Tverrfaglige kulturstudier er unnfanget ...

Kari Melby, professor og instituttleder på Institutt for tverrfaglige kulturstudier er ikke redd for at de blir for generelle;

- Internasjonalt er kvinne–og kjønnsforskning vanlig som undervisningsdisiplin og fag – dels også i andre nordiske land. Her er det Norge som skiller seg ut ved ikke å ha etablerte grader innen kjønnsforskning. I Oslo har Senter for kvinne- og kjønnsforskning laget en bachelorgrad i kvinne- og kjønnsforskning. Vi har etablert et unikt tilbud ved å løfte dette opp på et mastergradsnivå. Sammen utfyller disse hverandre veldig godt. Kjønnsforskning som spesialitet er et område som er lite synliggjort i utdanningsløpet i Norge.

…men universalgenienes epoke er over

Leonardo da Vinci blir ofte dratt frem som et eksempel på et av renessansens "universalgenier". Han var ingeniør, arkitekt, kunstner og vitenskapsmann. Vår epoke karakteriseres vel av ekstrem spesialisering. Hvilke strategier har dere i tverrfaglige kulturstudier?

- Dette instituttet som har laget mastergraden har strategier i forhold til teknologi/samfunn og kvinne- og kjønnsforskning. Dette er i seg selv et uttrykk for at aktuelle og presserende forskningsområder ikke får god nok dekning innenfor de vanlige disiplinene. Samfunnet stilles overfor nye utfordringer blant annet når det gjelder å forstå kjønn; hvordan kjønn forandres, eventuelt ikke forandres, og hvilke konsekvenser det får, og utfordringer knyttet til teknologien; hva bestemmer utviklingen og bruken av ny teknologi og hvordan påvirker teknologien menneskelige handlinger? Våre spesialfelter er veletablert internasjonalt under merkelappene Science and Technology Studies og Gender and Feminist Studies. Dette har ført til senterdannelser på universitetene. Her på instituttet er det forskningsfeltene som bringer oss sammen, ikke nødvendigvis disiplinen. Med utgangspunkt i våre spesialområder – kjønn og teknologi/vitenskapsstudier – vil vi lære studentene å jobbe i team. Vi trenger å lære å jobbe i team for å møte store utfordringer. Vi vil skolere personer til å se over faggrensene og samarbeide med andre folk enn dem fra egen disiplin. Dette passer godt inn i NTNU-profilen som legger vekt på samarbeid over faggrenser, ikke bare innenfor og mellom humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag, men også over mot naturvitenskap og teknologi.

Det "tverre" elementet”?

Studiet heter tverrfaglige kulturstudier. Det er kun en person her med teknologisk bakgrunn som sivilingeniør, selv om han kaller seg sosiolog nå. Er det ham som er dette "tverre" elementet som legitimerer tverrfaglige kulturstudier?

- Poenget er ikke at Knut Sørensen er sivilingeniør. Vi er ikke teknologer. Ambisjonen vår er å være i stand til å samarbeide med teknologer. Dessuten er det vår oppgave å bidra til forståelsen av teknologi gjennom å anvende humanistiske og samfunnsvitenskapelige forskningsperspektiver. Som for eksempel å svare på hva som er forutsetningene for at folk skal ta en miljøvennlig teknologi i bruk. Alle vet at det ikke er tilstrekkelig at den fins.

Dere er ikke redde for å bli sittende alene på haugen her uten å bli fanget opp som interessante av teknologer da?

- Vi kan ikke ta hele ansvaret for å integrere kjønnsforskning i teknologifagene. Når det er snakk om integrasjon er det alltid snakk om to parter. Men vi tilbyr kunnskap som er relevant for de som arbeider med teknologi. Vi vil for eksempel skape refleksjoner omkring hva kjønn betyr i bruk og endring av teknologi. Et annet eksempel er reproduksjonsteknologi som alvorlig utfordrer våre oppfatninger av hva som er naturlig og hva som er kulturskapt.

- og faktisk opplever vi nå at det er større etterspørsel fra teknologisiden etter instituttets kompetanse enn hva vi har ressurser til å svare på. Det gjelder blant annet innenfor energi- og miljøfeltet. Teknologien må ta innover seg at menneskelig handling, tolkning og bruk av teknologi alltid er tilstede som en faktor. Det er ikke slik i dag at vi kan løse problemer med en helt enøyd teknologisk tilnærming. Jeg er ikke redd for at vi ikke skal være anvendelige.

