Forskere og journalister møtes

–  Formålet er å øke journalistenes bevissthet om kjønnsperspektivet i prostitusjon, trafficking og pornografi, sier Trine Lynggard, initiativtaker til kurset og en av kurslederne. Hun er informasjonsrådgiver ved Nordisk institutt for kvinne- og kjønnsforskning (NIKK) og redaktør for NIKK-magasin. I november arrangerer NIKK sammen med Nordisk Journalist Center (NJC), og i samarbeid med det svenske Nationella sekretariatet for genusforskning, et journalistkurs i Estlands hovedstad Tallin.

Nordens fremste kjønns- og prostitusjonsforskere skal presentere aktuelle forskningsresultater og problemstillinger som berører prostitusjon, trafficking og pornografisering. I tillegg foreleser journalister som har erfaring med undersøkende journalistikk på disse feltene. Kursdeltakerne får også mulighet til å samle stoff til egne reportasjer og treffe estiske feltarbeidere, tjenestemenn og journalister. I alt 20 nordiske journalister vil møte nesten like mange forskere og fagfolk i løpet av det fem dager lange kurset.

Stereotypier

– Journalister skriver om kjønn hele tiden, men det blir ofte «sånn er kvinner og sånn er menn». Forholdet mellom kvinner og menn framstilles ofte polarisert og bygger på stereotype kjønnsroller, sier Trine Lynggard. Hensikten med kurset er å presentere kunnskap om kjønn og maktforhold innenfor områdene prostitusjon, trafficking og pornografi.

Det nordiske kurset er inspirert av kurs det svenske Genussekretariatet har holdt for journalister tidligere. Disse har handlet om kjønnsperspektiv på økonomi, politikk og helse.

–  Vi har valgt prostitusjon, trafficking og pornografi, både fordi dette er høyaktuelle tema og et stort problem, og fordi kjønnrelasjoner spiller en vesentlig rolle her, sier Trine Lynggard.

–  Sexhandel med kvinner og barn, trafficking, er et stort internasjonalt problem. Markedet for kjøp og salg av sex er globalisert. Nordiske menn kjøper sex av kvinner og barn både i eget land og når de er på ferie og forretningsreiser i land som Thailand og Estland. Sexhandel er også stoff som selger i mediene. Selv om det finnes grundig og seriøs dekning av dette feltet, forsvinner gjerne kjønns- og maktaspektet i medieanalysene av prostitusjonsrelasjonen og i sexhandelen.

I forbindelse med sitt hovedfag i journalistikk har Trine Lynggard gjort en undersøkelse av norske medietekster om prostitusjon og trafficking.

– Mannen som kjøper sex, aktøren, er nesten alltid skjult i medieframstillingen av prostitusjonsrelasjonen og trafficking. Det viser også internasjonal medieanalyser. Det later til å herske en slags stilltiende forståelse i journalistikken om at man ikke skal vinkle på sexkjøperen, hans motiver og bakgrunn. Det gjenspeiler seg både i journalistspråk og bildebruk, sier hun.

– Menns kjøp av sex normaliseres og legitimeres ved at mediedekningen ikke problematiserer sexkjøpet. At nordiske, velstående menn kjøper sex av fattige, desperate baltiske ungjenter, ser ikke ut til å være en "sak" for media. Hvorfor det er sånn, vil vi gjerne diskutere på kurset.

–  Når kjønnsmaktrelasjonen i prostitusjon og trafficking er fraværende i mediedekningen, virker det som utforståelig at så mange unge kvinner prostituerer seg og "lar seg" traffickere. Jentene framstår som endimensjonale ofre, som passive objekter uten egen vilje. Det er typisk at sjablonger som "sexslave" slås opp med krigstyper på forsidene når tema er trafficking av unge jenter. Her spilles det også på en kjent metafor fra pornografiens univers, mens trafficking faktisk handler om grov utnyttelse av mennesker, om alvorlige menneskerettighetsbrudd, understreker Lynggard.

Maktrelasjonen forsvinner

–  Hundretusenvis av unge kvinner blir traffickert og rekruttert til prostitusjon, men langt fra alle er slaver eller fysisk truet. Når de fleste er lurt og presset inn i sexindustrien, har det ofte sammenheng med en undertrykkende kjønnskultur, der unge jenter og kvinner blir sett på som en vare, som et salgsobjekt. Også jentene er lært opp til å se på seg selv som mindreverdige, til å tro at det eneste de har å tilby er sin egen kropp.

