Globalisering og grenser

Landegrensen mellom Norge og Russland er samtidig skillet mellom to virkeligheter. På den norske siden lever folk i det FN mener er verdens beste land å bo i. På den russiske siden er levekårene preget av fattigdom, enorme sosiale forskjeller og store miljøproblemer. Å krysse grensen er å bevege seg fra den fattige til den rike verden.

Fra eksotiske til prostituerte og kriminelle

Rett etter de store politiske omveltningene i Øst-Europa var det i Nord-Norge positive forventninger til mulighetene for ny kontakt mellom nabofolk. Etter hvert ble bildet mer negativt – i hvert fall i media, påpeker Anne Britt Flemmen og Ann Therese Lotherington. Russerne framsto som en trussel. Moralsk gjennom salg av rusmidler og seksuelle tjenester, helsemessig gjennom frykt for smittsomme kjønnssykdommer og tuberkulose, trygghetsmessig gjennom forestillinger om organisert kriminalitet. Russerne gikk fra å være eksotiske til å bli framstilt som prostituerte, halliker og kriminelle. Kvinnene var i flertall blant nykommerne fra øst. Russiske kvinner i Nord-Norge kunne fortelle hvordan henvendelser og tilbud fra norske menn hadde fått dem til å grue seg for å gå ut om kveldene, tone ned sminken og være varsomme med å snakke russisk på offentlig sted.

Dette dannet bakteppet for at en gruppe forskere bestående av sosiologen Anne Britt Flemmen, statsviteren Ann Therese Lotherington, kulturgeografen Halldis Valestrand, filosofen Kjersti Fjørtoft og doktorgradsstipendiat og sosiolog Marit Hopland Engebretsen – søkte og fikk penger fra Kjønnsforskningsprogrammet i Norges forskningsråd. Når kvinner krysser grenser er et samarbeid mellom Universitetet i Tromsø og NORUT samfunnsforskning i Tromsø, med internasjonale forbindelser til University of Washington i Seattle, USA og Pomor State University i Arkhangelsk, Russland.

Forestillinger og forhandlinger

– Forestillingene om russiske kvinner er mange, det er også forestillingene om norske menn som finner seg russiske partnere. Vi vil undersøke hvordan partene i russisk/norske parforhold forhandler grensene for det kulturelt akseptable, forteller Flemmen.

Diverse medieoppslag har de siste årene fortalt om russiske kvinner som gjennom avisannonser søker etter en norsk ektemann, om ungkarer på leit etter en passende utenlandsk brud og om ’giftecamper’. I følge SSBs befolkningsstatistikk økte antallet norske menn som inngår ekteskap med russiske kvinner fra 73 i 1993 til 387 i 2000.

Evig din?

– Min del av prosjektet vil handle om de norske mennene som gifter seg med en russisk kvinne, og hvordan de håndterer det andre synes og mener. Det er ikke sikkert de føler at de må forsvare og forklare seg, kanskje vil de avkrefte noen av mytene som eksisterer. Framfor alt ønsker jeg å skapet et mer nyansert bilde av hvordan dette forholder seg, understreker Anne Britt Flemmen.

Noen vil mene at de økonomiske forskjellene mellom Norge og Russland gjør at forskjellen mellom en kontaktannonse og prostitusjon, ikke er stor.

– Det er noen grenser her som er vanskelige. Men vår jobb er uansett ikke å finne ut om kvinner er eller har vært prostituerte. Vår jobb er å lytte til hvordan kvinnene og mennene deres snakker om parforholdet, hvilke tanker de har om det – og i forlengelsen av dette; hvordan de oppfatter kjønn, og om det er forskjell i oppfatninger av og foreventninger til russisk og norsk femininitet/maskulinitet, understreker Flemmen.

– Noen russiske kvinner oppfatter norske menn som snille og omsorgsfulle, ofte i motsetning til russiske menn. Disse oppfatningene kan bli et inntak til hvordan andre ser norske menn, mener hun.

Ut fra hva parene forteller vil det også framkomme kunnskap om det norske samfunnet, tror forskerne.

– Parforhold mellom russiske kvinner og norske menn later til å provosere mange. Hvordan utfordrer disse parforholdene grensene for det akseptable, og hva der det ved dem som oppfattes som vanskelig? undrer Anne Britt Flemmen.

– Handler det om at slike parforhold ikke stemmer overens med forestillinger om at romantisk kjærlighet skal være grunnlaget for ekteskap, er det de økonomiske forskjellene, er det oppmerksomheten rundt at dette har med handel å gjøre, er det potensialet for undertrykking…?

Noen russiske kvinner finner ikke lykken, men ender med å oppsøke et krisesenter. Men parallelt med dette går ryktene om mer kalkulerende kvinner.

