Arkiv

Kvinneandelen i politikken påvirker våre holdninger til kvinnelige politikere mer enn motsatt. Det hevder statsviter Johannes Bergh i en fersk doktoravhandling.

Trodde du heteronormativitet først og fremst var et problem for de skeive? Helt feil. Heteronormene begrenser og styrer oss alle sammen. Det hevder redaktørene av den ferske boka Når heteroseksualiteten må forklare seg.

Kan liberal seksualpraksis eksistere i et patriarkalsk samfunn? Ja, dette er situasjonen i dagens Russland, ifølge sosiologen Anna Temkina. Unge kvinners sexvaner endres raskt, men ellers er kjønnsrollene fortsatt tradisjonelle.

De bor alle i feminismens hus, men insisterer på hvert sitt rom. Og de setter ikke alltid pris på å treffe hverandre i korridoren heller. Slik beskriver Brigitte Huitfeldt Midttun forholdet mellom de ti feministiske superstjernene hun portretterer i boka Kvinnereisen. Møter med feminismens tenkere.

Fra livsfarlig motstandsarbeid og radikal kvinnekamp til barnefødsler og trangboddhet. KILDENs nye nettutstilling Uhørte stemmer gir deg uvanlige historier om vanlige kvinner – og omvendt. – Med disse fortellingene får vi dokumentert til nå ukjente sider både ved krigs- og kvinnehistorien, sier forsker Beatrice Halsaa.

Kinesernes nyvunne frihet handler først og fremst om friheten til å tjene penger og bli rik. Mange millioner mennesker mangler fortsatt friheten til å holde kjæresten i hånda på gata. Det forteller Øystein Ruud, som har forsket på homofile menns situasjon i OL-landet.

Norsk-pakistanske kvinner ser ut til å velge det lovsystemet som passer deres interesser best, når de velger mellom norsk og islamsk lov. Det sier Farhat Taj Andersen, som har undersøkt sju saker knyttet til ekteskap, skilsmisse og vold.

Verden blir bedre om flere jenter blir ingeniører. Det mener Camilla Schreiner, som forsker på sammenhengen mellom kjønn og valg av realfag.

Voldskriminelle menn, undertrykte slørkledde kvinner og mistilpassede barn og unge dominerer mange nordmenns forestillinger om norsksomaliere. Bak mediemyten har forsker Katrine Fangen funnet et mer nyansert bilde av Norges fjerde største innvandrerbefolkning.

Lauren Osen kom til Norge for å studere den nye loven om kjønnsbalanse i styrerommene, men har også fått bryne seg på nordmenns merkelige lunsjvaner!

Arthur-legenden sett fra kvinnenes side, gudinnedyrkelse og feministisk kamp mot framtidige patriarkalske skrekkvisjoner. I feministisk fantasy-litteratur snus både roller, verdier og fortellergrep på hodet.

Å realisere seg selv står fortsatt i motsetning til å være en ideell mor, skal vi dømme etter nyere norsk litteratur. Litteraturviter Line Fallan Sørensen har undersøkt hvordan moderskap framstilles i to familieromaner fra 2000.

Å kreve like rettigheter er ikke nok for å velte kjønnshierarkiet. Både feminister og kjønnsforskere har bruk for en teori om forskjell, sier filosof Ingeborg Owesen, som har skrevet doktorgrad om Luce Irigaray. I siste nummer av Tidsskrift for kjønnsforskning presenterer hun det hun kaller Irigarays kjønnsforskjellsfeminisme.

Hva kan historien om hvordan t-skjortene våre blir produsert – fra bomullsfrø til klesbutikken – fortelle oss om kjønn, fattigdom og sosial endring? En hel del, ifølge økonom Priti Ramamurthy. Forrige uke var hun i Tromsø og anbefalte feministisk varekjedeanalyse for å forstå hvordan globalisering endrer folks liv.

«Prostitusjon» er et vestlig begrep som ikke uten videre kan overføres til andre kulturer. Det hevder antropolog Turid Misje, som har studert kvinnelige bararbeidere i Tanzania.

