Arkiv

Kjønnsdiskriminering eller rasisme? Ofte behandles kjønn og rase som to gjensidig utelukkende kategorier, mener professor Kimberlé Crenshaw. Selv er hun opptatt av hvordan ulike typer underordning knyttet til kjønn, klasse og rase, spiller sammen. I snart to tiår har hun jobbet med begrepet interseksjonalitet.

De ligger våkne om natta og bekymrer seg for hvordan det skal gå med familien og økonomien. Ulla-Britt Lilleaas har forsket på hjertesyke menn.

Er gutter i ferd med å bli samfunnets tapere? Hvilke gutter dreier det seg i så fall om, og på hvilke områder er jentene vinnere? Dette er spørsmål som ble berørt på en konferanse om ungdom, kjønn og likestilling nylig. Jørgen Lorentzen og Harriet Bjerrum Nielsen var blant innlederne, og de hadde begge råd om hvordan det videre arbeidet for likestilling bør foregå.

På 1950- og 60-tallet ble gutter med såkalte tilpasningsvansker sendt til Foldin verneskole for å skikke seg. Men hva var en skikkelig gutt slik institusjonen så det? I sitt doktorgradsarbeide har Nina Jon studert rapporter, elevjournaler og annet arkivmateriale, og analysert hvordan guttene på Foldin ble sett, møtt og forstått.

Vi ønsket oss et år der vi så verden fra en annen vinkel. Vi snurret på globusen og havnet i Øst-Afrika. Siri Lindstad rapporterer etter en måned i Moshi i Nord-Tanzania.

Når barnevernet etterlyser innsats fra far, er det for å sette grenser og gjøre "gutteting" med gutta; som dykkerkurs, klatring og skikjøring. Mor forventes ikke å drive med sånt. Solveig Sagatun har i sin doktoravhandling intervjuet ungdommer, foreldre og miljøarbeidere i barnevernet.

Myndighetene ønsker å få ofre for trafficking i tale. Men tausheten er en beskyttelse for mange av kvinnene, i forsøket på å starte et nytt liv. Gi dem informasjon og juridisk hjelp til å ta egne, kvalifiserte valg, er oppfordringen fra en gruppe norske og serbiske forskere, som har intervjuet ofre for trafficking i Serbia.

I disse dager går Brokeback Mountain, en historie om to unge mannlige cowboyer som forelsker seg i hverandre, sin seiersgang på kino. Hvor går skillet mellom vennskaplig kjærlighet og romantisk kjærlighet, og har man alltid vært like opptatt av et slikt skille? Ingunn Eriksen har skrevet hovedoppgave om vennskap mellom menn.

Norske kjønnsforskere har vunnet fram i hard konkurranse om forskningspenger fra EU. De skal forske på hvordan den moderne kvinnebevegelsen har vært med på å påvirke, utfordre og endre kvinner og menns deltakelse i samfunnslivet.

Maria Gripes bøker om Carolin fikk en ung og entusiastisk leserskare da de kom ut på 1980-tallet. Men de voksne kritikerne evnet ikke å se det grensesprengende i Carolins lek med kjønn, mener Kari Mathilde Hestad.

Hva har antakelser om kvinners kontra menns høyde med likestilling i akademia å gjøre? En hel del, mener den amerikanske professoren Virginia Valian.

Når alt føles ustabilt, blir det å kontrollere egen kropp og matinntak en måte å ta styring på. Hvis man lar være å spise, er det i alle fall en ting man kontrollerer. Dessuten blir man slank. Og slank er jo lik lykkelig. Karen Klovning og Siri Hoftun har intervjuet åtte unge jenter som har hatt anoreksi.

Hjelpeapparatet oppfatter ofte selvskadende kvinner som utydelige og hjelpeløse. Deres egen innsikt i og forståelse av selvskading blir ikke etterspurt. Anita Moe har intervjuet en gruppe kvinner om deres opplevelser av selvskading. For dette vant hun prisen for fremragende kvinne- og kjønnsforskning i 2005 ved Universitetet i Oslo.

Kristin Skjørten har undersøkt hvordan to norske aviser dekker drap og overgrep mot kvinner i saker der gjerningsmannen har en nær relasjon til kvinnen. Enkelte saker får mye omtale og utløser prinsipielle debatter, blant annet om ære. Andre saker får begrenset omtale under overskriften familietragedie.

Kroppens betydning i litteraturen står i fokus hos litteraturforskere ved Høgskolen i Agder. Unni Langås tar utgangspunkt i kroppen slik den omtales og framstilles i 1800-tallets norske litteratur, en periode preget av patriarkat og kjønn forstått som natur. Men diktere som Ibsen, Collett og Skram utfordrer sin samtids tankegang.