Populært med kjønn og teknologi

Hvilken betydning tror du dette vil få for kjønnsforskningen i Norge?

- Jeg tror det vil virke vitaliserende at vi nå har egne grader knyttet til faget.

- Det har vært diskusjoner om hvorvidt man skulle lage egne grader i kjønnsforskningen. Det har vært gjort både internasjonalt og i Norden. Selv var jeg lenge i tvil om hvorvidt dette var rett vei å gå. Nå er jeg imidlertid overbevist om at tiden er moden. Jeg er likevel godt fornøyd med at vårt tilbud er "tverrfaglige kulturstudier" med kjønnsforskning som en mulig fordypning.

Hvorfor det?

- Våre studenter får dobbel kompetanse i å analysere kulturelle fenomener og kulturell endring og å forstå hvilken rolle kjønn spiller i dette. Vi var veldig spente på om dette kommuniserte til studentene; to spesialiteter designet etter dette instituttets kompetanseområder. Og det har hatt appell. Vi har fått mellom 50 og 60 søkere. 39 av dem sagt ja takk til plassen. Det overgår all forventning!

Hva forteller dette?

- Det sier noe om at studentene ikke ser seg bundet av å velge mastergrader innenfor disiplinene, men ser nytten av å kombinere ulike disiplinære tilnærminger. Det sier noe om appellen til de områdene vi har spesialkompetanse på. Og det forteller at det er aktuelt og interessant.

Hva skal barnet hete?

Hvilken tittel får så "hybridbarna" når de skal klekkes ut som tverrfaglige kulturstudenter?

- Det må vi komme tilbake til. Det vet jeg ikke helt ennå..? Det har gått litt fort, ja. Kulturviter, kanskje?

Rent praktisk: Hvilken fordypning i metode får studentene hvis de skal sveipe over metodene fra mange forskjellige disipliner?

- Virkeligheten i dag er ikke én–disiplinær. Også folk som arbeider ved disiplininstituttene søker metoder innenfor andre felt for å løse sine oppgaver. Vi behandler mest kvalitative metoder her, men er ikke så veldig avgrenset disiplinært. Historikere, sosiologer og antropologer låner etter behov fra hverandre. Metodene vi bruker er ofte utviklet innenfor ulike fagretninger.

Som valgfrie emner i mastergraden inngår emner som "globalisering", "teorier om kjønn", "vitenskap og kunnskapskulturer", "kjønn, teknologi og vitenskap", "teknologi og kulturendring", "seksualitet – erfaring, ordning, endring".

Teknologi og kjønn er globale begreper – i hvilken grad har dere tatt høyde for multikulturalisme og andre typer kunnskapskulturer og kontekster når det gjelder teknologi og feminisme? Bygges de tverrfaglige broene bare innenfor Skandinavia eller blir studentene skolert i kultursensitivitet og selvrefleksjon også?

- Dette er et godt og relevant spørsmål. Jeg tror nok jeg må si at vi ikke har kommet langt nok her, heller ikke vi… Men det er heller ikke slik at våre emner er utviklet en gang for alle, de vil fortløpende endre seg.

Hvordan foregår tverrfaglig forskning i praksis?

- Jeg tror mange vil svare ulikt på dette. Dette instituttet sitt særmerke er forskningsgrupper. Vi er et spesialisert institutt med få faste ansatte og mange eksternt finansierte. Alle er organisert i forskningsgrupper, som IKT, energi og miljø, forbruk og design, kjønn, og det er her tverrfaglig forskning blir utviklet. Vi samles rundt et tema eller en problemstilling som vi forsker på. Jeg tror at det tverrfaglige først og fremst ligger i å kunne kommunisere og samarbeide med folk med ulik fagbakgrunn, å kunne jobbe i flerfaglige team.

Men det dere skaper er jo nettopp tverrfaglige studenter, ikke spesialiserte. Da kunne instituttene bare opprettet forskningsgrupper i stedet?

- Vi kommer nå til å utdanne kandidater som blir ekstra gode på å samarbeide på tvers av faggrenser. Men det vil sikkert være slik at studentene velger ulike tilnærminger for eksempel i masteravhandlingen, noen vil legge seg nærmere historie, andre sosialantropologi osv. Det blir spennende og se!