I 30 år har hun forsket på kjønn, i halvparten av dem i en av norsk kjønnsforsknings topposisjoner. Men det er ikke kjønnspolitikk 60-årsjubilanten Harriet Bjerrum Nielsen brenner aller mest for.

Ristende rumper, homofobe hip hop-ere, styla syngedamer og hypermacho «kukkrock». Musikkvideoenes verden er full av klisjeer om kjønn, rase, klasse og seksualitet. Men utfordrende unntak finnes, ifølge musikkviter Marita Buanes.

Nigerianske kvinner i prostitusjon framstilles som ofre for svart magi. De strukturelle forholdene – den sviktende europeiske migrasjonspolitikken – faller bort fra debatten. Det hevder Synnøve Økland Jahnsen, som har undersøkt norske avisers dekning av nigerianske prostituerte.

Feminisme har fått en sentral rolle i Vestens imperialistiske prosjekt, hevder den kanadiske sosiologen Sherene Razack. I en fersk bok bruker hun den norske debatten som eksempel på at rasistiske argumenter framføres under dekke av feminisme.

Årets pris for fremragende bidrag til kjønnsforskningen ved Universitetet i Oslo gikk til kriminolog Anja Enger.

Hardt arbeid, dristige valg – og uhelbredelig sceneskrekk – har preget Beatrice Halsaas karriere.

Forklaringen på gutters skoleproblemer ligger hos skolen og samfunnet, ikke hos guttene. Det hevder pedagog May-Britt Revheim Brekke. Hun etterlyser mer kjønnsdebatt i skolen.

Unge menn søker bekreftelse gjennom å gi kvinnen orgasme heller enn gjennom selve erobringen. Dermed fremstår de som moderne samtidig som de beholder tradisjonelle maskulinitetskonstruksjoner, sier Sveinung Sandberg, stipendiat ved UiB.

Læstadianske jenter som kler seg usømmelig «egger kjødet», ifølge læren. Det kan føre både dem og gutta ut i fortapelsen. Med skjørtelengden kommuniserer jentene tilhørighet og avstand til menigheten, ifølge religionsviter Torjer Olsen.

Gutter blir skoletapere fordi skolen er for feminin, hevdes det ofte. Men er det å avvise skolen mer typisk for gutter enn for jenter? Nei, mener skoleforsker Selma Therese Lyng. Hun tror antiskoleholdninger handler mer om selvverd enn om maskulinitet og femininitet og advarer mot tiltak rettet spesielt mot gutter.

Det norske kravet om 40 prosent kvinner i styrene er unikt i verden. Hvordan gikk det til at et så radikalt likestillingstiltak ble innført i et kvoteringsuvillig næringsliv? Og attpåtil av en statsråd fra det kvoteringskritiske Høyre?

Svarte menn i Europa opplever mer rasisme fordi svart maskulinitet oppfattes som en trussel mot hvite menns hegemoni, sier antropologen Uli Linke, som gjestet Bergen denne måneden.

«Hvem koker kaffen og hvem forkynner ordet?» Det er tittelen på prosjektet til doktorgradsstipendiat Ottar M. Michaelsen. Han forsker på likestilling i menigheter på Sørlandet, og undersøker om maktstrukturene i kristenlivet endrer seg i takt med at samfunnet ellers blir mer likestilt.

Forskningsrådets programplan for kjønnsforskning for de neste fem årene er nå klar. – Vi ønsker oss mer teoretisk refleksjon, både om kjønn og om likestilling. Tverrfaglige prosjekter ønskes spesielt velkommen, sier leder for programstyret, professor Unni Langås.

– Hijabdebatten kan tyde på at seksualitet oppfattes som vår tids sentrale likestillingsspørsmål, mens økonomi tillegges mindre betydning. Det sier Berit Gullikstad, som har analysert den store norske mediedebatten i kjølvannet av Frankrikes hijabforbud i 2003/2004.