På kurs for å krangle bedre

– I dag er det tabu å være i et forhold hvor en ikke har vært forelsket, hevder Hilde Danielsen fra Rokkansenteret ved Universitetet i Bergen. Hun har forsket på det statlige samlivskurset ”Godt samliv” sammen med Wenche Mühleisen ved Universitetet i Stavanger og Kari Ludvigsen ved Rokkansenteret. Danielsen fortsetter:

– Det er også tabu å ikke ha sex. Frivillig fravær av seksualitet eller mangel på lyst blir i kursheftet sett som truende og et problem som bør bearbeides. Det står at sex er mer enn samleie og at lysten kan bli mindre etter at en har fått barn. Likevel er målet å komme i gang igjen.

Samlivskurs ble introdusert i Norge på slutten av 1980-tallet, og har de siste årene blitt stadig mer utbredte. Par som ønsker det kan gå på helge- eller ettermiddagskurs i nærmiljøet, dra på kurs til Roma, på kombinert fottur og samlivskurs i den norske fjellheimen, reise til Baroniet Rosendal eller dra på spahotell, forteller Danielsen. ”Godt samliv” er et av flere forebyggende og ikke-terapeutiske kurs, som retter seg mot velfungerende par.

Kurset kom i gang under Bondevik II-regjeringen, og skal i prinsippet tilbys alle par som får barn sammen for første gang. I praksis tilbys det i halvparten av alle landets kommuner.

Familie AS

Kjærligheten blir på kurset satt inn i en ramme av arbeid, mener Danielsen. Den kan fikses, formes og skapes.

– Det benyttes retorikk som er hentet fra arbeidslivet. Kommunikasjon kan struktureres. Det er tanker en kjenner igjen fra jobb og møter som her blir dratt inn i kjærlighetslivet. Åpen og klar kommunikasjon blir et mål, sier hun.

Kravet om god kommunikasjon setter samlivet under press, mener forskeren.

– Jeg, som har forsket på husmødre, sammenligner med kvinner som var hjemme på 1950-tallet. Da var en god mann en som var en god forsørger og som var snill mot barna. Normen om den gode samtalen er en norm som bør diskuteres. Det er blitt et krav at en skal oppleve nærhet. At en greier å fordele arbeidsoppgavene og at familielivet fungerer er ikke lenger tilstrekkelig. Å drive Familie AS er ikke bra nok, sier hun.

 Samtidig som forelskelse sees som nødvendig, er det også forutsatt at den forsvinner.

– At forelskelsen har vært der ligger til grunn for arbeidet med forholdet. Forelskelse er besettelse og lidenskap. Fokuset på kurset er idealet om det stabile, forpliktende, monogame forholdet. Det er et motto for kurset at en skal være kjærester også etter at en har blitt foreldre, sier forskeren.

Dyrking av småsnakk

 – Kursene består av en miks av foredrag med lysbilder og oppgaver som parene skal løse, forteller Danielsen.

– Mange blir lettet. De har sett for seg klisjéen om samlivskurset hvor en sitter i en ring og snakker om ”hvordan vi har det”. På kurset legges det til rette for at parene skal løse oppgavene i fred. De går gjerne inn i et eget rom, og det settes på musikk for at andre ikke skal høre hva en sier.

Oppgavene har fokus på forandring, kommunikasjon, konfliktløsning, glede og glød. Kurset varer åtte timer til sammen, og blir holdt én dag eller over to kvelder. Mellom seks og ti par deltar på hver av dem. I undersøkelsen har forskerne intervjuet deltakere. De har også deltatt på kurs, samt gjort analyser av kursmaterialet og den politiske debatten rundt samlivskurset.

 På kurset legges det vekt på emosjonell og intim kommunikasjon.

– Kommunikasjon framtrer som et lim i moderne forhold. En skal forstå hverandre riktig. Det er en dyrking av småsnakket og den gode samtale, sier Danielsen.

Fokuset på kommunikasjon gjelder for samfunnet ellers også, mener forskeren.

– Idealet for et godt menneske er et menneske som er god til å kommunisere, sier hun.

– Veldig mange ønsker å lære seg å krangle bedre. En blir på kurset rådet til å ta krangelen ut av opphetede situasjoner og inn i ordnede former. Kursdeltakerne blir rådet til å tenke seg om og finne fram til problemet før de skal løse det.

Harmonisk sex

På kurset får deltakerne trening i lytteteknikk. Parene skal følge regler for hvordan de snakker og lytter, og identifisere dårlige mønstre.

