Kreativ vold

Oppløsningen av de tradisjonelle forestillingene knyttet til kjønn, seksualitet og kjærlighet utgjør det historiske bakteppet når forfatteren utforsker vold og seksualitet som konstituerende for maskulin identitet.

– Samfunnsendringene vi har vært vitne til fra midten av det 20. århundre, representerer et kulturelt press på utforming av maskulinitet. De viktigste forutsetningene for dannelse av identitet er sterkt endret. I avhandlingen har jeg derfor vært opptatt av å se på hvordan maskulinitet skapes gjennom sosiale prosesser som er særmerkede for vår tid, sier Knut Kolnar.

Kolnar har særlig lagt vekt på overgangen fra produksjonssamfunnet til konsumsamfunnet.

– Det skjer en samfunnsomveltning på 1960- tallet. I denne perioden går moderniteten over i en annen fase og helt nye former for maskulinitet trer frem. Maskulinitet knyttes i sterkere grad til konsum og i mindre til produksjon. De sosiale prosessene som oppretter maskulinitet endres grunnleggende, sier han.

Kreativ vold

Kolnar bruker begrepet kreativ vold for å utforske hvordan vold kan bidra til å skape maskulinitet.

– Volden har en grunnleggende kreativ rettethet. De voldskonstellasjoner som eksisterer i et samfunn er intimt forbundet med måtene vi knytter oss til andre mennesker på. På et nivå kan vi si at voldsmønstre fungerer som et slags speilbilde av våre sosiale og mellommenneskelige samhandlingsformer. Begrepet kreativ vold problematiserer volden som kategori, hevder Kolnar.

Med avhandlingen har forfatteren ønsket å kaste lys over sammenhengen mellom maskulinitet og vold, og sammenhengen mellom maskulinitet, vold og seksualitet.

– Jeg har først og fremst vært interessert i hvilken funksjon volden har for opprettholdelsen av et individs identitet og selvfølelse – at denne problematikken kobles til maskulinitet er av nyere dato. Jeg har altså sett på hvilken funksjoner volden tjener å opprettholde. Et vesentlig trekk er at vi har en sterk tillit til volden som problemløser, som identitetsbevarende aktivitet, og som en virksomhet forbundet med å opprettholde en autentisk maskulinitet. Begrepet kreativ vold kan åpne opp å gjøre andre sider ved volden mulig å utforske, hevder forfatteren.

Volden er i følge forfatteren ikke en dominerende faktor i konstitusjonen av selvet, men bidrar i svært mange tilfeller til å opprettholde og stabilisere et maskulint selv. I skapelsen av maskulin identitet kan volden ha som funksjon å rette opp et selv som har blitt krenket.

Kolnar understreker viktigheten av å gi analyser av vold en kjønnsdimensjon fordi det i all hovedsak er menn som utøver den. I denne sammenheng mener forfatteren at det også er viktig å stille spørsmål ved hvilke former for maskulinitet volden er koblet til.

Blind vold

Det finnes ikke blind vold, mener Kolnar.

– Volden har alltid en rettethet med bakgrunn i en forhistorie. Dette kommer svært tydelig frem i de filmene jeg har arbeidet med.

Kolnar legger vekt på at volden er en indre følelsestilstand, et valg, en hensikt, at det finnes et samfunn, en sosial setting, en historisk utvikling, en diskurs om maskulinitet og en kjønnsordning som volden er en iboende del av.

Kjønnsidentitet, vold og seksualitet i 'Nattsvermeren'

Penis er i følge Kolnar i en rekke tilfeller utgangspunktet for konflikt og splittelse i dannelsen av mannlig kjønnsidentitet. Menns kjønnsorgan har for eksempel hatt en sentral rolle i en rekke religiøse sammenhenger. Såkalte fruktbarhetsriter er ett eksempel på dette. Kastraksjonsritene er et annet eksempel på en rite der det mannlige kjønnsorgan lemlestes. Kolnar bruker filmen ’Nattsvermeren’ som utgangspunkt for analysen av penisens betydning for mannlig identitet.

– Filmen tematiserer et maskulint jeg som ikke makter å romme sin egen seksualitet. Rent umiddelbart peker maskulinitetscenariet i filmen på et mannlig ego som er gjennomseksualisert og innvevd i et patriarkalsk verdensbilde. Et eksempel på dette er seriemorderen Buffalo Bills smerte ved å være i et kjønn. Smerten igangsetter et ønske om forandring. Et ønske om transformasjon som får sitt uttrykk blant annet ved at han flår sine kvinnelige ofre før han dumper dem i vannet, sier Kolnar.

Han flår sine ofre for å kunne sy ’a girl`s suit out of a real girl’.

– Slik jeg leser filmen vil hans maskuline jeg kunne gjennomgå en transformasjon dersom han ifører seg dette makabre plagget. Han ønsker rett å slett å sprenge de grenser biologien har satt for hans utfoldelse av kjønnet. Buffalo Bill eksisterer innenfor et kjønnsdilemma, der den maskuline kropp ser ut til å ha marginalisert ham fra samfunnsmessig eksistens på egne premisser.

Kolnar har også gjort analyser av 'Siste tango i Paris', 'Fight Club', 'Falling Down' og 'American Psycho' i avhandlingen.

– I alle filmene finner jeg menn som står i en eksistensiell kamp mot de rammene samfunnets definisjoner av maskulinitet setter for deres livsutfoldelse. Seksualiteten og volden fremheves som instrumenter som skal åpne for en større livsfylde.