Statistikkens husmødre

Hege Roll-Hansen er tilknyttet prosjektet ’Mellom markedsøkonomi og befolkningspolitikk: Husarbeid som ideologi og praksis’ som er under faglig ledelse av professor Gro Hagemann. Prosjektet har hovedbase på Historisk institutt ved Universitetet i Oslo, men er tverrfaglig. En rekke hovedfagstudenter retter søkelyset mot husarbeid, og snart utlyses et nytt doktorgradsstipendiat fra Hagemanns prosjekt. - De ulike delprosjektene har svært forskjellige innfallsvinkler, sier Roll-Hansen, men vi er likevel knyttet sammen av det overordnede fokuset på dilemmaer og tvetydigheter knyttet til husarbeidets status. Definisjoner av husmorrollen har spilt en viktig rolle i diskusjonen rundt kvinnefrigjøring gjennom det 20. århundre. – ’Den gode husmortida’ er en ganske kort periode i historisk sammenheng, og på 70-tallet gikk den mot slutten.

Kategorienes makt

Roll-Hansen er sammen med Einar Lie forfatter av ’Faktisk talt: statistikkens historie i Norge’ (2001). Mens hun arbeidet med denne boka slo det henne hvor interessant det ville være å se på hvordan de statistiske kategoriene for registrering av kvinners arbeid i og utenfor hjemmet skifter. Idéen ble konkretisert da hun kom i kontakt med Gro Hagemann og hennes planlagte prosjekt om det moderne husarbeidet. Roll-Hansen vil i sitt delprosjekt se på hvordan statistikkens kategorier endrer seg fra folketellingen i 1875, og om mulig helt fram til 1970 da kategorien husmor forsvant fra SSBs folketellingsskjemaer. Ved å se på diskusjoner rundt valg av kategorier i lys av generelle kvinnepolitiske strømninger, vil hun få innblikk i hvordan kategoriene skapes i samfunnet. Statistiske kategorier gis ofte et skjær av å være selvsagte, ja nærmest naturgitte. Men ved å kombinere kvinne- og kjønnshistorie med statistikkhistorie peker Roll-Hansen på konsekvensene av kategorivalg. Å krysse av i kategoriene for mann eller kvinne har konsekvenser utover det biologiske. Det påvirker komplekse sosiale, moralske og økonomiske kategoriseringer, og dette er noe Roll-Hansen vil se på i sitt delprosjekt. Er husarbeid verdiskapning, og skal det regnes inn i nasjonalregnskapet? Er en kvinne husmor eller yrkesaktiv når hun bruker mesteparten av arbeidstiden i familiens slaktebutikk? Og hva skjedde med husarbeidet når kategorien ’husmor’ forsvant fra skjemaet i 1970? Den siste tidens tidsklemmedebatt viser at det i alle fall ikke ble borte.

Synet på husmorens rolle har vært viktig for hvilken kategori man plasserte henne i. SSBs første direktør Anders Nicolai Kiær så det som selvsagt at kvinners ubetalte arbeid var produktivt, og plasserte husmødrene i gruppen arbeidende. Senere statistikker har plassert husmødrene blant annet i gruppen for forsørgede. Det er altså ikke gitt hvilket innhold en kategori har når man sammenligner statistikk over et lengre tidsrom.

Sjikanøs statistikk

– Kvinnesakskvinne og venstrepolitiker Margarete Bonnevie anklaget i 1939 den norske befolkningsstatistikken for å være sjikanøs i sin behandling av kvinners arbeidsinnsats. Hun mente at svært mange gifte kvinner ble registrert som husmødre til tross for at de utførte arbeid som var en del av markedsøkonomien. Dette gjaldt bondekoner så vel som kvinner gift med for eksempel skomakere og slaktere. Disse deltok i familiebedriften, men i statistikken var det kun ektemannens innsats som ble registrert. Det samme skjedde med kvinner som hadde deltidsarbeid. Så sant mannen hadde arbeid, var det han som var hovedpersonen, og kvinners markedsrelaterte arbeid ble usynliggjort. De aller fleste gifte kvinner ble dermed plassert i kategorien husmor i folketellingene helt fram til 1970.