– Denne kjønnsmessige underordningen, sammen med fattigdom og mangel på muligheter for jenter, er avgjørende for at unge jenter griper sjansen til å komme vekk. Og det er også en form for tvang, påpeker Lynggard.

–  Underordningen blir synlig også i forhold til menn fra Norden.Intervjuundersøkelser blant nordiske menn viser at terskelen for å kjøpe sex fra en nordisk kvinne er langt høyere enn i forhold til kvinner fra Russland, Estland, Nigeria eller Thailand.

Dette er også et av funnene i den finske forskeren Anne-Maria Marttilas intervjuundersøkelse med finske menn som kjøper sex i Estland. Dette skal hun snakke om på kurset. Martilla ser finsk sexturisme til Tallin i sammenheng med annen forbrukerturisme til Estland og Russland. Tidlig på 1990-tallet var turister på handletur til landene i øst for å kjøpe brennevin og sigaretter.

– I dag er handlelisten utvidet, alt fra nye briller til sex etterspørres. Marttila mener at mennene som kjøper sex kan være anonyme og ansiktsløse når de er i landene i øst. Når prostitusjon omtales og diskuteres fokuseres det som regel på den kvinnelig prostituerte, eller snarere en forestilling om henne bygget på etniske og kjønnede stereotypier.

Usynligheten menn tilbys, reflekterer en maktposisjon, skriver Marttila i en artikkel i siste nummer av NIKK-magasin (1-2005). Hun skriver om hvordan følelsen av å gjøre noe forbudt og skittent er et viktig motiv hos enkelte av mennene. De forteller også om følelse av makt og overlegenhet i forhold til den prostituerte. Opphisselsen bygger på en objektivisering av "den andre", poengterer hun.

Professor Sven-Axel Månsson fra Malmö Högskola er Nordens fremste forsker på prostitusjon gjennom flere tiår. På journalistkurset vil også han, basert på en større svensk undersøkelse, fokusere på sexkjøperen og hans motiver.

Nøytralitet –  er det mulig?

Trine Lynggard mener idealet om objektivitet sitter dypt i journalistikken.

– De journalistiske konvensjonene nøytralitet og objektivitet står sterkt, og mange journalister ser det kanskje som et brudd på objektiviteten å vinkle på kjønn og maktforhold. Men dermed blir også analysen ufullstendig, det blir vanskelig å se årsak og virkning, sier Lynggard. som selv har jobbet med disse temaene som journalist.

– Journalistikken blir kvalitativt bedre når kjønnsperspektivet trekkes inn i analysen av prositusjon og trafficking. Profesjonell journalistikk handler jo nettopp om å gå i dybden, presentere analyser og avsløre de ansvarlige, poengterer hun.

Likheter og forskjeller i Norden

Likheter og forskjeller i de nordiske landenes syn på prostitusjon og trafficking er et tema på kurset. For vel er de nordiske landene enige om å bekjempe trafficking, men landene har til dels ulikt syn på prostitusjonen. Så er spørsmålet om ulike offisielle syn på prostitusjon reflekteres i måten dette omtales på i mediene og i journalistikkspråket. May-Len Skilbrei, fra Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo, vil på kurset legge fram en oversikt over de nordiske landenes offisielle politikk på dette området.

Pornografisering

– Feministisk medieforskning viser at det foregår en seksualisering eller kanskje pornografisering også av nyhetsjournalistikken. Det ser vi i dekningen av prostitusjon og trafficking, særlig i bilde- og tittelbruk. Et eksempel er når mobilprostitusjon, der utenlandske jenter fraktes fra sted til sted, blir til "sexturné" i en forsidetittel i Dagbladet.

– Så fallgruvene, mytene og fordommene er mange. Vi håper dette kurset kan bidra til å skape debatt og bevissthet om hvordan vi behandler dette tema på en journalistisk redelig måte. Mediene har et stort potensiale når det gjelder å avsløre og bekjempe kvinnehandel, men det krever kunnskap og innsikt i maktforhold på forskjellige plan, avslutter Trine Lynggard.

Les også:

Trine Lynggard: «De strømmer til Oslo for selge kroppen sin» Kjønn og makt i mediedekningen av prostitusjon og trafficking. I Erica Jahr (red): Kjønn og journalistikk i mediene. IJ-Forlaget 2004