Tora Ytterland Silseth har dybdeintervjuet to menn i masteroppgaven "Harde menn og myke kvinner - to menns kroppsforståelse". Teorier om kroppsforståelse handler oftest om kvinners forhold til egen kropp. En av de mest sentrale bøkene som har gitt ut på dette feltet i Norge er professor Jorunn Solheims bok "Den åpne kroppen". Solheim beskriver hvordan kroppen fungerer som en tekst hvor samtidens symboler innskrives. Hun mener det er vanskelig å forstå hva en kropp er uten symbolene vi bruker når vi snakker om den, og hvilke symboler som brukes reflekterer samfunnet vårt. Med andre ord kan vår kroppsforståelse fortelle oss mye om samfunnet rundt oss. Solheims utgangspunkt er å beskrive forståelsen av kvinnekroppen i samfunnet. Silseth ville undersøke om det var mulig å anvende Solheims teori på to menns utsagn og tanker om kropp.
Har menn åpne kropper?
Solheim mener det er en symbolsk åpenhet knyttet til kvinnekroppen. Den åpne kroppen, kaller Solheim det, og mener at denne åpenheten fører til at kvinner blir sett på som sårbare og at de ofte er mer sårbare for kommentarer om kropp og utseende.
– En åpen kropp handler om en manglende mulighet til å kunne beskytte seg ved å sette tydelige grenser i forhold til hva kroppen betyr for en selv og omverden. Det er stor forskjell på hvilken symbolverdi som ligger i en kvinnekropp i forhold til en mannskropp, sier Silseth, men hun understreker at hun ikke kan generalisere om menns kroppsforståelse siden hun bare har intervjuet to stykker.
Silseth ville se på hvilke symboler som de to unge mennene brukte når de snakket om sin egen kropp.
– Jeg ville fokusere på det symbolske med kroppen, for å kunne gå i dybden i mennenes kroppsforståelse. Hvert eneste sitat fra mennene var mettet med symboler, og de mest verdiladede kjønnede uttrykkene hos dem var fett og muskler. Fett og muskler er konkret materie, men er også ladet med verdier og kjønn sier hun.
– Fettet blir forstått som noe ekkelt hos informantene, samtidig som de mener at det er greit at jenter er rundere. Fettet blir med andre ord forstått som noe mykt og feminint. Muskler ble derimot sett på som maskulint og som positivt, sier hun. Hun forteller at begge informantene var opptatt av å trene.
– Den sentrale metaforen i mennenes kroppssnakk er motsetningen mellom hard og myk. Muskelbygging er en strategi informantene bruker for å bli sett på som maskuline og harde, sier Silseth. Med lukking av kroppen mener hun at kroppen fortolkes som sterkere og at den fysisk sett er sterkere.
– Hva er mennenes kroppsforståelse?
– Det var viktig for dem å ha kontroll over egen kropp og være sterke. Begge hadde opplevd at deres kroppslige grenser ble overskredet. Dette var en viktig del av deres kroppssosialisering. Den ene informanten hadde blitt erta, fordi han var tykk i barndommen, mens den andre hadde blitt utsatt for vold. Begge beskriver grenseoverskridelsene som grunner til at de begynte å trene og ville bli harde og sterke, sier Silseth.
Vanskelig kroppsprat
Silseth mener at det virket som om informantene ikke var vant til å snakke om forholdet til sin egen kropp.
– Begge mennene syntes det var rart å snakke om. De fortalte at hvis de snakket om kropp, var det ofte kvinners kropper de snakket om, sier hun. Silseth tror informantene knytter kroppsprat til noe feminint og at de var redde for å bli fremstilt som myke menn.
– Jeg tror noe av deres usikkerhet handler om den tradisjonelle mannsrollen. Den tradisjonelle mannen skal være tilbaketrukket og ikke snakke om privatlivet sitt. Og han skal i hvert fall ikke få sin identitet knyttet til det private og til kroppen sin, sier hun.
Den ene informanten hadde hatt spiseforstyrrelser i barndommen, som følge av at han hadde fått mange kommentarer om at han var tykk:
– Kanskje gutter med spiseforstyrrelser har mer åpne kropper enn andre gutter. Informanten fortalte at han identifiserte seg med kvinner da han hadde spiseforstyrrelser, sier Silseth, men understreker at hun ikke vil være med på å bygge opp om en myte om at menn med spiseforstyrrelser er feminine. Silseth mener det er et problem at menn med spiseforstyrrelser knyttes til det å være homofil eller feminin, fordi det kan gjøre det verre å snakke om problemene.
Menns biologi og kroppshistorie
Ifølge Solheim er de biologiske forskjellene sentrale i hvordan kjønnenes symbolverdi forklares, og Silseth får bekreftet dette:
– Det å være sterk, sterkere enn andre menn og spesielt sterkere enn andre kvinner var viktig for dem begge. De mente menn skulle være harde, mens kvinner skulle være myke. Samtidig mente de at menn hadde et naturlig anlegg for å bli sterkere enn kvinner, som de forsterket gjennom treningen, sier Silseth, men hun understreker at en trenet og hard kropp kanskje har blitt et felles ideal.
– Kvinners idealkropp handler også om å være hard og veltrenet, som er en effektiv måte å lukke en åpen kropp uavhengig om det er en kvinne eller mannskropp, sier hun. Silseth mener menns oppfattelse av sin egen kropp har endret seg i takt med hvordan samfunnet har endret seg.
– Mediafokuset på kropp og spiseforstyrrelser gjør at problemstillingen blir mer diskutert. Dette kan bidra til at menn begynner å snakke om problemer de har med forholdet seg til sin egen kropp, sier Silseth. Hun mener det er et paradoks at kvinners forhold til sin egen kropp blir stadig diskutert i mediene, noe som kan bidra til at kvinner også snakker mer om kroppen sin. Menn er mer skjerma for kroppseksponering og kroppsprat, men hvis de først har trøbbel blir det vanskelig å gripe fatt i det. Silseth håper at hennes masteroppgave bare er en start på et større fokus på menns kroppssosialisering, erfaringer og forståelse.
