte skal være lik oss sjøl. Vi vil at kundene skal være feite gamle menn. Det sier Jan-Egil Aakernes (29). Han har sjøl lang erfaring som backpacker. I sin ferske hovedoppgave i sosiologi, Sex, løgn og skuespill, revurderer og nyanserer han bildet av backpackere og prostitusjon.
Villkatter, Gulljenter, Machogutter og andre typer
Det finnes ikke en elevtype i ungdomsskolen, en forventet måte å være skoleelev på, her er mange. Hvis du gjør som Selma Therese Lyng gjorde, oppsøker flere forskjellige klasserom og inntar en plass bakerst, vil også du kanskje gjenkjenne typer som Machogutten, Gutteromsgutten og Gromgutten. Villkatten, Gulljenta, Jålejenta, Spurvejenta og Nerden. Men Guttejenta ser du ikke, ikke der.
Bak mytene om husmora
Husmora på 1950-talet skulle helst vere både solstråle, hushjelp, innkjøpssjef, barnepleier og lidenskapleg hustru. I tillegg meinte fagfolk at mor gjorde mykje gale. Men kven var husmora og korleis oppfatta ho seg sjølv? Boka Husmorhistorier - norske husmødre om menn, barn og arbeid tek oss med bak mytene.
Tror på kjærligheten
Unge kvinner tror på kjærligheten, hevder sosiolog Lena Berg. Når de snakker om seksualitet, handler det nesten alltid også om kjærlighet og parforhold. Den svenske sosiologen har gjennom intervjuer og gruppesamtaler med 15-årige jenter utforsket deres syn på seksuelt samvær med gutter. Dette skriver hun om i siste nummer av Kvinneforskning.

Der makt og ansvar skiller lag
De fleste organisasjoner har grenser. Slik er det ikke med velferdsstaten. Kravene til hva velferdsstaten skal utrette er i praksis grenseløse. I stedet er det sjukepleieren, hjelpepleieren og hjemmehjelpen som bærer organisasjonens grenser i kroppen.
Sosial mor: Hva slags mamma er det?
Det er foreldremøte i en barnehage et sted i Norge. Katrine presenterer seg: - Jeg heter Katrine og er den ene mammaen til Kalle. Så reiser Eva seg: - og jeg er den andre. At lesbiske velger å få barn innenfor et parforhold er relativt nytt i Norge. Hvordan organiserer og formidler lesbiske kvinner sine familier? Guri Riksaasen belyser det i sin ferske hovedoppgave i sosialantropologi.
Den unge Evang
Han var mannen som i 1927 definerte den bestående abortpraksis som en "ny folkesykdom". Tidlig på 1930-tallet hevdet han homoseksuelles rett til fritt å leve ut sine naturlige behov, drev seksual- og prevensjonsopplysning, og han skrev bramfritt om onani. Han var en av de første som brukte begrepet velferdsstat - og ble som helsedirektør gjennom flere tiår selv en av arkitektene bak den. Siv Frøydis Berg har skrevet bok om Karl Evang "Den unge Karl Evang og utvidelsen av helsebegrepet".
Særing eller mors lærling?
Kontantstøttepappaer er det ikke mange av. Det er nesten bare kvinner som benytter valgfriheten konstantstøtten skulle gi småbarnsforeldre. Rikstrygdeverkets tall viser at kun 3,6 prosent av de registrerte kontantstøttemottakerne er menn. Hvem er disse mennene? Er de veldig annerledes enn mannfolk flest?
Menn må ta ansvar
- Det er viktig at vi som samfunn setter inn trygghetstiltak overfor kvinner og barn. Men volden stopper ikke nødvendigvis av den grunn. Den stopper ikke før utøveren tar ansvaret for volden og slutter å slå, det sa Marius Råkil, psykolog og nestleder i Alternativ til vold (ATV), da han presenterte boka "Menns vold mot kvinner".
Kritisk søkelys på statsfeminismen
De har levd ungdomstid og voksenliv i et statsfeministisk sosialdemokrati jentene og kvinnene bak Makt- og demokratiutredningens nyeste bok: "Kjønnsrettferdighet. Utfordringer for feministisk politikk". Og redaktør Cathrine Holst (28), til daglig stipendiat ved Senter for vitenskapsteori ved Universitetet i Bergen, retter i ett av sine bidrag til boka et kritisk søkelys mot nettopp - statsfeminismen.
I velferdsstaten passer mor barna
Vi er vant til å tenke på velferdsstaten som en av de viktigste forutsetningene for likestillingslandet Norge. En hel rekke ulike ordninger skal sikre mulighet til å kombinere yrkesarbeid og omsorgsarbeid - og fremme likestilling. Likevel er omsorg for små barn ett av de mest kjønnsdelte feltene i Norge i dag, påviser Hilde Danielsen (31) kulturforsker og stipendiat ved Rokkansenteret ved Universitetet i Bergen.
