Arkiv

Kan passivitet, underkastelse og lidelse være uttrykk for feministisk motstand? Ja, det kan til og med fungere bedre enn tradisjonell frihetskamp, mener queerteoretikeren Judith Halberstam.

Når et barn kommer i statens varetekt er det ikke likegyldig om det er gutt eller jente. Samfunnet må beskyttes mot guttene, mens jentene må beskyttes mot samfunnet og mot seg selv.

Hun har i alle år kjempet for kvinnene aller nederst, de som trøster og bærer. Yrkeskarriere er ikke alt, mener hun. Men selv er professor Kari Wærness fortsatt i full jobb, fylte sytti år til tross.

Hun er mest kjent for Det annet kjønn. Likevel var drømmen om å bli en stor skjønnlitterær forfatter det som lå Simone de Beauvoirs hjerte nærmest.

Det er ti år siden bergenske kjønnsforskere fikk sitt eget senter. Denne uka er det jubileumsfeiring i to dager til ende.

Å synge fint eller å skrive bra låter er ikke nok. Skal man ha virkelig «kred» som musiker bør man ha vært med på hele produksjonsprosessen. Men hva skjer med hierarkiene i musikkbransjen når ny teknologi gjør at hvem som helst kan produsere musikk?

Utleie av mobiltelefoner har gitt ugandiske landsbykvinner en ny mulighet til å tjene egne penger og få et bedre liv. Men prisen «telefondamene» betaler er stempel som umoralske og dårlige kvinner.

Lovene for å beskytte deltidsansatte mot diskriminering er på plass. Det hjelper lite så lenge de ikke håndheves. Vi behøver sterkere sanksjoner mot kjønnsdiskriminering, sier jurist Helga Aune.

Barnehagegutter bråker og bygger lego, men tar seg gjerne en tur i dokkekroken også. Jentene holder seg til «jenteting». En ny rapport konkluderer med at barnehagene svikter rammeplanens likestillingsoppdrag.

Marcia Inhorn, som er professor II ved Universitetet i Bergen, gir her sitt syn på situasjonen for kvinner i akademia i Norge og USA. Hun oppfatter Norge som et kjønnsprogressivt land og er imponert over hvor privilegerte norske kvinnelige forskere er, sammenlignet med i andre land.

Artisten Ani DiFranco skriver tekster om voldtekt, misbruk og sin egen seksuelle legning. Slik står hun for en demokratisk, tredje bølge-feminisme, der det politiske og private går hånd i hånd, ifølge en fersk masteroppgave om den amerikanske protestsangeren. 

Tanken om universelle rettigheter sto sterkt i Norge i tida etter 1814, og reformviljen var stor. Hvorfor tok det likevel så lang tid før det skjedde noe med kvinners rettigheter?

Det står dårlig til med likestillingen på toppen i norske kommuner: 77 prosent av ordførerne er menn. – Skal vi ha kjønnsbalanse her, kommer vi neppe utenom en lovpålagt kvotering, konkluderer forskerne Ingrid Guldvik og Janneke van der Ros.

Flertallet av unge jenter velger bort realfag. Men ikke alle. Hva er det som driver jentene som velger disse guttedominerte fagene? Det vil Marianne Løken finne ut av.

Det sies ofte at transseksuelle er «født i feil kropp». Men må «den riktige kroppen» være enten en kvinnekropp eller en mannskropp?

Tradisjonelle kjønnsroller i familien stopper kvinnelige forskere på vei mot toppen. Det er konklusjonen på en omfattende undersøkelse blant forskere innen europeisk molekylær biologi.

«Nei, det var ingen single kvinner. Alle giftet seg på den tiden.» Det fikk historiker Amy Froide høre da hun begynte å lete etter single kvinner i 16- og 1700-tallets England. Hun fant imidlertid at inntil 20 prosent av datidens kvinner forble ugift livet igjennom.

Hvor mye av familiearbeidet menn gjør, avhenger av konas jobb og utdanning. Den antatt likestilte middelklassemannen gjør ikke nødvendigvis mer hjemme enn andre menn, og han leker heller med barna på gulvet enn å skure det.

En dramatisk økning i kvinners yrkesaktivitet til tross: Dagens unge kvinner får omtrent like mange barn som mødrene sine. Karrierekvinnen som velger bort barn eller utsetter barnefødsler til de er 40, er en mediemyte mer enn en utbredt realitet, ifølge SSB-forskerne Trude Lappegård og Turid Noack.

Omkring 20 prosent av dokumenterte ofre i Europas hekseprosesser var menn. – Derfor blir det helt feil å se dette som en kvinnejakt fra kirkas side, sier Lars Petter Marthinsen, som har skrevet masteroppgave om menn i norske trolldomsprosesser.

Som gjesteforsker i Sydney møtte Ane Marit Willmann velkjente forskere, reiste på prosjektturné og fant en teori om hvorfor nordmenn trives så godt i Australia.

Kvinner kan ikke lukeparkere og menn tenker bare på sex. Stereotypiene står sterkt når det spøkes med kjønn og sex i kjedeeposter. Hvorfor ler vi av det?

Gjør den norske definisjonen av kjønnslikestilling at noen grupper aldri kan bli definert som likestilte? Det er blant spørsmålene kjønnsforskerne i nettverkene EMMA-nord og FEMM stiller seg.

Islandsk kvinnebevegelse har ikke gitt opp håpet om en kjønnsrevolusjon i kjølvannet av krisen, forteller økonomen Lilja Mósesdóttir, som gjester Oslo i anledning kvinnedagen 8. mars.

Overklassebarn eier dyre ting, men mødrene går heller på spa enn å være sammen med barna. Arbeiderklassebarn løper rundt uten at noen passer på dem. Mens vi helt vanlige kvinner, vi er mødre på den riktige måten. Eller?

Kari Melby har for liten tålmodighet til å befatte seg med ren teori, men derimot stort overskudd til både forskningspolitikk og kjønnspolitisk historisk forskning. – Jeg føler meg ganske fremmed overfor den sutringen mange akademikere bedriver, sier hun.

Med bibelen i hånden verner norskafrikanske kvinner om en tradisjonell kvinnerolle. Men i kirken skaper kvinnene samtidig et sterkt fellesskap seg imellom. Det forteller Kristine Laundal, som har studert afrikanske pinsemenigheter i Oslo.

Historiene om urett må fortelles før det kan skje endringer. Henrik Ibsens Nora og Amalie Skrams Karen og Sjur Gabriel bidrar til nye perspektiver på dagens debatter om familierett og barnelovgivning, mener litteraturviter Bjarne Markussen.

En fersk rapport fra NIFU STEP viser at menn er i flertall innenfor kommersiell og næringsrettet forskning, og at kvinnelige forskere både samarbeider mindre internasjonalt og deltar mindre i fagfellevurderinger enn sine mannlige kolleger.

Internasjonalt prosjektsamarbeid er noe som oppmuntres og premieres. Men hvordan skal samarbeidet gjennomføres, når halvparten av prosjektets forskere sitter i Norge og den andre halvparten i en helt annen del av verden? Siri Gerrard, Lise Nordbrønd og Torunn Berger gir her en rapport fra en prosjektreise til Uganda.