De vil utvikle kunnskap som ikke kun bygger på menns erfaringer og praksiser. I stedet for å kreve lik representasjon innenfor det eksisterende systemet ønsker de å bygge et feministisk alternativ.
Tre kvinner har tatt initiativ til nettverket: italienske Paola Melchiori, sosiolog og stifter av Arbeidernes universitet; senere Kvinneuniversitetet i Milano, canadiske Linda Christiansen-Ruffman, professor i sosiologi og leder av Canadas Kvinneforskningsforening CREAW og norske Berit Ås, feminist, tidligere stortingsrepresentant, partileder i SV og professor emeritus i sosialpsykologi. Ås forklarer at nettverket har utviklet seg gjennom et samarbeid mellom de tre kvinnene og to tidligere samlinger.
Ikke på kapitalens premisser
De tre feministiske forskerne er på kvinners vegne dypt bekymret for konsekvensene av en ny-liberalistisk globalisering. Deres alternativ er et internasjonalt samarbeid som ikke bygger på kapitalens interesser, ønsker og behov, men som tar utgangpunkt i folks behov. Melchiori forteller at mange kvinnelige forskere erfarer at globalisering har gjort kvinners liv vanskeligere, slik kolonialiseringen gjorde det tidligere. – Og selv om motforstillingene finnes, blir gjerne globalisering i offentlige sammenhenger framstilt som bra for alle. Flere erfarer også at det i akademia er lite rom for å kritisere denne utviklingen, fortsetter hun.
En annen felles erfaring er at det stadig blir vanskeligere å bedrive kritisk kvinneforskning innenfor universitetssystemet. – Selv om det vokser frem kvinneforskningsinstitutter på stadig flere universiteter rundt om i verden, er det også her lite rom for seriøst å teoretisere rundt kvinners liv og arbeid, utfra kvinners adferd og erfaringer – og å bedrive kritisk feministisk forskning, hevder Melchiori.
På kvinners premisser
Christiansen-Ruffman mener akademia tradisjonelt er bygget rundt menns erfaringer og praksiser, med eksempler fra menns virkelighet og arbeid. – Kvinners erfaringer har ikke vært interessante og deres ubetalte arbeid har vært usynlig. Å bidra til å endre dette er en av målsettingene til WWIFUN, sier hun. De ser behov for å avlære en del av de herskende modellene, og nytenke vitenskap og kunnskapsproduksjon.
Christiansen-Ruffman understreker nødvendigheten av å få respekt for genuin tverrfaglighet, noe hun ser som grunnleggende for feministisk forskning. Det er rett og slett behov for en helt ny innfallsvinkel til vitenskap, både når det gjelder form og innehold.
Feminisme til felles
Tema som ble diskutert i Steigen og som man kan tenke seg å bygge kurs rundt er globalisering, vann, omsorg, krig og fred. Møtet på Kvinneuniversitetet Nord var et treff mellom mennesker med ulike erfaringer og utgangspunkt. Forskjell i erfaringer mellom kvinner fra den nordlige og sørlige halvkule viste seg tydelig, det samme gjorde forskjellene mellom generasjonene. Hvor og når man er født og oppvokst gjør at man stiller ulike spørsmål, det gir ulike ”situerte kunnskaper”. Det vil si kunnskap preget av ulike erfaringer, og dermed ulike innfalsvinkler til diskusjoner. – Likevel er fellesnevneren kvinne og feminist viktig nok som grunnlag for et fruktbart samarbeid, understreker Berit Ås.
Universitet uten vegger
Ås forteller at møtet i Steigen ga rom for mange og lange diskusjoner om byggingen av et internasjonalt feministuniversitetsnettverk, både om den praktiske organiseringen av dette, og om feministisk kunnskapsproduksjon og formidling. Hun kaller det for et ”universitetet uten vegger”, både i teoretisk og fysisk forstand. Planen er å starte med å organisere sommerkurs på 4 uker, hvor tre av forskerne fra nettverket gir 4 uker av sin tid til undervisning på sine respektive felt. Dette kan gjøres på ulike etablerte universitet, som man forutsetter stiller sine lokaler til disposisjon. – Nettverket vil ha aktiviteter lokalt, regionalt, så vel som internasjonalt, forteller Ås.
– Det kan se ut som et håpløst prosjekt å skulle endre den verden vi forholder oss til for øyeblikket, men hvis man går utenfor de nåværende undertrykkende rammer og skaper et eget feministisk alternativ, er situasjonen forhåpningsfullt en ganske annen, avslutter Berit Ås.
Møtet mellom feminister fra flere verdensdeler ble gjort mulig ved at Kvinneuniversitetet Nord stilte sine lokaler til rådighet, og sto for kost og losji til en billig penge. CRINALI i Italia betalte en del av reisekostnadene og kvinnene spanderte sin arbeidstid.