Bonnevies kritikk kom i en periode da gifte kvinners yrkesdeltakelse var et omstridt politisk tema. Mellomkrigstidas høye arbeidsledighet førte til at det selv i arbeiderbevegelsens kvinnepolitiske leire ble diskutert om det burde innføres forbud mot at gifte kvinner kunne ha lønnsinntekt dersom ektemannen hadde arbeid. Mange mente det var urettferdig med to inntekter i familien, og at solidaritet med andre familier måtte gå foran kvinnefrigjøring. For eksempel vedtok Oslo bystyre i 1928 at gifte kvinner som hadde forsørger ikke kunne få kommunal ansettelse. Denne mentaliteten holdt seg også i de første tiårene etter krigen, til tross for at det da var mangel på arbeidskraft. Dette er et dilemma som flere av forskerne tilknyttet husarbeidsprosjektet ønsker å se på. – Husarbeid er jo arbeid som må gjøres i alle samfunn, men det kan løses på forskjellige måter, påpeker historikeren. Det er interessant både kulturhistorisk og i økonomisk historisk sammenheng hvordan diskusjonene rundt dette forløp.

Husmødrenes rolle i nasjonalregnskapet

- Det er også en del av min avhandling å se på debatten rundt nasjonalregnskapet, forteller Roll-Hansen. I et par år på slutten av 1940-tallet ble verdien av kvinners ulønnede arbeidskraft i hjemmet tatt med i det norske nasjonalregnskapet, og debatten om hvorvidt dette arbeidet skulle regnes som produktivt hadde pågått siden 1870-årene. Når husarbeid ble regnet inn i BNP i en kort periode, var dette et viktig skritt i retning av å synliggjøre verdien av arbeidet som ble gjort. Man hadde en debatt om husmorlønn, og om hvorvidt barnefamiliers økonomi skulle bedres gjennom et forsørgertillegg i fars lønn, eller gjennom et system med barnetrygd til mor. Dette var en debatt som hadde pågått siden mellomkrigstiden. Barnetrygden ble ansett som en form for morslønn, og at man valgte dette var en del av prosjektet med å gjøre husmoryrket til et attraktivt alternativ for kvinner. Gjennom det meste av 1900-tallet ble kvinnen allikevel regnet som forsørget, og hennes tilknytning til markedet gikk kun gjennom hennes viktige rolle som forbruker. – Dersom man regner husarbeid inn i BNP dukker det opp noen problemer, påpeker Roll-Hansen. Hvor går grensen for husarbeid? Er det arbeid å stelle i hagen? Skal menns matlaging gis høyere økonomisk verdi, siden mannlige kokker har høyere lønn enn kvinnelige? Skal verdien av det å smøre en matpakke beregnes ut fra tiden det tar å lage den, eller fra hva det koster å kjøpe en matpakke på Narvesen? Fra et kvinnepolitisk standpunkt er det dessuten enkelte betenkelige sider ved å regne om husarbeid til lønnsarbeid. Siden kvinner fortsatt gjør mer husarbeid enn menn, vil en slik omregning kunne tilsløre det faktum at kvinner generelt tjener mindre enn menn.

Konferanse

26. - 28. mai samles en rekke forskere til konferanse på Baroniet Rosendal. Konferansen har deltakere som er involvert i prosjektet, samt gjester fra blant annet Canada, Tyskland og Sverige. Å sammenligne den norske situasjonen med husmødrenes rolle i andre vestlige land, gir spennende muligheter for både å se hva som er typisk og hva som er særnorsk. Konferansen, som prosjektet, har to hovedtemaer: Det første temaet handler om hvordan husarbeidet er blitt betraktet i en samfunnsøkonomisk sammenheng, som arbeid eller ikke-arbeid, og om konsekvenser av slike definisjoner. Det andre hovedtemaet belyser på forskjellige måter husmorens betydning som forbruker i det fremvoksende massekonsum-samfunnet. Hege Roll-Hansens paper faller under det første temaet. Her finner man også blant annet papers om kjønnsaspektet ved utbredelsen av deltidsarbeid i Sverige i historisk sammenheng.

Mens ubetalt husarbeid falt – og faller – utenfor markedsøkonomiens sfærer, var markedskreftene og den økonomiske politikken svært oppmerksom på husmoren som forbruker. Gifte kvinner disponerte ektemannens inntekt, og var den som avgjorde hva som skulle kjøpes inn. Konferansedeltakere vil ta opp dette temaet via en rekke ulike innfallsvinkler: Hvordan Lilleborg, gjennom sitt bredt anlagte markedsføringsopplegg rettet mot husmødre, ble nærmest enerådende på vaskepulvermarkedet, en filmvitenskapelig analyse av de timeslange informasjons/reklamefilmene kjent som husmorfilmer og Oslo-husmødres reaksjon på melkerasjonering i etterkrigstiden Norge, for å nevne noe.