– En annen av oppgavene går ut på at en skal dele dagen opp i hvor mye alenetid og hvor mye partid en ønsker, forteller Danielsen.

Deltagerne blir bedt om å beskrive hva som tiltrakk dem ved partneren da de først møttes. Innenfor emnet seksualitet skal de diskutere hva som er viktigst for dem, nærhet, sex eller harmoni.

– Det fokuseres her på intimitet, og sex settes inn i en romantisk, harmonisk relasjon, sier Danielsen.

– Kvinnebevegelsen på 1970-tallet ytte motstand mot seksualitet som objektgjøring. Fokuset var det samme som på samlivskurset, hvor seksualitet knyttes til nærhet og likeverd. Senere er det flere feminister som har hentet fram igjen objektgjøring og distanse som noe som kan være en del av seksuell lyst og lek.

Stive kjønnskategorier

På samlivskursene råder en visjon om kjønnsnøytralitet og det tas for gitt at parene er og ønsker å være likestilte.

– I kursmaterialet tar en ikke opp forskjeller mellom kvinner og menn. Når det refereres til kjønnsforskjeller, skjer det implisitt, mener forskeren.

Hun hevder at kursene, som har krav om å både ha en mannlig og en kvinnelig kursholder, opererer med stive kjønnskategorier.

– Hvilken type kvinnelighet og hvilken type mannlighet er det de to kursholderne skal representere? spør hun, og fortsetter:

– At kursene ideelt sett skal ledes av en kvinne og en mann reflekterer en tankegang om at de skal representere hvert sitt kjønn. Samlivskursene baserer seg på kjønn som enten mannlig eller kvinnelig, en stiv forståelse hvor biologisk kjønn får avgjørende betydning.

Tause forskjeller

Mens en unngår å bruke kjønn som referanseramme i heftene som utgjør kursmaterialet, refereres det i større grad til kjønnsforskjeller av kurslederne, mener Danielsen.

– Det starter allerede når parene ønskes velkomne. Flere av lederne ønsket de mannlige deltakerne ekstra velkomne til kurset med referanse til forventingen om at kvinnen i forholdet har tatt initiativ til å gå dit. Slik konstruerer kurslederne menn og kvinner som ulike grupper alt ved starten av kurset, mener hun.

– På kursene drar en menn inn i et rom som har vært kvinnedominert. En er opptatt av at kurset skal appellere til både menn og kvinner, og spesielt at mennene skal føle seg hjemme.

I kursmaterialet vil en unngå å begrense kjønnskategoriene, mener forskeren. Det står blant annet at både kvinner og menn må huske viktigheten av seksuelt forspill.

– Hvis en mente at det ikke var forskjeller mellom kvinner og menn, hadde en ikke trengt å understreke og gjenta at rådene gjelder for begge. Jeg mener det indirekte refereres til en forestilling om at menn ikke er opptatt av forspill, og gjerne sløyfer det. Kjønnsforskjellene framstilles implisitt, sier Danielsen.

Skilsmissegaranti

Samlivskursene har opprinnelse i USA, og er basert på Prep-kursene, et amerikansk, lisensiert kursprodukt som Modum Bad driver i Norge. En forskjell mellom samlivskursene i USA og Norge er at de i USA er mer ekteskapsorienterte. Mens mottoet i Norge er ”Bevar det gode i forholdet”, er det i USA ”Fight for your marriage”.

– I USA benyttes det en krigsretorikk. Noen av de amerikanske kursene tilbyr skilsmissegaranti, mens det i Norge skal være legitimt å skille seg, sier Danielsen.

Det har i USA og andre land i Europa blitt gjort undersøkelser på om kursene minker antallet skilsmisser. Statistikken er ikke entydig.

– I USA drives kursene av private bedrifter og menigheter. I Norge subsidierer staten kurs for barnløse, mens par med barn ikke trenger å betale noe. Når et par har fått barn, synes staten det er legitimt å gripe inn. Begrunnelsen for kurset er at det er til barnets beste. Tanken er at seksualitet og intimitet kan planlegges. Det er hele idéen med kurset, sier hun.

Parene som har vært på kursene evaluerer dem positivt.

Ifølge Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet er ressurssterke par overrepresentert på kursene. Det er hovedsakelig heterofile, norske par som går på dem. Likekjønnspar nevnes i kursmaterialet, og blir dermed synliggjort, mens en ellers forutsetter at det er snakk om et forhold mellom en mann og en kvinne, mener Danielsen.

I framtiden ønsker en også å lage egne kurs for etniske og seksuelle minoriteter.