I Norge er sæddonasjon lov, men ikke eggdonasjon, til tross for at teknologi og medisin gjør det mulig. Hva er det med moderskapet som gjør eggdonasjon til en mulighet som ikke tas i bruk? Kristin Spilkers doktorgradsprosjekt utforsker blant annet dette spørsmålet.

Doktoravhandlingen til Cathrine Holsts tar for seg feministisk vitenskapsteori. Holst kritiserer noen varianter av feministisk vitenskapsteori, men forsvarer og bygger videre på andre varianter. Hennes viktigste anliggende er at alle, uavhengig av kjønn, må behandles som likeverdige deltakere i akademisk diskusjon.

Kvinnforsk ved Universitetet i Tromsø får ikke faglig leder nå. Det har universitetsstyret bestemt. Men rektor Jarle Aarbakke inviterer senteret til å komme tilbake til saken.

Anne Sæbø reiste fra Norge til USA for ti år siden. Nå er hun tilbake på forskeropphold. Hun reflekterer over likheter og forskjeller, og hvordan det amerikanske etterhvert også preger det norske; julepynten for eksempel.

I Manndalen i Nord-Troms står læstadianismen sterkt. Hvordan preger dette de i lokalbefolkningen som ikke tilhører den religiøse bevegelsen? Hvorfor praktiseres hjemmedåp fortsatt, mens juletrær, som før ble avvist, er på vei inn i alle stuer? Lisa Vangen har gjort feltarbeid og intervjuer i bygda.

Når mannen får jobb i Dubai, følger ektefelle og barn med. Men hva fyller norske kvinner hverdagen med når de reiser ut med mann og familie? Sosialantropolog Ingunn Skjerve har intervjuet disse kvinnene om blant annet sjømannskirka, shopping og selvstendighet.

I Soria Moria-erklæringen slår regjeringen fast at de vil starte et landsomfattende program for forskning på kvinnehelse. – Det er flott. Men jeg synes forskningsprogrammet også bør omfatte menns helse, sier Ulla-Britt Lilleaas.

Olje og gass har blitt mantraet for framtiden, ikke bare knyttet til Snøhvitprosjektet i Hammerfest, men i hele Finnmark. Antropolog Britt Kramvig frykter at man dermed glemmer de andre ubrukte ressursene fylket har, som for eksempel mange utdannete kvinner.

Ektefelledelt arbeidstid var et forskningsprosjekt som startet opp i 1969. 16 par delte lønn-, omsorg- og husarbeid. Sosiolog Margunn Bjørnholt har oppsøkt parene 30 år etter. Hvordan gikk det med deres likestillingsprosjekt?

I knallrød fotsid kjole, prinsessekrone og nagler priser Nemi julen og det nye året, på forsiden av årets julealbum. Er hun gothkulturens dronning eller en forkledd mainstream-babe? Høgskolelektor Anne Myrstad har studert Nemi nærmere.

‒ Noen mener det kan kjennes vanskelig å lese Virgina Woolf, fordi hun skriver slik at man identifiserer seg med den livsopplevelsen tekstene formidler, sier Anka Ryall. Selv er hun tilhenger av den typen leseopplevelser og vil gjerne dele dem med flere. I år har hun bidratt til ny bok på norsk med et utvalg tekster av Virgina Woolf: En uskrevet roman.

Kvinnelige fangstmenn på Svalbard. Jenter som skulker skolen, men slutter med det. Og en "Anne-dukke" i søpla. Vi kan møte alle i boka "Kvinnfolk på tvers". Den ble utgitt i 1992 av åtte stipendiater ved Universitetet i Tromsø. Har bøker som denne et liv etter døden?

Kvinners alkoholbruk har endret seg mye siden dengang Nilles rolle var å bremse på og kontrollere Jeppes drikking. Nå drikker Nille sammen med Jeppe. Kvinner og alkohol var tema da Forbundet mot rusgifts årlige fagdag gikk av stabelen.

Universitetet i Tromsø har hatt kvinne- og kjønnsforskning i tre tiår. Men først de siste ti årene har Kvinnforsk, Senter for kvinne- og kjønnsforskning, eksistert. 10-års jubilanten kjemper nå for å få sin egen faglige leder. Kanskje blir de bønnhørt.

Hvilke maskuline verdier vektlegger samiske fedre i oppdragelsen av sønnene sine? Else Målfrid Boine har forsket på hvordan historiske endringer i den samiske mannsrollen har påvirket verdioverføringer fra samiske fedre til sønner.