Den evige hodepine
- Majoriteten må svare for egen maktbruk i forhold til to spørsmål: Er det legitimt for et liberalt samfunn å tvinge liberale verdier på mindre liberale grupper? Det andre: Er det legitimt å la være? Slik setter Tordis Borchgrevink, mag.art i sosialantropologi, ord på dilemmaet som lett oppstår i debatter om kvinners rettigheter, religion og kultur. Slike debatter ender ofte med at deltakerne blir sittende på hver sin kommandohøyde og kaste argumenter på hverandre.
Ikke la dere bruke!
- Vi som feminister bør tenke over hvem det er som snakker om kvinners rettigheter, til hvem og i hvilken hensikt i stedet for å si wow, de snakker om kvinners rettigheter, så fint!
Sprek dame i spissen for ny forening
Lederen for den nye Foreningen for kvinne- og kjønnsforskning (FOKK), Jorid Hovden, har ambisjoner om å gi en sterk nasjonal stemme til kvinne- og kjønnsforskningen. Det vil hun gjøre fra sitt ståsted i distrikts-Norge, nærmere bestemt Alta. Men det skal nok gå greit. For med flere NM i sin idrett enn noen annen, har hun et velutviklet konkurranseinstinkt.
Unge feminister individualister, men ikke egoister
Av og til fremstilles unge voksne som noen store egoister som bare tenker på seg selv. Ved siste stortingsvalg var det over førti prosent av de unge som ikke stemte. Medlemstallet i de politiske partiene går nedover og de tradisjonelle organisasjonene rekrutterer ikke lenger som før. Hvorfor det er slik, kan en fersk hovedoppgave om unge kvinner, makt og samfunnsendring, gi oss noe av svaret på.
Kvinneliv i Noreg og Tyrkia
Både i Tyrkia og Noreg taklar kvinner ein kjønnsdelt arbeidsmarknad og har hovudansvaret heime. Men medan norske kvinner kan støtte seg på partnerne sine og staten, får tyrkiske kvinner i større grad hjelp frå storfamilien og særskilt mor.
Skolejenter ledere uten å vite det
Utgangspunktet er feil når man vil å øke andelen kvinnelige ledere i næringslivet ved å lære jenter i skolen ledelse. Skolejentene er allerede ledere. Det er en unyansert oppfatning av ledelse som er problemet.
Status fra utsiden: Relevant kunnskap må formidles
Det er bruk for kjønnsforskningen, men forskningsfeltet har mange utfordringer. Den må være relevant, den må formidles slik at den når fram til samfunnet som til de eksplisitte brukerne, og det er nødvendig å ha fokus på finansieringen. Det er en nøtt det må brukes krefter på, uttalte representanten for myndighetene på konferansen Sjumilsstøvler med sidesprang der Foreningen for kvinne- og kjønnsforskning (FOKK) ble etablert.
Kjønnsbaserte overgrep - et forvarsel om folkemord
Har ikke alle sivile - menn som kvinner - rett til beskyttelse i en krigssituasjon? Hvordan kan det da ha seg at det internasjonale samfunnet "bare" er bekymret for sikkerheten til kvinner, barn og eldre og opptatt av at de skal få beskyttelse i en krigssituasjon.
Kvinner fryktar seksualisert vald
Mange kvinner føler at offentlege rom er truande etter det er blitt mørkt. Korleis skal me forstå at kvinner fryktar å gå heim aleine om natta?
Ex.phil. er respektlaus overfor kvinner
Det er allminneleg akseptert at kvinner og menn har krav på same moralske respekt. Men mange av filosofane som blir presentert på ex.phil. har et syn på kvinner som mindreverdige.
Prostitusjon liknar på anna kroppsarbeid
Prostitusjon bør ikkje kriminaliserast på nokon måte. Me tek betalt for anna kroppsarbeid og bør akseptere kroppen som salgbar vare også gjennom prostitusjon.
Selvstendig ungdom med sterk etnisk identitet
Etnisk bakgrunn har et mangfold av betydninger for ungdom med innvandrerbakgrunn, men de unge har en selvstendig tilnærming til religion og etnisk identitet.
Moskeen ikke lenger en mannsbastion
Moskeene i Norge er av stor og positiv betydning for muslimske innvandrerkvinner, hevder forsker Line Nyhagen Predelli.
Kvinner vil ikkje lenger ta skittarbeidet
Avføring vert rangert som det desidert skitnaste av alle våre kroppsprodukt. Avskyen mot våre eigne kroppsvæsker kan vere årsaka til rekrutteringskrisa i omsorgsyrka.
Problematisk med utenforgifte også i kristne miljøer
Jo mer aktivt kristen du er, jo større er sjansen for at du gifter deg kristent i Norge i dag. Å bli kjæreste med en «utenifra» frarådes. Særlig for jenter.
Stolte vaskekjerringer gjør stille opprør
Mens renholdsbransjen jobber for å bli kvitt kjerringstempelet, bruker de ufaglærte renholdsdamene husmorverdiene sine som maktmiddel overfor ledelsen. De insisterer på å bli kalt vaskekjerringer.