I tre uker telte de, og fant at kun 16 prosent av sakene i avisen handlet om kvinner og deres gjøremål. Det plasserte avisen omtrent på landsgjennomsnittet hva kjønnsbalanse i spaltene angår. Men damene slo seg ikke til ro med det. De stilte krav om endring – og de ble hørt. Avisa har satt ambisiøse mål om mer likestilling i redaksjonen og mer kjønnsbalanse på trykk. Prosessen skal følges av forskning.
– Tellingen vi foretok i fjor høst var på ingen måte vitenskapelig. Men den ga en indikasjon på at ’ståa’ ikke var god nok i forhold til kjønn. Det resulterte i konkrete ambisjoner om endring, forteller Marit Rein, en av redaktørene i avisen. Hun er en grunn til at redaktørkollegiet i Nordlys ikke lenger består av hundre prosent menn.
Ambisjonene om endring er tallfestet:
* Kvinneandelen i avisspaltene skal heves til det dobbelte på ett år (høsten 2003 skal det m.a.o. være 32 prosent kvinner i spaltene)
* Andelen kommentarartikler på side 2 skrevet av en kvinnelig journalist eller redaktør, skal heves til 40 prosent innen høsten 2003
* Andelen kvinnelige kronikkforfattere på side 3 skal økes til 40 prosent
* Avisen skal aldri mer ha en forside uten minst en kvinne på trykk
– Forsida er salgsplakaten vår. Den skal presentere bredden og mangfoldet i avisa. Noen har kanskje hatt problemer med vedtaket om at det alltid skal være en kvinne der. De mener forsida må styres av hva som er viktigst. Men vi har altså vedtatt at kvinnerepresentasjon er et viktig kriterie, understreker Rein.
Mot likestillingsombudet
Et mål har medført litt ekstra hodebry i form av en disputt med Likestillingsombudet. Det handler om å øke kvinneandelen i redaksjonen.
Vi skifter ikke ansatte så ofte i Nordlys. ’Turnoveren’ er lav. Hvis det skal bli flere kvinner i redaksjonen, noe vi mener er viktig for å kunne lage et bedre produkt, må vi gå litt drastisk til verks. Hvert år får vi to praksisstudenter fra journalistutdanningen i Bodø. I år fortalte jeg dem at vi i forbindelse med vårt prosjekt ønsket oss to kvinnelige studenter. Det skapte amper stemning og saken ble klaget inn for Likestillingsombudet.
Likestillingsombudet godtok ikke at praksisplassene på denne måten eksplisitt ble forbeholdt kvinner.
– Etter en del brevveksling fram og tilbake, avsluttet Likestillingsombudet saken, forteller Rein.
Det har endt med to kvinnelige praksisstudenter i Nordlys i år. I tillegg er 5 kvinner ansatt som sommervikarer.
– Vi har lett etter kvalifiserte kvinner i søkerbunken og vi har funnet dem. Slik øker vi kvinneandelen i redaksjonen kraftig i sommer. Det blir artig å se om det gir effekt, sier Rein.
Trenger penger til følgeforskning
Og det er ikke lenger ’amatører’ som skal telle og analysere effekten. Et forskningsprosjekt er dels i startgropa, dels i ferd med å bli realisert. Hvor omfattende følgeforskningen av prosessen i Nordlys vil bli, avhenger av hvor mange som er villig til å betale for å øke kunnskapen på området, forteller seniorforsker Ann Therese Lotherington ved NORUT Samfunnsforskning i Tromsø. Hun skal sammen med forsker Ivar Andenæs ved Institutt for Journalistikk i Fredrikstad, drive følgeforskning på prosessen som er i gang i Nordlys.
Ambisjonen er å både følge prosessen internt i avisredaksjonen gjennom intervjuer, observasjon og dokumentstudier, å sjekke innholdet i avisen mot målsettingene om endring – og å gjøre innholdsanalyse av avisproduktet. Altså ikke bare finne ut om menn og kvinner opptrer like hyppig i spaltene, men også hvordan de opptrer der.
Om de klarer å realisere hele dette opplegget for følgeforskning, avhenger mye av finansieringen. Det er ikke lett å skaffe penger til denne typen undersøkelser.
'Seigt prosjekt'
Marit Rein beskriver et arbeid som ikke er bare enkelt. Det er et ’seigt prosjekt’, mener også sjefredaktør Hans Kristian Amundsen. Dermed er det desto viktigere å drive nitid oppfølging og streng praksis. Hvis en journalist kommer inn igjen etter å ha dekket en sak, og han/hun ikke kan vise til god kjønnsbalanse i kildebruk – ja da kan vedkommende bli sendt ut igjen på jakt etter nye kilder. Marit Rein beskriver virksomheten på distriktskontorene som ekstra utfordrende. Det later til at kvinner i mindre bygder vegrer seg litt ekstra mot å ’stå fram’ eller være kilde til avisstoff. Men det har hjulpet at Nordlys aktivt har annonsert etter kvinnelige kilder og kvinnelige tips. I fjor høst var alle Nordlys kvinnelige ansatte avfotografert under overskriften: ’Her e vi! Kor e du?’
– Det har ført til at enkelte kvinner tar kontakt og sier at de ikke vil framheve seg selv, men siden vi har annonsert etter dem – tar de kontakt, forteller Rein.
Hun mener endringsprosesser lik den de er i gang med, krever hurtige resultater. Prosjektet er tenkt å vare helt fram til 2006, men allerede til høsten skal stoffet i avisen på nytt telles og vurderes.
– En måte å måle dette på er å finne ut om leserne liker oss noe bedre og om vi har fått økt opplagstall, sier Marit Rein.
– Hvis ikke opplaget har økt vil nok noen spørre: Hvorfor skal vi streve så fælt med å øke kvinneandelen hvis det ikke har effekt i form av økt opplag? Men jeg mener noe av det viktigste er den interne prosessen vi er i gang med. Den fører mye godt med seg. Vi har ikke ett morgenmøte uten å stille kontrollspørsmålet: - Hvordan vil kjønnsbalansen bli i neste dags avis? Ikke alle synes at dette er like festlig – men slik endres vaner og slik får vi fram mange gode saker, understreker Marit Rein.