Leontieva og Sarsenov har gjort en kvantitativ undersøkelse av norsk og svensk avismateriale fra 2000 til 2001. Skjønnlitterære kilder har også blitt brukt i arbeidet med å gjøre en innholdsanalyse av hvordan russiske kvinner fremstilles.
Møte mellom to kulturer
På tross av økt migrasjon fra tidligere Sovjet har de negative forestillingene om russere og Russland ikke blitt nevneverdig mindre, påstår de to forskerne. Det erotiske bildet av den lett tilgjengelige og underdanige thailandske kvinnen har fått selskap av den mindre eksotiske, men akk hvor lutfattige russerinnen. Russiske kvinner presenteres nesten utelukkende som prostituerte, postordrebruder, eller som familiemedlemmer som er avhengige av vestlige lands mannlige statsborgere.
Prostitusjon og ekteskap
Overvekten av medieomtaler handler om familierelasjoner (ekteskap) eller prostitusjon. I det norske materialet spesielt, forekom det overraskende mange referanser til hjerteskjærende fortellinger om ekteskap ordnet gjennom kontaktformidling, som endte i vold og misbruk. På denne måten poengteres det at selv de russiske kvinnene som er gift i Norge er ofre, enten for elendige forhold i hjemlandet, eller for voldelige menn i sine nye hjem. Temaet prostitusjon var i det svenske materialet fraværende kun i syv av sekstiåtte artikler, i det norske materialet bare i fem av femtiåtte saker. De to forfatterne mener å observere at den russiske kvinnen enten presenteres som ’den Andre, ikke en av oss’, som ’den eksepsjonelle innvandreren’ eller som ’horen’.
Damene fra øst og mennene fra vest
Både norske og svenske aviser bidrar til å skape karikaturer av ungkarer som søker ’fattige’ russiske koner med ’tradisjonelle’ verdier. Disse mennene fremstilles ofte som einstøinger som ikke klarer å finne partnere på egen hånd, eller som personer uten sosial intelligens, men med stort makt og kontrollbehov.
Kontaktbyråene forsterker de eksisterende stereotypiene, påstår de to forskerne. Der framstilles de russiske kvinnene som familieorienterte og hardt arbeidende. De presenteres som gode koneemner med stor aksept for patriarkalske verdier. De vestlige mennene som oppsøker kontaktbyråer får høre at likestillingen ikke har kommet så langt i Øst-Europa, og at det fortsatt går an å finne damer som setter pris på de ’tradisjonelle’ verdiene.
Forutinntatte forståelser
Det trekkes ingen tydelige grenser mellom temaene ’prostitusjon’ og ’ekteskap’ verken i svenske eller i norske aviser. En diskusjon om russiske prostituerte fra Murmansk kan i neste øyeblikk gli over til temaet ’arrangerte ekteskap’. Flere slike eksempler viser at russiske kvinner forventes å spekulere i sex på en eller annen måte. Det presiseres ofte at mange av dem som selger sex ikke er ’yrkesprostituerte’ men heller sykepleiere, lærere eller ingeniører som ’behøver ekstra penger fordi nøden er så stor’. Forskerne mener utdanning blir brukt som et provisorisk klasseskille mellom ’gode’ og ’dårlige’ prostituerte.
Forklaringer på russiske kvinners migrasjon
De russiske kvinnenes utvandring forklares ofte med at de er forført av vestlige forbrukervarer og utenlandsk valuta.
I vårt avismateriale knyttes russiske kvinners ekteskapelige intensjoner til deres ønske om en ’inngangsbillett’ til Vesten, der mulighetene ligger. Med dette som motivasjon fremstilles deres situasjon som radikalt annerledes enn de nordiske kvinnenes situasjon. En annen interessant observasjon er at den russiske nasjonalistiske diskursen samsvarer med den vestlige diskursen om ’den Andre’. Mens den ene omtaler materiell velstand som en fristelse, nevner den andre nøden som drivkraften både bak prostitusjon i grenseområdene og ekteskapsformidling. Dette danner grunnlaget for at en hel gruppe kvinner stigmatiseres og mistenkes for å ha materielle motiver bak sitt kjærlighets- og familieliv, hevder de to forfatterne.
Alexandra N. Leontieva er post.doc. stipendiat ved University of Limerick.