Arkiv

Trondheim er stedet å være på kvinnedagen - og i dagene før. På NTNU feirer de i år 8.mars en hel uke til ende - under overskriften: 8. mars 2003 - fjern og nær i tid og sted! Programmet spenner fra porno, via kvinnelige datahackere til uglers fordeling av oppgaver 'i hjemmet'. Her følger hele programmet.

EU er håpløse når det gjelder likestilling. Det er sant på noen områder, men slett ikke alle. De som søker EUs 6. rammeprogram om støtte til et større forskningsprosjekt- eller nettverk, må dokumentere at de har kjønnsperspektiv inkludert. Det gjelder enten prosjektet handler om bærekraftig utvikling, informasjonsteknologi, biomedisin eller kunnskapssamfunnet. I spissen for å fremme kjønnsperspektiv og likestilling i europeisk forskning står Nicole Dewandre, leder for ’Women and Science’ i EU-kommisjonen. Nylig besøkte hun Norge.

KILDEN har i det siste hatt en del saker om forskning på prostitusjon. Dette er et område hvor det er forsket lite her til lands. Men prostitusjon og trafficking er stadig i avisoverskrifter og del av den offentlige debatt. Etter at Liv Finstad og Cecilie Høigård i 1986 ga ut boka Bakgater. Om prostitusjon, penger og kjærlighet, og tok til orde for kriminalisering av sexkjøp, har det jevnlig vært diskusjoner om lovverket. 1.januar 1999 ble kjøp av sex forbudt i Sverige. Hva er begrunnelsen for og erfaringene med den svenske loven? KILDEN har spurt Margareta Winberg, svensk visestatsminister og likestillingsminister, og Gunilla Ekberg, som er jurist og svensk spesialrådgiver for prostitusjon og trafficking.

En av Tom Jones nyeste hits har tittelen ’Sexbomb’. I videoen danser mannen som fyller 63 i år, blant yppige ungjenter mens han synger henvendt til disse: ’Sexbomb sexbomb you're my sexbomb’. Kanskje er det ironisk ment. Gísli Hrafn Atlason er antropolog fra Island. Han arbeider for tida med et forskningsprosjekt om danske menn som kjøper sex av prostituerte i Danmark: Hva søker de, hvordan ser de på seg selv, og hvordan ser de på andre menn? Atlason har fått høre mange historier om menns umettlige ’sex-drive’.

5. mars 2003 åpnet KILDEN, i samarbeid med NIKK (Nordisk institutt for kvinne- og kjønnsforskning), en nettutstilling om kvinnebevegelsen på 1970-tallet, kalt "Kampdager. 1970-tallets kvinnebevegelse i ord og bilder".

En svensk undersøkelse foretatt i grunn- og videregående skole viser at 69 prosent av jentene har opplevd å bli kalt ’hore’ eller ’ludder’. Seksuell trakassering finnes i den norske skolen også, selv om vi ikke har samme tallkunnskap som svenskene. Redaktør for RadioOrakel, Marte Michelet gjør noe med det. Hun har vært med på å starte kampanjen ’Sett grenser’. Med den har hun besøkt skoleklasser og ungdomsklubber – med ett formål, å lære både gutter og jenter å sette sine egne grenser.

– Menn skal alltid ha lyst på sex. De kan si at de ikke har dagen, men ikke at de mangler lyst. Det er umandig. Menn skal drives av et overskudd på testosteron og ønske om å spre egne gener. Å være slave av driftene er viktig, og den seksuelle lysten blir aldri problematisert - sier sosialantropologen Ingrid Smette. Hun er ansatt på Pro Senteret – kompetansesenter og hjelpetiltak for prostituerte, og har laget rapporten Den seksuelle slavestand? Ein rapport om kundar i prostitusjonen.

Anna Rebecca Solevåg har vokst opp i Frelsesarmeen. Hun er soldat i armeen, har jobb som journalist i ’Krigsropet’, og hun er feminist. Hun er stolt av organisasjonen sin. Samtidig er hun kritisk. I sin hovedfagsoppgave i kristendomskunnskap Likestilling i Frelsesarmeen forsøker hun å gi noen svar på hvorfor kvinner diskrimineres i en organisasjon som ønsker å gi inntrykk av at den praktiserer full likestilling. I en organisasjon der en av grunnleggerne, William Booth, skal ha sagt: ’mine beste menn er kvinner’.

