Bare intrigemakere?

I siste nummer av Kvinneforskning (nr. 2/2004) skriver hun om kvinner i rusbehandling. Nøkleby viser til at bare en tredjedel av klientene i rusbehandling er kvinner, og at under tre prosent av behandlingstiltakene er forbeholdt kvinner. De fleste befinner seg i en behandlingsinstitusjon der menn er i klart flertall. Slik er det også i Tyrilistiftelsen. – Men vi har stadig fokus på kvinners spesielle utfordringer, sier Nøkleby.

Selv har hun intervjuet åtte kvinnelige elever (klienter) som bodde sammen med 24 mannlige elever i en enhet i Tyrilistiftelsen. Målet var å danne seg et bilde av kvinnenes opplevelser for å forbedre behandlingstilbudet.

Holdt seg til menn

– Nesten alle kvinnene mener at andre kvinner betyr intrigemakeri, sier Heid Nøkleby. – Flere forteller om konkurranse jentene imellom, der de både er deltakere og dommere. Skjønnhet og stil er de viktigste kriteriene. Vinneren oppnår både popularitet og misunnelse blant de andre jentene. Ofte pynter man seg mer for de andre jentene enn for guttene.

Her er det lite forskjell mellom de som har prostitusjonserfaring og de som ikke har det.

– Noen sier at de alltid har holdt seg til gutter og menn. Slik har det vært i rusmiljøet, og slik fortsetter det å være i behandlingssituasjonen. Menn har vært venner, samarbeidspartnere, pushere, kunder, overgripere, elskere og kjærester, forteller Nøkleby. Til tross for sterkt blandede erfaringer med menn, mener kvinnene at det er gutta som er til å stole på og de som representerer trygghet. – Kvinnene har forholt seg til så mange menn, at de som regel har erfart at noen har vært reale. Jenter derimot, har de et entydig dårlig forhold til .

– Ofte er skepsisen basert på egne erfaringer, og noen viser til dårlige egenskaper de selv har. Enkelte kvinner har aldri, heller ikke gjennom skoletid og oppvekst, hatt et nært forhold til en venninne, forteller Nøkleby. Hun viser til tidligere forskning, blant annet foretatt av Harriet Bjerrum Nielsen og Monica Rudberg, som viser at unge jenter med rusproblemer i liten grad har utviklet moderlighet, omsorgsrasjonalitet og relasjonsorientering. I følge disse forskerne er dette sider ved den kvinnelige identiteten som dannes gjennom forholdet til mor. Problemjentene Bjerrum Nielsen og Rudberg beskriver, synes både å mangle et nært forhold til mor i barndommen og til venninner i oppveksten.

Liten tro på andre kvinner – liten tro på seg selv

– Jentene går inn i rusbehandlingen med en utbredt skepsis og mistro til andre jenter, og dermed trolig også til seg selv. De har liten tro på seg selv som kvinne i sammenhenger med andre kvinner til stede, understreker Heid Nøkleby, og fortsetter: – Spiseforstyrrelser er et utbredt problem blant kvinner i rusbehandling, noe som igjen ofte har sammenheng med dårlig selvtillit, konkurranse og usikkerhet om egen verdi.

Kvinner sliter mer med dette enn det mennene gjør, mener Nøkleby. Noe som blant annet kommet til uttrykk ved at kvinner med rusproblemer sjeldnere finner seg en kjæreste som aldri har vært rusmisbruker. Blant mennene er dette mer vanlig. – I samfunnet betraktes nok en kvinne med rusproblemer som lavere på rangstigen enn en mann med tilsvarende problemer, og en prostituert plasseres lavere enn en ransmann. Dette vet kvinnene det gjelder.

Bare jenter – mindre konkurranse

Kvinnene Nøkleby intervjuet har fått mulighet til å lære andre kvinner å kjenne på en ny måte. De har for eksempel deltatt på eget jenteseminar, en langhelg for kvinner fra alle Tyrilis enheter. Flere grudde seg på forhånd, men etterpå syntes de det hadde vært en bra opplevelse. – Kvinnene opplevde det som en befrielse å være fritatt fra guttas blikk, ståkete tilstedeværelse og høyrøstede meninger, forteller Nøkleby. – Da tenkte de ikke lenger så nøye over utseendet, hvor mye de spiste, hva de sa og mente. Og de fikk mulighet til å snakke om sex, overgrep og forholdet til egen kropp, emner som er vanskelige å ta opp med gutter tilstede.

Nøkleby mener de legger vekk mye av konkurransen seg imellom når guttene ikke er der. Da opplever de at det er godt å være blant bare jenter.

Spenningen og kjærligheten

Men kvinnene ønsker ikke et behandlingsopplegg med bare jenter. – De sier de vil savne det de oppfatter som reale kamerater, men også flørten og spenningen som gjerne oppstår i blandede grupper, sier Nøkleby.

Før var kjærlighetsforhold mellom elever på Tyrili forbudt. Så strengt er det ikke lenger. – Parforhold oppstår uansett, og da er det bedre å ha åpenhet omkring det, enn at det skjules. Men kjærlighetsforhold under behandling er et problem, fordi par unndrar seg fellesskapet og fordi det kan være vanskelig å jobbe med seg selv og eget rusproblem, når man er så oppslukt av en annen, sier Heid Nøkleby.

– Dette er imidlertid en bit av livet det ikke alltid er så lett å planlegge eller vente med. Og man er, også i institusjonen, blitt mer villige til å se at et kjærlighetsforhold kan ha positive følger, påpeker forskeren.

Kjønnsperspektiv i rusomsorgen

Heid Nøkleby mener at kjønnsperspektivet må være til stede i rusbehandling. Og at dette er viktig både for kvinner og menn.

Mange av aktivitetene i behandlingen har et maskulint utgangspunkt, som jakt, fiske, klatring og vannski. – Man har vært opptatt av å skape gode fellesskap, og knyttet det til denne typen aktiviteter, sier Nøkleby. Hun mener imidlertid at fisking og klatring ikke alltid møter kvinnenes behov, fordi de har andre måter å skape fellesskap på. For dem kan det være like viktig å ha en kveld for seg selv der de kan snakke sammen. – Fritida er ofte det vanskeligste for de som er i rehabilitering. Mange er usikre på hvordan de skal være kvinner uten rus, påpeker forskeren.

– I Tyrilistiftelsen er man oppmerksom på kombinasjonen unge jenter og voksne menn, ofte med lange fengselsopphold bak seg, sier Heid Nøkleby. – Man er opptatt av å beskytte jentene, fordi de er mottakelige for press og fordi mange av disse mennene nok ikke kan stille til OL i likestilling. For Tyrili er det viktig å lære bort respekt for andre mennesker, av og til må det særlig understrekes at også kvinner har krav på å bli behandlet med respekt.