– Ryktene handler om utspekulerte damer som bevisst satser på skilsmisse ved dom, eller på andre måter utnytter norske menn. Men om dette er utbredte oppfatninger vet vi ikke, dette er noe av det vi skal finne ut mer om, sier Flemmen.

Lov og rett

Ann Therese Lotherington er opptatt av hvilke lover og regler som ble aktivert, i hvilken grad demokratiet og velferdsstaten har evne og vilje til å inkludere russiske kvinner som medborgere og deltakere i samfunnet de kommer til. Hvis du ankommer som gift med en norsk mann, hvilke rettigheter har du da som medborger?

– Ett eksempel som viser at alt ikke er bra, er at russiske kvinner ofte ikke får norskopplæring. Hvis de er gift med en norsk mann, er det ikke lovpålagt at kommunen skal tilby dette. Det forteller noe om ekteskapet og om hva som forventes. Forventningen er tydeligvis at ektefellen skal sørge for deg, understreker Loteherington.

Hun skal undersøke grensene for kvinnenes medborgerskap. Hvilke muligheter de selv har til å forme fellesskapet snarere enn å tilpasse seg det.

– Kunnskapen om opplevelsen av medborgerrettigheter skal erverves i samtaler med et utvalg russiske kvinner bosatt forskjellige steder i landsdelen, forteller Lotherington.

Samtalene vil kretse om deres dagligliv, hva de gjør og hvordan de opplever å bli mottatt i ulike formelle og uformelle sammenhenger. I tillegg vil Lotherington gjennomføre intervjuer med innvandringsmyndighetene.

Et fritt og uavgrenset rom?

Globalisering vekker assosiasjoner om ubegrenset mobilitet i et fritt og uavgrenset rom. Men hvor åpne og lukkede er norske lokalsamfunn? spør forskerne. Samtidig og parallelt med globalisering eksisterer forestillingen om geografiske steder som noe klart avgrenset, som skal forsvares. Og om lokalbefolkningens rett til sine lokale steder. Hvordan forhandles og kjønnes grenser mellom ’oss’ og de ’andre?

– Det er interessant hva vi, som innfødte, oppfatter at vi har krav på og hva vi mener at er vårt. Oppfatningen mange har er at de som kommer tar våre jobber, de tar vårt land, de ødelegger våre steder, de kommer og setter vårt likestillingsprosjekt i revers, sier Flemmen.

Bor i to samfunn samtidig

Hva er ’hjemme’ og hva er ’borte’ for en russer i Nord-Norge?

– En del har permanent opphold i Norge, men fortsetter å være russiske statsborgere og er ofte over grensa til Russland på besøk. De bor ikke her eller der, de bor her og der. De er borgere to steder. Det åpner for et mer komplekst forhold til hva som er hjemlandet, understreker Flemmen, og påpeker at dette er Halldis Valestrands tema i prosjektet.

Flemmen mener dagens realiteter gjør det nødvendig at vi ikke tenker ’hjemme’ og ’borte’ som to atskilte størrelser, men som noe samtidig – som noe som er underveis. Diaspora er et begrep som ble brukt om jøder som levde i New York, men drømte om et hjemland. De møttes og snakket om hjemlandet, hadde barneforening, lot ungene lese bøker og gjorde kunnskap om hjemlandet til del av utdanningen. Flemmen trekker fram dette som et mye åpnere begrep enn for eksempel ’innvandrersamfunn’.

– Det tillater oss å trekke inn både globale og lokale krefter i forhold til forhandlinger og endringer i kjønnsidentiteter, for eksempel. Det utfordrer en ofte antatt forståelse av at det er en selvfølgelig sammenheng mellom stedstilhørighet og identitet.

I prosjektet vil russiske kvinners egne fortellinger, livshistorier og samtaler seg imellom - bli brukt for å få vite mer om dette, og om hvordan de håndterer sine identiteter innenfor de mulighetene og begrensningene situasjonen gir dem. Videre hvordan det å flytte til Nord-Norge har hatt konsekvenser for hvordan de tenker om seg selv som kvinne. Hvordan opplever de at lokalsamfunnet responderer på deres måte å være kvinne på? Hopland Engebretsen skal arbeide med dette i prosjeket.

Utfordre

– Det blir utfordrende å jobbe med disse problemstillingene, og å skrive om dem uten å bidra til å øke stigmatiseringen, understreker Lotherington.

I stedet er målet å utfordre vante forstillinger, også innenfor feministisk teori.

– Studiet av de russiske kvinnenes situasjon kan utfordre motsetninger innenfor feministisk teori fordi vi da ikke bare kan forholde oss til hvordan menn behandler kvinner, men også se på hvordan kvinner behandler kvinner, sier forskerne. Her blir filosofen Kjersti Fjørtofts bidrag viktig.

Prosjektet Når kvinner krysser grenser skal være ferdig i desember 2005. Da vil det foreligge noen svar på alle spørsmålene som stilles nå.