Feminisme – et vestlig fenomen?

Bolivianske Eliza Quispe Chipana var denne uka i Oslo for å fortelle om sine erfaringer med likestillingsarbeid blant ungdom i hjemlandet. I anledning besøket arrangerte Senter for utvikling og miljø (SUM) og Studentene og akademikernes hjelpefond (SAIH) et debattmøte med tittelen Vestlig feminisme – relevant for kvinner fra sør?

Møter motstand fra de eldre

Gjennom tolken forteller Eliza Quispe Chipana tilhørerne at hun er den eneste jenta i sin familie som har fått lov til å ta utdanning. Ellers er dette godet forbeholdt gutter i det mannsdominerte samfunnet, hvor kvinnens plass tradisjonelt er i hjemmet. Nå jobber Chipana i en organisasjon som har som mål å gjøre kvinner bevisst på sine egne rettigheter.

– Organisasjonen min reiser blant annet rundt til skoler i Bolivia for å snakke om seksuelle og reproduktive rettigheter, forteller hun. Både unge jenter og gutter deltar i dette arbeidet. Men ikke alle setter like stor pris på organisasjonens innsats. - Noen eldre mennesker mener at vi ødelegger den tradisjonelle kulturen gjennom arbeidet vårt, forteller den unge aktivisten.

Tradisjonelt finnes det nemlig en forventning om at jenta skal være jomfru til hun gifter seg. Derfor oppleves organisasjonens informasjonsarbeid om seksuelle og reproduktive rettigheter som truende.

– Som et svar på denne motstanden har vi nå også begynt å arbeide med holdningsendring blant de eldre, forteller Chipana.

Det individuelle mot det kollektive

Programkoordinator for Bolivia i SAIH, Odd Kjetil Valen, deltar også i panelet. Han har gjennom mange år jobbet med kvinne- og urfolksproblematikk i det søramerikanske landet.

– I Bolivia trenger man ingen kurs i hersketeknikker for å se hvordan menn dominerer kvinner, slår Valen fast. Han forteller blant annet om drapstrusler mot kvinnelige politikere i kjølvannet av lokalvalgene i Bolivia nå nylig. Det er imidlertid vanskelig for bolivianske kvinner å benytte seg av feministiske strategier for å endre på situasjonen.

– I kvinneorganisasjonene finnes det en sterk bevissthet rundt feministiske spørsmål, men kvinnene kan ikke bruke feminismen som et redskap for å kommunisere med sitt eget samfunn, mener han. Årsaken ligger i samfunnets skepsis mot vestlig innflytelse og individualisering.

– Vestlig feminisme oppfattes av mange som å ha fokus på individet, mens den tradisjonelle urfolkskulturen verdsetter det kollektive. Dermed oppstår det en konflikt mellom urfolkskulturen og det vestlige. Urfolkskvinner som markerer seg for strekt som feminister, kan faktisk risikere å bli fratatt urfolksstatusen sin, opplyser Valen.

Tror på bevegelse innenfra

«FNs kvinnerettskonvensjon er et vestlig instrument som tar utgangspunkt i vestlige middelklassekvinners behov». Dette er et argument jusprofessor og paneldeltager Anne Hellum har hørt ofte. I mange år har hun jobbet med kvinnerett i et globalt perspektiv, blant annet i Afrika og i Pakistan. Hun kjenner seg igjen i fortellingene fra Bolivia. 

– Ofte kommer kritikken mot feminismen fra nasjonalistiske grupper, gjerne de samme gruppene som tidligere kjempet mot koloniherrene, forteller hun tilhørerne...

– Nasjonalistene oppfatter feministiske krav som vestlige, men ser ikke at det

patriarkalske samfunnet de lever i nå, ofte bunner i kolonitidas viktorianske forestillinger om kjønn. Kjønnsrollene som oppfattes som tradisjonelle, er i realiteten ofte en arv fra kolonitida, mener hun.

Hellum velger imidlertid å sette spørsmålstegn ved motsetningene

individualisme/ kollektivisme, vestlig/ikke-vestlig. Hun mener at globaliseringen har gjort skillelinjene mer uklare. - I Afrika har vi blant annet sett hvordan kvinnene har kjempet frem rettigheter til å arve landeiendom dersom ektemannen dør. Kampen for like arverettigheter viser tydelig at kampen for individuelle rettigheter ikke bare er et vestlig fenomen, men også en del av hverdagen til afrikanske kvinner, mener Hellum.

Flere spennende debatter i vente

Professor Anne Hellum er en av arrangørene bak konferansen Crossroads, som finner sted i Oslo 30. mai - 1. juni i år. Her skal kjønnsforskere, aktivister og representanter fra ulike organisasjoner møtes for å diskutere kjønnsrettferdighet på tvers av kulturer, religion og etnisitet.

– Under konferansen vil vi helt sikkert berøre temaer fra denne debatten, tror professoren. - Blant annet har vi en workshop om reproduktive rettigheter. I denne workshopen vil det bli lagt fram paper som tar opp forholdet mellom religion, kultur og reproduktive rettigheter. Et gjennomgående tema er hvordan religiøse konstruksjoner av kjønn slår igjennom overfor kvinners menneskerettigheter i både i islamske og katolske land. Et annet tema er håndteringen av omskjæring som menneskerettighetsbrudd og spørsmålet om det er mulig å arbeide med kulturen for å bekjempe denne skikken.

– Norge er en del av det globale samfunn, og - i alle fall til dels - et flerkulturelt samfunn, påpeker Anne Hellum.

– Det er vårt ansvar å sikre at alle kvinner i Norge har de samme rettighetene, uavhengig av hvilken gruppe de tilhører. For å gjøre dette til en realitet, må vi ha kunnskap om bakgrunnen til kvinner, påpeker forskeren. Hun kan fortelle at flere av deltagerne som kommer til Crossroads, har arbeidet mye med spørsmålet om hvordan menneskerettighetene kan realiseres for kvinner innen ulike religiøse og etniske grupper i ulike deler av verden.

– Vi har noe å lære av disse erfaringene når vi nå skal håndtere lignende utfordringer i Norge, mener Hellum.