- En sammenligning av Norge, Sverige og Østerrike er interessant fordi det er mye som skiller landene fra hverandre, men også en del som forener dem, forteller Alice Hengl på nesten helt flytende norsk. Den østerrikske jenta holder på med en Mastergrad i statsvitenskap ved Universitetet i Wien. Sist sommer sørget hun for å få med seg den internasjonale sommerskolen på Blindern, hvor hun lærte språket så godt at viktig norsk kildelitteratur har blitt forståelig for henne. Nå studerer hun den norske likestillingsmodellen nærmere ved Universitetet i Oslo. Her leter hun blant annet etter bakgrunnen for den høye kvinneandelen på Stortinget.
Kvinnekamp - innenfra og utenifra
I Alice Hengls hjemland Østerrike er andelen kvinner i Parlamentet på 26,8 %. I Norge og Sverige er henholdsvis 36,4 og 42,7 % av de folkevalgte representantene kvinner. Det var dette forholdet som inspirerte studenten til å bruke Masteroppgaven sin til å forklare hvorfor det finnes flere kvinner i parlamentene i disse to skandinaviske landene enn i Østerrike. Hun tar utgangspunkt i at alle de tre landene i etterkrigstida lenge var styrt av sosialdemokratiske regjeringer, og at det eksisterer korporative ordninger i alle nasjonene hun tar for seg. Likevel har man i Østerrike en situasjon hvor det er vanskeligere for kvinner å hevde seg i toppolitikken.
- En av hypotesene mine handler om rollen kvinnebevegelsen har hatt i de tre landene. Foreløpig har jeg funnet ut at kvinnekampen i Norge og Sverige ble drevet både på gatene og gjennom partiene, altså både gjennom de feministiske interesseorganisasjonene og gjennom en etablert politisk kanal. I Østerrike var situasjonen annerledes. Der var ikke kvinnebevegelsen inkorporert i partiene, men førte kun kampen sin utenifra. Dette kan ha fått konsekvenser for hvilken stilling kvinnene har i partiene i dag, mener Hengl.
Kvotering uten tvang
Forhold innad i de politiske partiene ser nemlig ut til å bli et viktig fokus i Hengls oppgave. Hun mener at de østerrikske partiorganisasjonene, gjennom manglende vilje til å øke kvinneandelen, bidrar til å opprettholde skjevheten mellom kjønnene. I Hengls modell fungerer partiene som såkalte ”gatekeepers”, som må være positivt innstilte hvis nye grupper skal kunne inkluderes i systemet.
- Det finnes tre partier i Østerrike som har satt seg mål om å få inn flere kvinner i Parlamentet, men det har vist seg at partiene ikke overholder sine egne regler på dette feltet, forteller hun. Kvotering av kvinner på valglister og til sentrale posisjoner i partiledelsen er altså ikke en realitet i hjemlandet.
- Dette er noe av det som fascinerer meg mest ved den skandinaviske likestillingsmodellen: Hvordan klarer dere å ”kvotere” kvinnene høyt opp på valglistene uten at partiene har blitt tvunget til det? Det virker dessverre ikke som dette er mulig i Østerrike, sukker hun.
Korporatisme - en utfordring for likestillingsarbeid
Ikke bare de politiske partiene, men også de mektige interesseorganisasjonene i landet må ta ansvar dersom det skal bli flere kvinner i det østerrikske Parlamentet, mener Hengl. Felles for Østerrike, Sverige og Norge er at alle landene er korporative systemer, om enn i ulik grad. Med dette menes at de store interesseorganisasjonene er inkorporert i de politiske partienes beslutningsprosesser. Eksempler på dette er bondeorganisasjonens tette forhold til det konservative Österreichisches Volkspartei i Østerrike, eller LOs tradisjonelt sterke bånd til Arbeiderpartiet her hjemme.
- En del av disse organisasjonene har vist seg å være ekstremt patriarkalske. Det er klart at denne kulturen forplanter seg når interesseorganisasjonene jobber tett sammen med de politiske partiene. Derfor mener jeg at det ikke nytter å bare jobbe for økt kvinneandel i Parlamentet. Man må samtidig jobbe for å øke kvinneandelen i de store interesseorganisasjonene, hevder statsvitenskapsstudenten.
Menn med barnevogn
At politisk kultur også er en viktig forklaringsfaktor for kvinners deltagelse i det politiske liv, ble åpenbart for studenten da hun gikk seg en tur i den norske hovedstaden:
- Jeg har sett mange menn med barnevogn her! De går alene, uten konene sine. Noe slikt hadde vi nok ikke kunne sett i Østerrike, konkluderer Hengl med et lite glimt i øyet. Kultur og religion spiller altså også en rolle i problemstillingene hennes.
- Norge og Sverige har en kultur for selvrealisering, individualitet og frihet, mener norgeselskeren. Hun har for øvrig tidligere tilbrakt ett år som utvekslingsstudent i Stockholm. Her opplevde hun også sterke kontraster til Østerrike; et land hvor den katolske kirka står sterkt, og hvor verdensanskuelsen hovedsakelig er konservativ.
- Hjemme finnes det mange, både kvinner og menn, som faktisk mener at kvinnens oppgave er å ta seg av barna, og at mannen skal ha en annen rolle. Men med min generasjon er denne kulturen i endring, avslutter 25-åringen, som tar sikte på å avslutte arbeidet med Masteroppgava i oktober.