Tone Stangeland Kaufman er fersk teolog. I løpet av studiet laget hun en spesialavhandling om kvinner i Indremisjonen. Helt fram til høsten 2002 var organisasjonen motstander av kvinners prestetjeneste, og kvinner ble heller ikke ansatt i ledende stillinger med såkalt hyrde- og læreansvar. Hva kjennetegner kvinner som blir i en slik organisasjon – og hva kjennetegner de som går?

Dagbladet meldte nylig at KRIPOS i en «hemmelig» rapport fastslår at om lag 30 prosent av de prostituerte i Norge er utenlandske kvinner. Som eksempel brukte de «Claudia» fra Balkan, som er 21 år og jobber på gata i Oslo. Dette er bare ett av mange medieoppslag om prostitusjon. Men hva vet vi om prostitusjon, om trafficking, om prostituerte og om kundene deres? Hva finnes av forskning på dette området?

Mediebildet og møtet med muslimer i egen hverdag gjør at interessen for å vite mer om islam har vokst til å bli etterspørsel etter allmenn, men også faktisk kunnskap. Islam mellom tradisjon og praksis heter ett av undervisningstilbudene ved Universitetet i Tromsø denne våren. Kvinneperspektivet står sentralt.

– Jeg står fortsatt soleklart på individets rettigheter. Ingen skal ha lov til å eie et annet menneske. Man skal ha frihet til å gjøre egne valg, slik Fadime kjempet for, sier Unni WIkan.

I 1959 ble Hannah Arendt invitert til Princeton University som første kvinne med rangen professor. Da hun i et intervju ble bedt om å kommentere dette, skal hun ha svart: ’I am not disturbed at all about being a woman professor, because I am pretty used to being a woman’. Hannah Arendt (1906-75) var filosof og politisk tenker, men hun kalte seg aldri feminist. Likevel er nyeste nummer av Kvinneforskning i sin helhet viet Arendt og hennes tenkning.

Nytt forskernettverk for feminisme og multikulturalisme er startet – FEMM. - Vi vil samle folk som hittil har sittet på hver sin tue og tenkt og lest rundt de samme tingene. Vi vil bidra til teoretisk skolering, men også debattere dagsaktuelle saker. På sikt har vi ambisjoner om å dra i gang et nordisk nettverk også, sier Anja Bredal, ved ISF (Institutt for samfunnsforskning).

Tromsø internasjonale filmfestival er nylig avsluttet. Her var spillefilm om svenske forskere som måler og kartlegger norske menns bevegelser på kjøkkenet, om havet og om julemorgener. Men her var også forskere som bruker film som verktøy i sitt arbeide. En av de var Toril Hanson med ’Å føde i et nordlig landskap’, om blivende mødre, jordmødre, lange avstander og kunnskap overført fra tidligere generasjoner. Hanson hører til på Visuelle kulturstudier ved Universitetet i Tromsø. Her bruker de både skrevne ord og levende bilder for å presentere sin forskning.

Stemoren finnes i eventyrene. Og hun er ikke den gode fe. Hun er den onde kraften som ikke kan tåle at Snehvit er vakrere enn henne, som ikke vil la Askepott gå på ball – og som setter Hans og Grete ut i skogen. Stemødre finnes i virkeligheten også. Hvordan er hennes identitet og handlingsrom? Og hvorfor er hun så usynlig i det norske bildet av familien? Ann Vølstad har skrevet hovedoppgave i sosiologi:’Stemor, jeg?’ – stemødres identitet og handlingsrom, og vunnet pris for arbeidet sitt.

Ann Vølstad har fått prisen for fremragende kvinne- og kjønnsforskning i 2002, for hovedoppgaven ’Stemor, jeg? – stemødres identitet og handlingsrom’.

Hva skjer i norske klasserom når barn og unge skal lære om seksualitet og samliv? Åse Røthing skal finne det ut.

’Mann, kvinne, feminin, maskulin, hetero, lesbe, homse, kjønn. Si det mange nok ganger etter hverandre, så forsvinner meningen. Og så blir vi alle bare mennesker.’ Det skriver Astrid Urdal i sitt bidrag til boka ’Barfot’. Her forteller unge lesbiske og homofile sine historier med egne ord. Astrid er redaktør for boka sammen med Henning Gärtner Braseth. I høst har de turnert videregående skoler i Hordaland for å snakke med elevene om hverdagshomofilien.

Våren 2001 la Stoltenberg-regjeringen fram en stortingsmelding om levekår og livskvalitet for lesbiske og homofile i Norge. Den slo fast at det manglet kunnskap på dette området, og at det var behov for mye ny forskning. Regjeringen ville ha ny forskning på lesbiske og homofiles vilkår i blant annet minoritetsgrupper, i skole og utdanningsinstitusjoner, idrett og arbeidsliv. I tillegg ønsket de mer kunnskap om risiko for selvmord og rusmisbruk – og hvordan dette kan forebygges. KILDEN omtalte den gangen dette som en ’storsatsning på forskning om homofili’. Hva har skjedd?

Heidi Holt Zachariassen er sosiolog og forsker ved Senter for interkulturell kommunikasjon (SIK) i Stavanger. I høst reiste hun rundt i Adamaoua distrikt i Kamerun, og intervjuet kvinner om HIV og AIDS. – Alderen for seksuell debut hos jenter er lav der, forteller hun. Jenter helt ned i 10-12 års alderen er seksuelt aktive.

Helene Grjotheim Hareide har snakket med 14 gutter og jenter i alderen 13-15 år om bruken av mobil. Guttene er opptatt av merker, av spill og finesser, mens jentene er opptatt av prat og følelser, men for begge kjønn er det vennskap som gjør mobil virkelig viktig. Å ha mobil vil si å være del av et nettverk, å ikke ha vil si å være utenfor. Så enkelt er det.

Renholdsbransjen er i endring, men den er og blir en arbeidsplass preget av kvinner. Hvordan ser kvinner som ofte forstås som «vaskekjerringer» på forandringene som skjer? Sosiolog og stipendiat May-Len Skilbrei har intervjuet dem og deres overordnede. - Jeg vil hevde at en del kvinner har mer å tjene på at profesjonelt renhold organiseres slik det har pleid å bli utført, enn de har å tjene på økt lønn og status, sier hun.

For en buddhist er målet å nå opplysning (nirvana) og slik bli frigjort fra livshjulet og den uendelige runddansen av fødsel, død og gjenfødsel. Din skjebne (karma) i dette liv avgjøres av gode og dårlige gjerninger i ditt forrige liv. Så er spørsmålet: Er det mulig å nå opplysning og dermed frigjøring, i en kvinnekropp?

Man kunne tenke seg at et mer uformelt arbeidsliv, der team-og prosjektorganisering preger arbeidet ville endre gamle mønstre. At det etter hvert bryter ned kjønnsspesialiseringen av fag og yrkesposisjoner som ofte har fulgt hierarkiske og strengt fagoppdelte organisasjoner. Dette er sosiolog og stipendiat Kari Nyheim Solbrækkes utgangspunkt. Hun gikk til reklamebransjen for å studere forholdene der.

Det er forskjell på jenter og gutter, også når 6-klassinger lærer om vikinger. Der guttene er opptatt av våpen og action, vektlegger jentene blant annet dyr og vennskap. Kjellaug Mæland har nylig tatt doktorgraden på hva dagens barn får ut av historiske spel, undervisning og prosjektarbeid om religions- og kulturskiftet i Norge for 1000 år siden.

Norge har et av Europas mest kjønnsdelte arbeidsmarkeder. Norske arbeidsorganisasjoner er sterkt kjønnshierarkiske, og vi har færre kvinner i ledende stillinger enn mange andre industrialiserte land. Hvorfor er det slik?

Natalja Evseeva (21) undersøker kjønnsforhold i Norge med ståsted i Moskva. Det som overrasker henne mest er norske fedres aktive deltakelse i omsorg for egne barn, og at det finnes to kvinnelige biskoper i landet. At fedre i Russland etter hvert kan ta mer ansvar for barn mener hun er mulig. Men russiske kvinner som biskoper, det er ren utopi. I den russisk ortodokse kirken er kvinnelige prester strengt forbudt. Slik er det.

Senter for kvinne- og kjønnsforskning ved Universitetet i Bergen er unike, i hvert fall på ett område. De tilbyr, som de eneste i Norden, mulighet til å ta en mastergrad i Gender and Development. For to år siden tok de imot det første kullet med studenter fra hele verden. I høst leverte de sine masteroppgaver. Temaene spenner vidt, fra familieplanlegging i Zanzibar, til alderdom i Malagasy og lokale kvinnelige fiskehandlere i Lake Victoria i Uganda. Første kvinne med doktorgrad underveis i faget er Gaudencia Mutema .

Det er umulig å bekjempe HIV og AIDS uten å bruke kunnskap som finnes blant folk lokalt. Særlig kvinners kunnskap og deres nettverk må brukes. For en persons helse er ikke bare et resultat av individuelle valg, det er like mye et resultat av miljø, kultur og samfunn.